– Frihetsforsøket krever fornyet tillit mellom KS og lærerne

I februar dro KS og flere representanter for regjeringen til Danmark for å se nærmere på frihetsforsøket. De lot seg inspirere og nå er regjeringen og KS i full gang med å planlegge et frihetsforsøk i Norge. Flere departementer er involvert i arbeidet.

Lærere ved Bjergmarkskolen i Danmark forteller at de opplever ny giv med kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver som følge av «frihetsforsøket».

Motivasjonen og entusiasmen for forsøket blant danske lærere og barnehagelærere vekket nysgjerrigheten til Utdanningsforbundets fylkeslag i Trøndelag. I begynnelsen av oktober dro fylkesstyret på besøk til København, Holbæk og Helsingør.

– Vi hadde lest om frikommuneforsøket i Danmark og visste at KS og flere norske politikere hadde reist dit tidligere i år. Vi ønsket å høre mer om de erfaringene Danmarks lærerforening har gjort seg og tok i tillegg kontakt med et par av forsøkskommunene og ba om å få besøke dem. Bakgrunnen er at regjeringen og KS nå planlegger et frikommuneforsøk i Norge, sier Røsvoll.

Han forteller at fylkesstyret fikk avtale om å møte Regitze Flannov i København. Hun er forkvinne i Undervisningsutvalget i Danmarks Lærerforening. Flannov fortalte om prosessen med å etablere frihetsforsøket i Danmark, om fagforeningens rolle og om hvor man står etter snart ett og halvt år.

– Vi avtalte også å møte lærer Camilla Holt og rektor Per Gjerrild ved Bjergmarkskolen i Holbæk, en av frikommunene på skoleområdet. Her fikk vi vite hvordan frikommuneforsøket arter seg praksis. Sånn det beskrives av lærerne, høres det jo tilforlatelig ut. Og erfaringene de har gjort seg er gode, sier Røsvoll.

– Ansatte må gis tillit

Han understreker at fylkesstyremedlemmene ble veldig godt mottatt på Bjergmarksskolen.

– Av lærer Camilla Holt fikk vi høre om hva de bruker friheten til; som morgenmatskafé, dannelsesdager, tolærersystem og kortere skoledager. Skoleleder Per Gjerrild fortalte hva han som leder har erfart fra sitt ståsted. Vårt inntrykk etter å ha hørt på dem, er positivt, sier Røsvoll.

I Helsingør, som er frikommune på barnehagefeltet, møtte fylkesstyret Dorte Ellegaard. Hun er barnehagepedagog og nestleder i BUPL Nordskjælland, en fagforening for pedagoger. Også i Helsingør er de fornøyde med å få delta i frikommuneforsøket, forteller Røsvoll.

– For oss var de to dagene i København, Holbæk og Helsingør veldig lærerike med et tett program. Vi ser mange likheter mellom Norge og Danmark på skole- og barnehagefeltet.

– Statsminister Mette Fredriksen har gitt klar beskjed til KL, kommuneadministrasjoner og lokale politikere om å ligge lavt. Hun vil finne ut hvordan skoler, barnehager og eldresorg blir dersom de ansatte får bestemme. Hva tror du er grunnen til at de får gode tilbakemeldinger i Danmark?

– Det er åpenbart viktig at de ansatte gis tillit. Det er de ansattes organisasjoner også opptatt av i Norge. Derfor har regjeringen lovet en tillitsreform. Men så langt kan vi ikke se at verken regjeringen eller KS har lagt opp til å vise de ansatte i skoler og barnehager den samme tilliten.

LES: Lærerne holdt utenfor i planlegging av frikommune-forsøk

– KS er styrt av politikere

Røsvoll sier at regjeringens planer om et norsk frihetsforsøk er bakgrunnen for fylkesstyrets besøk i Danmark. Men rett etter en lærerstreik som endte i tvungen lønnsnemd, ser han det som nærmest umulig å iverksette et frihetsforsøk i Norge, i samarbeid med KS og regjeringen.

– Lærerne har en arbeidsgiver som systematisk har snakket ned lærernes kompetanse, avfeid tallene i rapporten om lærernes lønnsutvikling og sådd tvil om tallet på ukvalifiserte lærere i skolen. Det skjer selv om et partssammensatt utvalg har dokumentert mindrelønnsutviklingen og Statistisk sentralbyrå står bak statistikken som viser tallet på ukvalifiserte lærere. Det er et dårlig utgangspunkt for samarbeid om et stort forsøksprosjekt, sier han og legger til:

– Dessuten dro KS og politikerne til Danmark, og etter det diskuterte de utformingen av frihetsforsøket, uten å ta med lærerorganisasjonene inn i planleggingsarbeidet. Det har Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, allerede pekt på, sier Røsvoll.

Røsvoll mener fylkesstyrets besøk til Danmark har gjort Utdanningsforbundet bedre rustet til å vite hva man bør passe på dersom regjeringen og KS har tenkt å iverksette et frihetsforsøk i Norge.

– Mette Fredriksen uttalte i våres, før det danske Foletingsvalget, at frihetsforsøket er så vellykket at hun vil utvide det til å gjelde alle Danmarks 98 kommuner. Hva tenker du om det?

– Vi har forsøkt å finne ut av hva som skjer i forhandlingene mellom regjeringen, KL og organisasjonene om utvidelse av forsøket. Men det har stoppet litt opp på bakgrunn av valget. Hva utfallet av forhandlingene blir, og hva KL vil her, kommer vi til å følge nøye med på, sier han.

Misfornøyd med planleggingen

Røsvoll er ikke fornøyd med den norske planleggingsfasen. I likhet med Steffen Handal lurer han på hvorfor lærerorganisasjonene har måttet lese om forsøksplanene i Kommunal Rapport i oktober.

– Statssekretær Gunn Marit Gjul i Kommunal– og distriktsdepartementet (KDD) sier regjeringen vil se tillitsreform og frihetsforsøket i sammenheng. Hva mener du om det?

– Regjeringen valgte å gripe inn i lærerorganisasjonenes streik med tvungen lønnsnemd. Samtidig sier de at de ikke vil blande seg inn forholdet mellom KS og lærerorganisasjonene. Men alle vet at KS er styrt av politikere. Derfor gir det ikke mening for våre medlemmer. Det blir umulig å lykkes med tillitsreform og frihetsforsøk dersom KS og regjeringen ikke viser en helt annen holdning til lærerne. Turen til Danmark viste oss at tillit og samarbeid må til for å lykkes med forsøket, sier han.

– Gjul sier partene naturligvis skal inviteres inn. Hva har du å si til det?

– Det virker som om regjeringen og KS har planer om å starte opp, kanskje allerede i januar 2023. Det er kort tid til. Hva er da grunnen til at vi ikke er kontaktet tidligere? Jeg mener regjeringen begynner i feil ende. Det første de burde gjort var å finne et tillitsnivå det er mulig å jobbe videre ut fra. Hvis ikke sitter vi igjen med en frykt for at regjeringen og KS vil bruke forsøket til innsparinger.

Gjul vil ikke kommentere forholdet mellom KS og lærerorganisasjonene. Det reagerer Røsvoll på:

– Jeg ser det som en generaltabbe å vise til at KS og lærerorganisasjonene må bære ansvaret for et godt partssamarbeid alene. Alle vet at KS er politikerstyrt. Når både regjeringen og KS brenner for frihetsforsøket, så råder jeg kunnskapsminister Tonje Brenna til å ta seg en lang prat med KS. Sammen må de bidra til at det blir et bedre tillitsforhold mellom KS og lærerorganisasjonene.

Kunne ikke skjedd i 2013

– Også i Danmark har lærerne hatt en opprivende konflikt med sin arbeidsgiver KL, i forbindelse med inngåelsen av en ny arbeidstidsavtale i 2013. Ser du noen paralleller her?

– Det gjør jeg absolutt. Som tillitsvalgt fulgte jeg nøye med på den konflikten og hadde mye kontakt med danske kolleger. Under vårt besøk i Danmark nå snakket vi en god del om dette. Danskenes erfaringer viser hva vi må vokte oss for. I Danmark sa de klart ifra til oss at et godt partssamarbeid i bunnen er avgjørende for å lykkes. De var klare på at de aldri kunne gjennomført frihetsforsøket hvis tillitsnivået hadde vært på samme nivå som i 2013.

Røsvoll mener KS må endre holdning både til lærerkompetanse og rekruttering.

– KS har snakket ned lærernes kompetanse over tid. Sammenhengen mellom dette og de lave søkertallene til lærerutdanningene kan da umulig ha gått inn. Dette må vi snakke om. I Hurdalsplattformen står det mye fint om fellesskolen. Den er en bærebjelke i vårt samfunn. Men når 193 av 300 plasser på lærerutdanningen ved Nord Universitet står tomme, så er vi i en alvorlig situasjon. KS må i tillegg erkjenne at lærernes lønnsutvikling har vært dårlig siden 2004.

– Men dette er ikke noe som lar seg løse fram mot januar 2023?

– Det er det ikke, men før vi kan iverksette et frihetsforsøk over hele landet, så må partene inn i en dialog om situasjonen og sørge for en felles forståelse. Heldigvis er både Venstre og SV nå på banen og vil ha lovformuleringer som gir elever rett på lærerutdannede lærere, sier han.