Lærerne holdt utenfor i planlegging av frikommune-forsøk

Detaljene i regjeringens tillitsreform og frikommuneforsøk er ikke klare ennå, men i Danmark forteller lærere ved Bjergmarkskolen at de opplever ny giv med kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver som følge av «frihetsforsøket».

For å se nærmere på det danske prosjektet, dro en gruppe politikere fra regjeringspartiene til Danmark i februar for å la seg inspirere. Blant dem som dro var statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), daværende kommunalminister, nå forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), samt flere politikere og KS.

Men ingen representanter fra lærerorganisasjonene var med på turen til Danmark. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal reagerer sterkt på dette.

Også Høyre har latt seg inspirere. Partitoppene besøkte Danmark i juni. Partiet fikk Stortinget til å be regjeringen utforme et frihetsforsøk i Norge da kommuneøkonomiproposisjonen ble behandlet.

I en Twitter-melding spør Handal om hvorfor han måtte lese i Kommunal Rapport at regjeringen vil starte frikommuneforsøk på nyåret: «Tillitsreform...Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) og KS har vært på tur til Danmark og antyder at ny organisering av skolehverdagen kan være en del av et frikommuneforsøk her hjemme. Har ikke hørt et ord om dette før jeg leser om det i Kommunal Rapport. Tillitvekkende...»

– Hva er bakgrunnen for din reaksjon?

– Jeg reagerte på at regjeringen og KS reiste til Danmark for å studere danske frikommuner, uten de profesjonsgruppene de hevder de vil gi større handlingsrom. Når målet med en tillitsreform er bedre medvirkning og større handlingsrom for profesjonsutøverne, blir det helt pussig å ikke sørge for en dialog med for eksempel lærerne, før man bestemmer seg for slike forsøk, sier Handal.

– Lærnerne skal med

Handal forventer å bli invitert inn i samarbeidet på nasjonalt nivå, tidlig nok til å kunne bidra til gode beslutninger.

– Vi har tillitsvalgte i hele landet, og våre medlemmer vil kunne bidra til at slike forsøk utvikles til beste for barn og elever. Det må skje ved å forankre endringene i profesjonsfellesskap i barnehager og skoler. Vi har også en viktig rolle som korrektiv mot dårlige beslutninger, sier han.

Utdanningsnytt har spurt statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal og distriktsdepartementet hvordan hun reagerer på twitter-meldingen fra Handal.

– Handal spør på twitter hvorfor han ikke har hørt at «ny organisering av skolehverdagen» kan bli en del av et norsk frikommuneforsøk før han leste om det i Kommunal rapport. Hva har du å si til det?

– Jeg ble informert om den twitter-meldingen. Men regjeringens mål om en tillitsreform er beskrevet i Hurdalsplattformen og regjeringens planer om et frikommuneforsøk ble blant annet kjent gjennom kommuneøkonomiproposisjonen. Utdanningsforbundet er også kjent med at regjeringen planlegger å iverksette et pilotprosjekt, og at kommuner skal få mulighet til å søke om å delta. Men så langt er vi bare i startfasen. Det er nok årsaken, sier Gjul.

Vil invitere partene

– Betyr det at partene vil bli invitert til å diskutere utformingen av det norske frihetsforsøket?

– Det er en selvfølge. Skal vi lykkes med tillitsreformen og pilotprosjektet må vi selvsagt involvere organisasjonene. På Utdanningsfeltet inkluderer det blant annet lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen, sier Gjul.

– Det danske frihetsforsøket legger opp til at kommuner kan få fravike lover og regler. Men dere har allerede signalisert at det norske frikommuneforsøket må forholde seg til gjeldende lover og regelverk. Hva er bakgrunnen for det?

– Bakgrunnen er at vi i Norge har en sterk rettighetslovgivning som regjeringen er opptatt av å sikre. Det kan handle om individuelle rettigheter, som for eksempel retten til spesialundervisning.

Samtidig er det andre deler av lov- og regelverket regjeringen ønsker å se nærmere på.

– Vi ønsker blant annet å se på om vi har for mye byråkrati og detaljregulering innen noen sektorer, noe som blant annet har blitt pekt på i rapportene som beskriver tidstyver i utdanningssektoren.

Ikke egne midler

I Danmark har lærerorganisasjonene vært bekymret for at bemanningsnormer fravikes og at forsøket kan lede til innsparinger, på tross av at statsminister Mette Fredriksen gjorde det klart at innsparinger ikke er hensikten.

– Hva med Norge?

– Pilotprosjektet er ikke ment som et innsparingstiltak. Målet er bedre kommunale tjenester. Da er vi åpne for å diskutere med partene og KS om det kan være andre måter å organisere for eksempel skolehverdagen på. Her kommer vi selvsagt til å lytte til forslag fra partene når vi skal finne ut hva det er ønskelig å teste ut, sier Gjul.

Les saken vår fra Danmark: Drømmeskole med kortere dager

Høyre fikk, i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni, gjennomslag i Stortinget for å pålegge regjeringen å komme tilbake med en detaljert plan for utformingen av frikommuneforsøket i forbindelse med statsbudsjettet.

– Er det satt av egne midler til frikommuneforsøket i statsbudsjettet?

– Nei, det er det ikke. Vi ser frikommuneforsøket i sammenheng med tillitsreformen og flere departementer er involvert i arbeidet med å forberede en pilot. Blant annet er flere avdelinger i KDD involvert. Statsforvalterne skal også involveres, sier Gjul.

Hun legger til at Kunnskapsdepartementet har en egen forsøkshjemmel for pedagogiske forsøk. Hvordan dette kan innpasses i «frikommuneforsøk» er blant de tingene vi ser nærmere på i utredningen. På Kunnskapsdepartementets budsjett er det satt av 10 millioner til tillitsreform.

– I Danmark har frihetsforsøket blant annet ført til kortere skoledager og mer bruk av tolærersystem. Er det noe dere ønsker at det åpnes for i Norge?

– Slike detaljer har vi ikke begynte å diskutere ennå, men den klare tilbakemeldingen fra de danske lærerne er at friheten gir mer motivasjon og kreativitet blant de ansatte og at elever opplever at de har mer ro og at de får mer faglig støtte fra lærerne med tolærersystemet som noen prøver ut.

Frie tøyler

Partene i lærerstreiken har nylig vært i en bitter konflikt om lønn, kvalifikasjoner og rekruttering. Den endte med at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemd.

– Hvordan skal regjeringen klare å gjennomføre en tillitsreform og et frikommuneforsøk med den isfronten som er mellom partene?

– Forholdet mellom KS og lærerorganisasjonene vil jeg ikke kommentere. Her er det partene selv som finne ut av hvordan de skal samarbeide videre. Det er partene som forhandler, sier Gjul.

– I Danmark omfatter frihetsforsøket de tre velferdsområdene skole, barnehage og eldreomsorg. Er det de samme områdene regjeringen kommer til å peke på i Norge?

– Det er naturlig at vi vurderer å inkludere disse tre områdene. Samtidig finnes det andre områder som vi også kan tenke oss å vurdere, som for eksempel renovasjon, barnevernet, hjemmetjenesten eller andre kommunale tjenester. Hvilke områder pilotprosjektet skal omfatte, ønsker vi nå ha en dialog med alle parter om, sier Gjul.

– Hva gjorde mest inntrykk på deg da dere besøkte Holbæk kommune som er frikommune på skoleområdet?

– Vi fikk vite at skolesektoren hadde fått frie tøyler til å avvike fra dagens lov- og regelverk, så vi hadde nok forventet noen radikale grep. I stedet opplevde vi at kommunen gikk forsiktig fram. De grepene de tok var små, men gjennomtenkte og basert på det lærere, elever og skoleledelsen hadde kommet fram til i fellesskap. Det førte til stor tillit fra dem rundt, fra foreldre og lokale politikere. For meg ble det et eksempel på tillitsreform i praksis, sier hun og legger til:

– Det ansatte etterlyser, også i Norge, er å få bruke fagligheten sin. Får vi til det, vil partssamarbeidet bli styrket. For regjeringen er det et viktig mål, sier hun.