Jobben som kontaktlærer kan ete deg med hud og hår. Samtidig er det helt nødvendig at den blir godt utført. Det krever både nok med tid og et solid lagarbeid.
Jobben som kontaktlærer er helt essensiell for å kunne gi hver enkelt elev en god nok oppfølging, både faglig og sosialt. Men i årenes løp er den blitt stadig mer arbeidskrevende.
Vi har fått et lovverk som i langt større grad sikrer elevene rett til et trygt og godt læringsmiljø. Og takk og pris for det. Dette krever imidlertid en langt tettere oppfølging fra dagens kontaktlærere enn det som var påkrevd for fordums klassestyrere og klasseforstandere, ikke minst når det gjelder krav til dokumentasjon og rapportering. Forventningen om at læreren skal være tilgjengelig nærmest til alle døgnets tider er også av relativt nyere dato. For en generasjon siden var det ytterst sjelden at elever løfta opp røret på fasttelefonen og slo nummeret til klassestyreren. Nå ventes det svar innen en halvtime, også ut i de sene kveldstimer.
Kontaktlærere forteller også om at mange foreldres innstilling til skolen er en helt annen enn før. Nå er det en utbredt oppfatning at de er brukere av en tjeneste som det forventes at deres barn får mest mulig ut av; og som en logisk forlengelse av dette krever de kontaktlæreren til regnskap. Dette trykket øker gjerne når de håpefulle begynner på ungdomsskolen; når elevene begynner å få karakterer og enda flere av fedrene kobler seg på for fullt.
Mer tid til oppgaven
Nå skal det nevnes at det ble tatt grep for å bedre forholdene for kontaktlærerne i arbeidstidsforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS i januar 2022. Kontaktlærere i grunnskolen med ansvar for 21 elever eller flere fikk i den nye arbeidstidsavtalen fordobla tida som er satt av til denne funksjonen fra én til to timer i uka. For kontaktlærere i videregående ble det imidlertid ingen tilsvarende avtalefesta økning.
Det er også mulig lokalt å avtale enda mer reduksjon i kontaktlærernes undervisningstid, slik at de får mer tid til ekstraarbeidet som følger med. I Skjervøy kommune i Troms har kontaktlærerne fått tre timer i uka til dette, som en del av kommunens strategi for å rekruttere og beholde flere lærere. Og lærerne Utdanningsnytt har snakka med, forteller om en betydelig forbedring. – Nå har vi tid til å drøfte elever, samarbeid og prosjekter. Ikke minst har vi mer tid til å følge opp elevene i samarbeidet mellom skole og hjem, forteller kontaktlærer Frode Langstrand.
Trenger flere på laget
Det er svært positivt når slike tiltak virker etter hensikten, og forhåpentligvis gir det en varig bedring for kontaktlærere både i Skjervøy og andre steder som bruker denne muligheten til å avtale mer tid til denne funksjonen.
Samtidig er det en fare for at selv med disse ekstratimene kan det bli for snaut, med både økende forventninger til kontaktlærerjobben fra alle kanter og med elever som på flere måter er mer krevende enn før. Derfor er det kanskje vel så viktig å rette oppmerksomheten mot å styrke laget rundt kontaktlærerne. For kontaktlærerne kan ikke alene ta hele jobben med å sørge for at elevene har det godt på skolen.
Det trengs blant anna flere miljøarbeidere som elever kan snakke med om ting som tynger dem. For mange elever vil dette kanskje senke terskelen og forkorte ventetida for å kunne ta en slik prat. Og det kan også være temaer som eleven ikke synes er like greit å snakke med læreren om, ikke minst hvis læreren oppfattes som en del av problemet. En godt utbygd skolehelsetjeneste kan også fungere som en viktig avlaster og medspiller for kontaktlærerne, selvsagt innenfor rammene av taushetsplikten.
Mulighet for bedre oppfølging
Dette vil gi kontaktlærerne mulighet til å konsentrere seg mer om å legge best mulig til rette for elevenes opplæringstilbud, i samarbeid med faglærerne. Det vil gi mer tid også til å følge opp det viktige samarbeidet med foresatte. Å legge best mulig til rette for at elevene kan oppleve mestring og utvikling, både faglig og personlig.
Dessverre er det mange barn og unge som har det vanskelig og trenger ekstra hjelp. Ikke så rent sjelden er det skolene og kontaktlærerne som som fanger opp problemene, og dermed også har mulighet til å finne veier gjennom hjelpeapparatet. Kontaktlærere skal i mange tilfeller ha mye av æren for at elever fikk hjelp da de trengte den mest.
Men kontaktlærere kan ikke gjøre denne jobben alene. Det må være flere på laget. Å skaffe flere ulike fagpersoner i skolene som drar i samme retning, er derfor kanskje den beste måten vi kan legge rette for at den krevende jobben til kontaktlærerne blir mer overkommelig. Og at oppfølgingen elevene får, både faglig og sosialt, kan bli enda bedre enn i dag.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.