Jobben som kontaktlærer kan ete deg med hud og hår. Samtidig er det helt nødvendig at den blir godt utført. Det krever både nok med tid og et solid lagarbeid.
Jobben som kontaktlærer er helt essensiell for å
kunne gi hver enkelt elev en god nok oppfølging, både faglig og sosialt. Men i
årenes løp er den blitt stadig mer arbeidskrevende.
Vi har fått et
lovverk som i langt større grad sikrer elevene rett til et trygt og godt
læringsmiljø. Og takk og pris for det. Dette krever imidlertid en langt tettere
oppfølging fra dagens kontaktlærere enn det som var påkrevd for fordums
klassestyrere og klasseforstandere, ikke minst når det gjelder krav til dokumentasjon og rapportering. Forventningen om at læreren skal være
tilgjengelig nærmest til alle døgnets tider er også av relativt nyere dato. For
en generasjon siden var det ytterst sjelden at elever løfta opp røret på
fasttelefonen og slo nummeret til klassestyreren. Nå ventes det svar innen en
halvtime, også ut i de sene kveldstimer.
Kontaktlærere forteller også om at mange foreldres innstilling til skolen er en helt annen
enn før. Nå er det en utbredt oppfatning at de er brukere av en tjeneste som
det forventes at deres barn får mest mulig ut av; og som en logisk forlengelse
av dette krever de kontaktlæreren til regnskap. Dette trykket øker gjerne når
de håpefulle begynner på ungdomsskolen; når elevene begynner å få karakterer og
enda flere av fedrene kobler seg på for fullt.
Mer tid til oppgaven
Nå skal det nevnes
at det ble tatt grep for å bedre forholdene for kontaktlærerne i
arbeidstidsforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS i januar 2022. Kontaktlærere
i grunnskolen med ansvar for 21 elever eller flere fikk i den nye arbeidstidsavtalen fordobla tida som er
satt av til denne funksjonen fra én til to timer i uka. For kontaktlærere i
videregående ble det imidlertid ingen tilsvarende avtalefesta økning.
Det er også mulig
lokalt å avtale enda mer reduksjon i kontaktlærernes undervisningstid, slik at
de får mer tid til ekstraarbeidet som følger med. I Skjervøy kommune i Troms
har kontaktlærerne fått tre timer i uka til dette, som en del av kommunens
strategi for å rekruttere og beholde flere lærere. Og lærerne Utdanningsnytt
har snakka med, forteller om en betydelig forbedring. – Nå har vi tid til å
drøfte elever, samarbeid og prosjekter. Ikke minst har vi mer tid til å følge
opp elevene i samarbeidet mellom skole og hjem, forteller kontaktlærer Frode
Langstrand.
Trenger flere på
laget
Det er svært
positivt når slike tiltak virker etter hensikten, og forhåpentligvis gir det en
varig bedring for kontaktlærere både i Skjervøy og andre steder som bruker
denne muligheten til å avtale mer tid til denne funksjonen.
Samtidig er det en
fare for at selv med disse ekstratimene kan det bli for snaut, med både økende
forventninger til kontaktlærerjobben fra alle kanter og med elever som på flere
måter er mer krevende enn før. Derfor er det kanskje vel så viktig å rette
oppmerksomheten mot å styrke laget rundt kontaktlærerne. For kontaktlærerne kan
ikke alene ta hele jobben med å sørge for at elevene har det godt på skolen.
Det trengs blant anna flere miljøarbeidere som elever kan snakke med om ting
som tynger dem. For mange elever vil dette kanskje senke terskelen og forkorte
ventetida for å kunne ta en slik prat. Og det kan også være temaer som eleven
ikke synes er like greit å snakke med læreren om, ikke minst hvis læreren oppfattes
som en del av problemet. En godt utbygd skolehelsetjeneste kan også fungere som
en viktig avlaster og medspiller for kontaktlærerne, selvsagt innenfor rammene
av taushetsplikten.
Mulighet for bedre
oppfølging
Dette vil gi kontaktlærerne
mulighet til å konsentrere seg mer om å legge best mulig til rette for elevenes
opplæringstilbud, i samarbeid med faglærerne. Det vil gi mer tid også til å
følge opp det viktige samarbeidet med foresatte. Å legge best mulig til rette
for at elevene kan oppleve mestring og utvikling, både faglig og personlig.
Dessverre er det
mange barn og unge som har det vanskelig og trenger ekstra hjelp. Ikke så rent sjelden er det skolene og kontaktlærerne som som fanger opp problemene,
og dermed også har mulighet til å finne veier gjennom hjelpeapparatet. Kontaktlærere
skal i mange tilfeller ha mye av æren for at elever fikk hjelp da de trengte
den mest.
Men kontaktlærere
kan ikke gjøre denne jobben alene. Det må være flere på laget. Å skaffe flere
ulike fagpersoner i skolene som drar i samme retning, er derfor kanskje den
beste måten vi kan legge rette for at den krevende jobben til kontaktlærerne blir
mer overkommelig. Og at oppfølgingen elevene får, både faglig og sosialt, kan
bli enda bedre enn i dag.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.