Elever ved Emma Villegas skole i Bogota i Colombia er tilbake på skolen etter lang tids nedstengning.

En hel generasjon barn er blitt rammet av stengte skoler

Stengte skoler har fratatt flere hundre millioner barn helt grunnleggende utdanning under pandemien, konstaterer FNs barnefond (Unicef).

Publisert

Minst 616 millioner barn verden over er fortsatt rammet av helt eller delvis nedstengte skoler, og i mange land har barna også mistet de eneste regelmessige måltidene de har fått, slår Unicef fast.

FN-organisasjonen anslår at minst 370 millioner barn verden over har mistet de regelmessige skolemåltidene under pandemien, med de alvorlige følger dette kan få for utviklingen deres.

Foruten å frata barn muligheten til å lære helt grunnleggende ting, har de stengte skolene også påvirket den psykiske helsen, medført økt risiko for overgrep, barneekteskap og barnearbeid, påpekes det i rapporten.

Uoverstigelig tap

– Vi er ganske enkelt vitne til et nesten uoverstigelig tap når det gjelder skolegang for barn, sier Unicefs utdanningssjef Robert Jenkins.

– Gjenåpning av skoler er ikke nok, det trengs intensiv støtte for å gjøre opp for tapt utdanning, sier han.

FN har tidligere slått fast at koronapandemien har satt utdanning 20 år tilbake, og Unicef kaller pandemien «den største globale krisen for barn» i organisasjonens 75 år lange historie.

– Den globale responsen har til nå vært svært ulik og for liten. Verden står ved et veiskille. Tiltakene vi nå setter inn vil være avgjørende for barns velferd og rettigheter i mange år framover, konstaterte Unicef nylig.

Generasjonskatastrofe

Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer er også dypt bekymret over hvilke følger nedstengte skoler får for barns framtid.

Dette er en varslet generasjonskatastrofe.

– Dette er en varslet generasjonskatastrofe, sier hun til NTB.

– Vi advarte mot konsekvensene av stengte skoler fordi vi fra tidligere kriser med skolestengninger visste hva konsekvensene ville bli: Dårlig læringsutbytte, frafall, flere tenåringsgraviditeter og barneekteskap. Nå er vi der, og dette er ikke problemer som går over når smitten flater ut, sier Aarak.

– Nå trengs det et helhetlig løft der vi setter ungene først, understreker hun.

Leseferdigheter

Skolene i Uganda gjenåpnet nylig etter å ha vært helt eller delvis nedstengt i 83 uker, ifølge FN lenger enn i noe annet land i verden.

10 millioner skolebarn mistet verdifull undervisning, og de færreste av dem fikk tilbud om hjemmeundervisning mens skolen var stengt. Myndighetenes løsning har vært å kutte i læreplanen med de følger dette får når elevene fortsetter på et høyere klassetrinn.

Stengte skoler i lavinntektsland har resultert i at opptil 70 prosent av tiåringene nå ikke er i stand til å lese enkle tekster, mot 53 prosent før pandemien, har undersøkelser vist.

I et land som Etiopia har barna under pandemien bare lært 30–40 prosent av den matten de vanligvis lærer i løpet av normale skoleår, anslår Unicef.

– For mange er utdanning veien ut av fattigdom, så om dette ikke rettes opp, står vi overfor konsekvenser som vil påvirke ikke bare dagens barn, men hele samfunnet i generasjoner, sier Aarak.

Også i rike land som USA har pandemien resultert i tapt læring, noe som er påvist i flere delstater, blant dem Texas, California og Maryland.

Dropper ut

Helt eller delvis nedstengte skoler har også fått mange barn til å droppe ut for godt. Bare i Sør-Afrika var det mellom 400.000 og 500.000 elever som ikke vendte tilbake da skolene gjenåpnet.

Redd Barna frykter at stengte skoler særlig rammer jenter, flyktninger og barn med funksjonsnedsettelser.

– Vi vet av erfaring at barn som ikke går på skole, ikke bare mister muligheten til å lære, men de er også mer sårbare for barnearbeid, barneekteskap og å bli gravide i altfor ung alder, konstaterte generalsekretær Birgitte Lange nylig.

– Og jo lenger et barn er ute av skolesystemet, jo større er sjansen for at han eller hun aldri returnerer til skolebenken, påpekte hun.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS