Lærermobbing kan gi alvorlige langtidseffekter
– Lærere har en plikt til å bry seg om alle elever, uavhengig om de liker dem eller ikke, sier forsker Kari Stamsland Gusfre.
Publisert
Sist oppdatert
– Det å bli utsatt for lærermobbing kan ha negativ innvirkning på barns fysiske og psykiske helse, sier universitetslektor Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
Utdanningsnytt har den siste tiden satt søkelyset på hendelser der elever er blitt mobbet eller krenket, fysisk eller psykisk av en ansatt ved skolen. En kunnskapsoversikt hvor 38 studier av lærermobbing er samlet, viser at barn som krenkes av en lærer kan få dårligere selvfølelse, faglig utbytte og opplever mindre tilhørighet på skolen.
Les også: Professor: – Voksne som krenker, gjør barn sårbare
– Basert på eksisterende kunnskap om mobbing mellom elever, vet vi mye om hvor alvorlige konsekvenser mobbing har for elevenes helse, trivsel og læring. Det er sannsynlig at konsekvensene er vel så alvorlige dersom det er noen voksne som utsetter dem for krenkelser, sier Gusfre.
Også langtidseffektene av lærermobbing ser ut til å være alvorlige.
– Det å bli mobbet av en lærer påvirker deltakelse i utdanning og arbeidsliv negativt. Også opplevelsen av god livskvalitet i voksen alder blir dårligere, sier Gusfre.
– Forskningen viser også at dersom elevene ikke får hjelp i en slik vanskelig situasjon, vil skadevirkningene kunne øke i omfang og intensitet.
Les også: Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen
Mange føler seg mislikt av læreren
Ifølge opplæringsloven har alle barn rett på et trygt og godt skolemiljø. I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.
I 87 av klagene kom det fram at elevene følte seg mislikt av læreren, det viser en oversikt Utdanning har laget.
Forsker Kari Stamland Gusfre mener det er mange grunner til at elever ikke føler seg likt.
– Det er viktig at læreren får eleven til å føle seg som en betydningsfull og likeverdig del av fellesskapet. Det å føle seg likt eller mislikt er elevens subjektive opplevelse av hvordan læreren viser omsorg og interesse for eleven som person, sier hun.
At en elev føler seg mislikt trenger imidlertid ikke alltid ha noe med lærerens oppførsel å gjøre. Gusfre understreker at elevens opplevelse også påvirkes av andre faktorer.
– Barn og unge som har dårlige erfaringer med omsorg fra voksne vil vanskeligere tro på at læreren liker dem, sier Gusfre.
Les også: UDF: Overrasket over at det ikke er flere mobbeklager fra elever
– Må bry seg om, selv om man ikke liker
Gusfre mener det at det å like eller mislike ikke er det viktigste.
– Lærere har en plikt til å bry seg om alle barn og unge, uavhengig om de liker dem eller ikke, sier hun.
Hun mener dette er noe av det viktigste lærerne gjør i jobben sin.
– Kjerneoppgaven er å sørge for at alle elever opplever seg verdsatt for den de er, og etablere tilhørighet til det sosiale og faglige fellesskapet. Forskning fra Læringsmiljøsenteret viser at elever som opplever mobbing kan utvikle skolevegring, sier Gusfre.
– Det kan være å vise interesse for hver enkelt elev gjennom å spørre og snakke om ting eleven er opptatt av.
Det er forsket lite på lærermobbing her i landet, men i en studie av elevmobbing fant forskeren noe bekymringsfullt:
– Vi fant at det å bli utsatt for mobbing fra lærere, eller andre ansatte gir en betydelig økt risiko for å bli utsatt for mobbing fra medelever. Enkelte elever opplever altså å bli mobbet både av læreren og av medelever, sier Kari Stamland Gusfre.
