Kravet om mastergrad for å ta PPU bør fjernes

Vi har bak oss en streik som demonstrerer at KS for det første ikke anerkjenner at vi har manko på kvalifisert arbeidskraft i skolen. Når de da er tilfreds med mengden på kvalifisert arbeidskraft, viser de i neste omgang at de ikke vil gjøre grep for å få opp mengden lærere i skolen, og når de vil prise de mest kompetente og erfarne aller lavest, viser de at de heller ikke er særlig engasjert i å holde på dem som er der.

Å ikke imøtekomme moderate lønnskrav viser en sjokkerende likegyldighet for hele Skole-Norge: Så lenge det er en merutgift, lar de det skure. Om en bedriftsleder i det private næringsliv hadde vist en lignende laissez faire-holdning, hadde det ikke gått lenge. Arbeidsstokken er bedriftens viktigste verdi, og hvordan man steller med den, betyr alt for det som kommer ut i mottakerenden: for oss lærere er det elevene, arvesølvet, fremtiden.

Utdanningsforbundet vil ha et lovverk og en praksis som er tydeligere på hva en lærer er, en eksklusiv definisjon som gir en minstegaranti for kvalitet. Minstegarantien er at man har en utdannelse med relevante skolefag og en pedagogisk utdannelse. KS er «generøse» med det pedagogiske, for dem er ikke det så nøye, så lenge man fyller kompetansekravene i det enkelte fag. De lever også godt med unntaksbestemmelser som gjør at skoler som sliter med rekruttering, kan bruke ufaglærte i vikariater. Det gjør at unge mennesker med bare videregående kan ha fag- og oppfølgingsansvar for elever som er bare noen få år yngre enn dem selv.

For å bøte på lærermangelen har det vært mye snakk om en «reservestyrke» av lærere, mennesker med lærerutdanning som er i andre yrker enn å være lærer. Det blir ofte brukt et tall mellom 30- og 40.000, selv om arbeidsgiver og lærerorganisasjonene heller ikke blir enige om nøyaktig hvor mange dette dreier seg om. Noen kunne man kanskje fått loset over i klasserommet av disse med de rette insentiver, men det er en mangeartet gjeng. Noen har gamle utdanninger, noen har kort tid igjen av arbeidslivet, noen har det faktisk knall der de er, og noen vil vi kanskje slett ikke ha i klasserommet.

Les også: Jeg opplever ikke at læreryrket har lav status

Med en reell tillitsreform der vi reetablerer fokuset på meningsfull undervisning og roer oss med testing og dokumentasjonsregimet, i tillegg til en lønnsutvikling som viser at det blir satset på lærerne, ville vi komme et stykke på vei.

I tillegg er det en kategori som faller utenfor når vi snakker om reservestyrken. Det er de som har universitetsutdannelse med ett eller flere fag som er relevante for undervisning i skolen, men som ikke har master/hovedfag og mangler praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Selv med en aldri så god cand.mag.- eller bachelorgrad har du med dagens regelverk ikke mulighet til å ta PPU, du må nemlig ha en mastergrad for å komme inn på dette studiet.

En med cand.mag. eller bachelorgrad må altså gjennom tre år med heltidsstudier for å kunne undervise. Dette kravet bør fjernes, og vi bør få tilbake de gamle kravene, der man måtte ha to undervisningsfag for å kunne ta PPU. Statistikken for uteksaminering av studenter med PPU er deprimerende lesning, Khrono melder at «13 av 18 universiteter og høgskoler leverer ikke det som er krevd av dem innen praktisk-pedagogisk utdanning»

Pinar Heggernes ved UiB sier i Khrono sitt innlegg: «Fra og med opptaket til 2019 ble det innført et nasjonalt krav om mastergrad for opptak til PPU-utdanningen. Det førte til et langt dårligere rekrutteringsgrunnlag. Både søkertallene og antallet studenter som var kvalifisert og møtte til studiene ble kraftig redusert. I 2018 hadde PPU-utdanningen nesten 1100 søkere, mens det året etterpå falt til ca. 330. Med andre ord en nedgang på 70 prosent fra et år til et annet.»

Jeg er for en masterutdanning for lærere, herregud, den er jo bare halvåret lengre enn den gamle cand.mag. Det skulle bare mangle. Jeg er også for en PPU som kan gi en slags enhetlig kunnskapsbase for både elevsyn og læringssyn på tvers av faggrenser, for den viktige lærerandelen som kommer fra universitetet. Uten PPU ville universitetsutdannede lærere i verste fall bli bare selvstendige satellitter som svevde rundt i klasserommet mens de kikket på seg selv i speilet. Det jeg er imot, er at vi skal konstruere nåløyer som gjør veien til klasserommet unødig kronglete for utmerket fagkompetanse. Vi må gjøre de nesten-kompetente kompetente på smartest og enklest mulig måte, og vi må ha flere med universitetsbakgrunn ut i klasserommene.

Masterkravet for PPU har blitt den nye normalen, men det er helt ulogisk å holde på det, når læreryrket lekker hjerne- og hjertekraft i alle ender; færre vil bli lærere, og flere slutter før tiden. Nå må vi begynne å tette hullene og få skuta til å flyte. Vi flyter lavt i sjøen nå.