De siste årene har prøven vært konsentrert om algebra. Målet er å styrke studentenes kompetanse, og på sikt også elevenes. Norske elever har nemlig prestert dårlig på algebraisk forståelse i internasjonale undersøkelser.

Miriam syns det hviler et ekstra ansvar på utdanningsinstitusjonene når de vet at dette er noe særskilt mange studenter sliter med.

– Jeg har spurt NLA Høgskolen flere ganger om de kan gi ekstra hjelp, men svaret har vært at de ikke har kapasitet eller økonomi til det.

Prøven måler ikke bare hvor god man er i matematikk, men også hvordan man bryter ned et mattestykke og forklarer det til elevene.

Ellef Fange Gjelstad er høgskolelektor i matematikk ved lærerutdanningen til NLA og ansvarlig for kurset som leder frem mot nasjonal deleksamen på skolen. Han sier til Utdanning at han ikke kan kommentere enkeltsaker. Men på generelt grunnlag mener han at de gir god støtte til elever i forkant av eksamen.

– Vi jobber aktivt med dette og tester stadig nye metoder – også i inneværende semester.

Han trekker frem at NLA er en liten skole, og dermed har god undervisningstid, og at de har produsert læremidler til faget som også brukes av andre institusjoner. I tillegg fremhever Gjelstad at de har en ekstra «forkunnskapstest» før eksamen.

Miriam ser for seg å jobbe på småtrinnet. Hun har lang erfaring som både svømmelærer og frivillig i kirken under barnearrangementer. Hun vokste opp i California, med norsk mor og amerikansk far og tre søsken.

Som 18-åring flyttet hun alene til Oslo for å begynne på Rønningen folkehøyskole. Der fikk hun seg skeive venner for første gang og lærte om farene med global oppvarming.

– Året ble ikke lett, men jeg hadde enorm personlig vekst. Alle meningene mine og min forståelse av verden endret seg eller ble utfordret.

Etter folkehøgskolen dro hun tilbake til USA, men innså fort at hun var blitt forelsket i Norge.

Hun hadde ett mål: dra tilbake for å bli lærer.

Da måtte hun lære seg å skrive og lese norsk først. Men dét skulle vise seg å bli hennes minste problem. Siden amerikansk videregående skole ikke tilsvarer det norske systemet, måtte Miriam ta opp flere fag som privatist. Prosessen tok to år.

Da Miriam endelig kom inn på lærerutdanningen i 2020, var det midt under koronapandemien.

– Det ble en veldig tøff start, men jeg hadde jobba så hardt for å komme inn. Og jeg kunne ikke se for meg å gjøre noe annet.

Allerede førsteåret fikk Miriam vite at hun måtte bestå den nasjonale deleksamenen i matematikk for å få vitnemål. Selve prøven kom ikke før tredje semester. Men siden matte alltid hadde vært vanskelig for henne, begynte hun å forberede seg tidlig.

Da hun strøk første gang, var hun i godt selskap. Nesten halvparten av alle forsøkene på å ta den eksamen den våren, endte med stryk. Det gjorde at Miriam fortsatt var ved godt mot da hun prøvde andre gang.

Med seg til Norge hadde hun en B på vitnemålet i matte og trua på at hun skulle klare det.

– Jeg gikk på en liten skole i USA og fikk tilpasninger. Blant annet fikk jeg ta algebra over to år, i stedet for ett år.

Hun har også fått B i to andre matematikkfag i Norge – blant annet på en muntlig eksamen. Hun mener dette viser at hun er i stand til å både forstå og forklare matematikk. Men hun må jobbe dobbelt så hardt som med de andre fagene. Etter hvert fikk hun diagnosen mild dyskalkuli, en lærevanske som sammenlignes med dysleksi, men som gjelder tall.

Diagnosen utløser et krav om mer tid på eksamen. Men Miriam føler ikke det har hjulpet.

– Jeg har sett gjennom besvarelsene mine, og feilene er ofte småting. For eksempel fikk jeg null poeng på en oppgave fordi jeg skrev ”alle tall” i stedet for ”alle hele tall”. Det er ofte svært få feil i selve matten.

Miriam mener hun har ofret mye for denne matteprøven. Innsatsen hun har lagt ned for å bestå, har gått ut over læringsutbytte i flere av de andre fagene.

– Jeg har alltid vært skoleflink, men matte har vært vanskelig uansett hvor mye jeg har øvd. Jeg har hatt privattimer, jobbet med bestefaren min som er tidligere ingeniørlærer ved NTNU, og lest mer til denne eksamenen enn til noen andre fag, forteller hun.

Det er som regel først når elevene kommer til femtetrinn at de begynner med algebra. Ofte får de også en faglærer i matematikk rundt samme tidspunkt.

– Det er mye vanskeligere matte enn jeg noensinne kommer til å undervise i hvis jeg jobber på småtrinnet, mener Miriam.

– Burde det ikke være et kvalitetskrav som er likt for alle?

– Jeg mener det bør finnes bedre måter å gjøre det på enn en eksamen som er mindre enn to prosent av hele studiet.

– En lege må jo bestå anatomi for å bli lege, det hjelper jo ikke at man bare er god med folk?

– Forskjellen er at en lege kan drepe noen med feil anatomikunnskap, mens jeg dreper ikke en elev med en litt klønete forklaring i matte. Er man en god lærer, skjønner man når elevene er forvirra, og endrer forklaring.

Vanligvis får studentene bare tre forsøk på å bestå nasjonal deleksamen i matematikk. I særlige tilfeller kan studenter få innvilget et 4. eksamensforsøk. På grunn av spesielle omstendigheter har Miriam nå fått innvilget et femte forsøk. Består hun nå, får hun levere masteroppgaven i november.

– Nå er det virkelig siste forsøk, og da har jeg vært heldig. Heldigere enn sikkert noen andre lærerstudenter i Norge.

Hvis hun ikke består, skal hun prøve å sette sammen en bachelorgrad av de fagene hun har i dag, eller muligens søke et masterstudium i spesialpedagogikk. Hvis det går, da. Det vet hun ikke ennå. Nå håper hun på en større endring, slik at ingen ender i samme situasjon som henne. Slik at hun kanskje en dag kan bli lærer, hvis siste forsøk ryker.

Per-Odd Eggen, leder av Skolelaboratoriet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er kritisk til nasjonal deleksamen i matematikk. Han mener prøven ikke tester de ferdighetene som er viktigst for å bli en god lærer.

– Hovedinnvendingen min er at dette er den ene enkeltprøven som er diskvalifiserende. Det bør ikke være matematikkutdannere alene som utformer den, men noen som ser hele skolen under ett, sier Eggen.

Han mener også eksamensformen er utformet på en måte som ikke er hensiktsmessig for lærerstudenten. Han kritiserer flere av eksemplene i tidligere prøver, og mener oppgavene er lite relevante, språket er upresist, og gjør det vanskelig å bedømme om man er en god lærer eller ikke.

– En firetimers individuell eksamen, er det slik vi tenker at skolen skal fungere? At en lærer skal ha kort tid og ikke kunne samarbeide? For meg gir det ingen mening.

– Er det ikke viktig at lærere kan nok algebra slik at vi kan hevde oss mer internasjonalt?

– Det viktigste er at lærere kan håndtere elever, drive klasseledelse, skape motivasjon og gode klassemiljø. Hvis man ikke mestrer det, hjelper det lite hvor god man er i matematikk. Dernest er fagkunnskap selvsagt viktig, og det gjelder i alle fag.

Universitetslektor i matematikk, Håkon Raustøl ved Universitetet i Agder, mener på sin side at mattekravet er viktig og bør bestå.

– Vi ser at mange elever sliter med algebra, og derfor trenger vi lærere på barnetrinnet med solid forståelse av algebraisk tenkning.

Han understreker at algebraisk tenking ikke bare er bokstaver og parenteser.

– Det handler også om de fire regneartene, evnen til å argumentere og tilrettelegge for resonnering i matematikkundervisningen.

Han mener algebraisk tenking bør introduseres tidlig i skoleløpet, allerede i andreklasse, for å gjøre overgangen til vanlig algebra lettere.

– Det er viktig at lærere i barneskolen er flinke med barn, men de må også ha sterk faglig kompetanse. Samtidig kan vi diskutere om det er riktig at alle lærerstudenter på 1.-7.trinn må ha matematikk, eller om det burde vært mulig å bli barneskolelærer uten dette faget.