Nye koster i Utdanningsforbundet
Debatt: Når forbundet skal velge ny ledelse og nytt sentralstyre, trenger vi større mangfold i kandidatenes bakgrunn.
Publisert
Sist oppdatert
For oss lærere er det en stor og viktig hendelse når Utdanningsforbundet har landsmøte, og vi skal få ny ledelse og et nytt sentralstyre. Valgkomiteen har mange føringer og avveininger som må respekteres for å legge frem et komplett og bra forslag til nye kandidater. Medlemsgrupper skal representeres og kjønnsfordelingen skal være god. Et godt team skal ikke bestå av like personer, men av personer som utfyller hverandre.
Etter mitt syn er det ikke tilstrekkelig mangfold i kandidatenes bakgrunn, forslaget har slagside når det gjelder kompetanse og bakgrunn. Da blir ikke medlemmene godt representert, og det blir garantert ikke arbeidet skikkelig for alle lærergrupper.
Voksenopplæringen er ikke representert
Vi har for eksempel ingen representanter fra voksenopplæringen, til tross for at medlemstallet der er bortimot halvparten av totalt antall medlemmer i en annen lærerorganisasjon. En lærer fra voksenopplæringen vil alltid ha erfaring fra enten vgo eller grunnskole, mens en tilfeldig grunnskole- eller vgo-person vil sannsynligvis ikke ha egen kunnskap om voksenopplæringens praksis, betydning og utfordringer.
Feltet er for viktig til at noen annen enn en som kommer fra det selv, får ansvaret for det. Medlemsgruppen fortjener sitt eget medlemsråd på lik linje med FAS og lederne, de fortjener representasjon i sentralstyret, og de fortjener et nettverk som samles regelmessig. Medlemsgruppen blir behandler som en ekstra tommel som stikker ut mellom skulderbladene. Ikke noe vi snakker om til daglig, og helst noe vi dekker til med lag på lag med klesplagg.
Fremdeles mangler vi kontaktlærertillegg. Fremdeles er kveldstilleggene parodisk lave. Fremdeles er voksenopplæringen noe som i beste fall er nevnt under «eventuelt» i sakspapirene, noe man leser når møtet egentlig skal være slutt og alle har brukt opp ja-ene sine, slik at det er bare «Nei!» å få, uansett hva en kommer med. Dette lever vi med, samtidig som vi gjør en av landets viktigste jobber for å få et godt innvandrerregnskap. Med bedre språk kommer muligheten til å hevde seg i samfunnet på lik linje med de gamle landsmenn. Hvorfor snakker ingen om dette og den jobben vi gjør?
I tillegg til at voksenopplæringen får sin selvfølgelige representasjon, bør vi ha solid kompetanse på alle de tre områdene vi skal stelle med for medlemmene; profesjonsspørsmål, lønn- og arbeidsbetingelser. Skal profesjonsspørsmål følges skikkelig opp, trenger vi kapable folk som kjenner hverdagen ute i skolen som ferskvare, ikke gjennom å ha observert den gjennom tillitsvalgtapparatet i mange år. Vi må vedgå at vi er en stor, noe konservativ og seig organisasjon på mange måter. Saker og synspunkt skal gjennom mange ledd fra de blir «født» på grasrota til de kommer på sentrale tillitsvalgte sitt bord. Jeg tror man trygt kan si at det skjer det man kan kalle et «energitap» i tiden det tar for en glødende ide eller solide erfaringsbaserte innsikter å emigrere gjennom «linjen», til den ender opp med en lunken skjebne i maktens kamre.
For å unngå dette, må man ha tillitsvalgte i front som ikke har vært tillitsvalgte fra tidenes morgen, men som har egen praksis med seg som ferskvare inn i posisjon. Man kan ikke vite hvor skoen trykker om man går rundt i inngåtte tøfler fra forrige årtusen. Vi har tillitsvalgte på alle nivå som knapt har undervist fra og med Kunnskapsløftet. Da er det krevende å være påkopla saker knyttet til dagens praksis ute i skolene. Jeg savner grasrota i det foreliggende forslaget til medlemmer i sentralstyret, og er ikke bekymret for for lite pampeerfaring, for å si det på den måten. Mange er racere ved buffeten, eminente sjonglører med SfS 2213, og ekvilibrister med reiseregninger, men har de undervist etter Hernes?
Simon Malkenes bør benkes inn det nye sentralstyret
I tillegg er det en mangel som gjør meg helt «månebedotten» som de sier i Bergen. Paff rett og slett. Vi har hatt et sst-medlem i fire år som er en av de store systemkritikerne og tenkerne vi er så heldig å ha i Utdanningsforbundet. Simon Malkenes har bakgrunn i VGO, grunnskole og nå UH, og er på oppløpssiden i skriving av en doktorgradsavhandling om utviklingen i norsk skole. Vi kan regne med at vi der får en kompleks og dyptpløyende fortelling om hvordan skolen som vi kjenner den i dag, er tuftet på importert tankegods og ideologi. Det ser jeg frem til.
At han ikke er tatt med i komiteens utkast, er rett og slett sjokkerende. Vi trenger en person som er lojal mot den gode skole og den gode praksis, og som er villig til å gå i kamp for den, både innad i organisasjonen og på vegne av organisasjonen. Simon på laget er en garantist for faglig dybde og smittende faglig engasjement. Jeg skjønner ikke at vi kan ta oss råd til dette, jeg ser få, om noen, som kan gi tilsvarende bidrag inn i organisasjonens arbeid med profesjonsspørsmål.
Mannen fikk jo Stockmanns hammer for sitt arbeid for å synliggjøre mørke sider i skolen. Jeg holder nå på med å undervise voksne minoritetsspråklige deltakere som akkurat har lest En folkefiende, og som så har valgt sin «Stockmann av i dag» å skrive om. De har landet i både store internasjonale saker og mer lokale; Julian Assange, Edward Snowden, Watergate, Monica-saken, Yssen/Li Valla. Listen er lengre, det er sørgelig mye å velge i.
Vi trenger vår egen dr. Stockmann, som fryktløst kan kjempe for sannhet og åpenhet, der makta vil ha konservere halvlunkne sannheter. Malkenes har også kjent på konsekvensene av å slåss for sannheten med seg selv som innsats. Han har gode og dyrekjøpte erfaringer som har gitt ham helt særegen kunnskap om de rammene utdanningspolitikken beveger seg i, på godt og vondt. Denne kunnskapen trenger organisasjonen i sitt daglige virke. Malkenes bør benkes inn i nytt sentralstyre for Utdanningsforbundet. Landsmøtet bør rette opp det valgkomiteen har gjort altfor skeivt, og tenke nytt, der det har blitt tenkt altfor gammelt.
Vi trenger Thom Jambaks innsikt i front
Thom Jambak bør Avslutningsvis stiller jeg spørsmål ved at valgkomiteen har sett bort fra at til tross for at Thom Jambak ble spilt inn av en rekke fylkeslag, er han likevel tiltenkt en mer marginal rolle enn populariteten og hans faglige tyngde skulle tilsi. Han har vært kanskje mest aktive i offentligheten om profesjonsspørsmål av alle som sitter i sentralstyret de siste åtte årene.
En person som i åtte år har klart å beholde vitalitet og nerve i profesjonsspørsmål, og i forrige periode utviste bred og dyp kompetanse gjennom å drifte både Utdanningspolitisk utvalg og kontaktforum VGO. En av de få som med konsistens og kvalitet har kjempet kamper på helt ulike fronter. Hans faglige bidrag inn mot Fagfornyelsen og særlig norskfagets utvikling har representert holdningene i VGO sin medlemsgruppe på en utmerket måte. Kritisk, konstruktiv, inkluderende og uten skylapper. Han er på ingen måte et ubeskrevet blad, og det som står på bladet er den type innsikt vi fremdeles trenger i front i Utdanningsforbundet.
Landsmøte, kjenn deres ansvar!
