Lin Marie Holvik leder en av landets største skoler

Da Lin Marie Holvik var lita jente hjemme på Måløy, skulle hun bli eventyrer og finne ut hva som fantes på den andre siden av havet. Oppdageren er der fremdeles, men nå er det innovasjon og nyskapning i skolen som driver henne. Holvik er rektor på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, som er blant landets største. Der er det rundt 1 550 elever og 300 ansatte, som er blitt vant til at det skjer mye på alle kanter. Oppstart og omstilling kunne vært mellomnavnet til rektoren, som alltid har likt å organisere. Da hun kom fra stillingen som direktør i Kulturtanken og til Larvik, kunne hun ikke fått en tøffere start. To uker etter at hun begynte, ble skolen stengt ned på grunn av koronapandemien, og det var ikke enkelt å gjøre seg kjent. Men nå er det ingen tvil om at hun er husvarm og glødende engasjert, og hun presenterer en enkel oppskrift på hvordan norsk skole kan endres til det bedre.

Holdningen med fra barndommen

Lin Marie Holvik er lillesøster i en søskenflokk på seks. Faren var fisker, og yrkesfagene har alltid stått sterkt i familien.

– I det lille lokalsamfunnet var det viktig å tenke ut gode løsninger og gjøre forbedringer til folks beste, og det er dette som driver meg i dag også, sier Holvik, som understreker at hun har verdibasen forankret i samfunnsoppdraget.

Selv om oppstart og omstilling lyder som søt musikk i ørene til det private næringslivet, har det aldri vært aktuelt å melde overgang.

– Jeg finnes ikke opptatt av å tjene penger på noe, men på den annen side er yrkesfagene helt prisgitt de private, så vi må akseptere at vi er avhengige av hverandre.

61-åringen har alltid organisert, også da hun bodde med små barn og mann i Midtøsten og USA. Hun tok ansvar for basaren i sjømannskirka og bidro til det sosiale fellesskapet.

– Det er en fordel at jeg alltid har likt meg der jeg er.

Rektoren har ikke så lang fartstid som lærer. Hun fikk raskt lederjobb i Hordaland fylkeskommune og ble prosjektleder for den pedagogiske prosessen da Nordahl Grieg videregående skole ble bygget i Bergen. Den åpnet i 2010.

Ikke skjedd noe med yrkesfagene

 – Enhver politiker med respekt for seg selv skal løfte yrkesfagene. Det er fint. Men det er mye snakking, og det har ikke skjedd noe på de siste 15–20 årene. Ingen statsråd har evnet å se en sammenheng fra barneskolen og inn i et fullført yrkesløp. Hvordan skal en 16-åring gripe yrkesfag med begge hendene når det har vært fullstendig fraværende gjennom hele grunnskolen? «Sløydsalen» er borte, og det finnes nesten ikke faglærere, timer eller kompetanse.

Holvik har snakket seg varm, trekker pusten raskt og fortsetter:

– Vi trenger ikke populistiske utsagn. I dag er det 100 prosent satsing på teori. Skolen vår har hatt besøk av statsminister Støre, som har latt seg begeistre. Det er fint, men så da? Spør kvinnen, som gjerne gjør en liten grasrotinnsats for Ap i Larvik.

Holvik vil ha en ny ideologi i skolen der den praktiske kunnskapen blir tatt vare på. Ellers mener hun vi kan miste en hel haug med unge og kalle det frafall.

– Frafall fra hva? Systemet skal ta ansvar og sørge for at barn og unge får mulighet til å klare seg i livet. Å mest-re med hendene skal verdsettes like høyt som å være god i matte, norsk og engelsk. Nå er vektingen av teoretiske og praktiske fag helt i ubalanse. Noen må si at vi må ha en ny retning og en ny plan helt fra første klasse, og nå er jeg gammel nok til å gjøre det, understreker Lin Marie Holvik.

Måtte blitt elektro

Rektoren tenker seg litt om når hun får spørsmål om hvilket yrkesfag hun selv ville ha valgt i dag.

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde det blitt elektro. Der er det også for lite jenter. Og så hadde jeg nok gått videre til teknologi, og begynt å organisere. Det er det jeg er god på, sier Holvik med et smil. Hun mener livet hennes aldri har bestått av klare valg.

 Veldig mange ungdomsskoler sliter med at det er elever som ikke møter opp. Ved Thor Heyerdahl videregående skole har rektoren, sammen med Larvik kommune og NAV, dratt i gang Larvikmodellen Våre unge, som et praktisk opplæringsløp.

 Det er en mulighet for elever som har sluttet på ungdomsskolen.

– De får begynne her i verkstedene, og møter opp alle som en, sier Holvik.

Fagene velges ut fra interesse, og eleven, foreldrene og lærerne er involvert. Et samarbeid med ungdomsskolen skal sørge for at kompetansemålene blir nådd.

– Vi hadde en gutt som ikke hadde så mange interesser, men han fortalte at han likte å gå på jakt. Han ble anbefalt restaurant- og matfag, der han kunne lære å partere og ta vare på viltet. Dette var vellykket. Nå er han her et par dager i uka, og fullfører ungdomsskolen.

Formel 1

En annen ungdomsskolegutt ville bare bli Formel 1-mekaniker, men trodde aldri ønsket ville bli oppfylt, så han kjedet seg så mye på ungdomsskolen at han bare sluttet. Via prosjektet fikk han spørsmål om bilfag kunne være noe.

– Han elsket å være i verkstedet, drømmen lever, og han er tilbake på ungdomsskolen igjen, forteller Lin Marie Holvik.

Konklusjonen hennes er klar:

– Noen må bestemme at vi skal få det praktiske på beina i grunnskolen igjen. Da blir skolen relevant for alle barn og unge, og vi løfter flere fram til yrkesfagene. Nå mister vi mange for tidlig.

Disse underviser kommende yrkesfaglærere

Yrkesfaglærer Morten: – Før skiftet vi dekk selv, nå får vi andre til å gjøre det for oss