Disse underviser kommende yrkesfaglærere

Skal du studere ved OsloMet for å bli yrkesfaglærer, kreves det at du har fag- eller svennebrev. Dette må ligge i bunnen, og du kan søke på bakgrunn av realkompetanse, og da er det ikke noe krav om å ha studiekompetanse. Hovedtilbudet er å ta et samlingsbasert studium over tre år, som avsluttes med en bacheloroppgave.

– Når du studerer i tre år, gir det deg mulighet til å fordøye stoffet, og du har tid til å reflektere over det du lærer, sier Halvor Spetalen, som er dosent ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet.

Det er tre hovedgrunner til at fagarbeidere velger å utdanne seg til lærere, forteller Spetalen.

• En del får en skade som gjør det vanskelig å fortsette i jobben, og de må se seg om etter en ny karriere. Selv om du har et vondt kne eller skulder, kan det være fullt mulig å undervise.
• Kategori to liker å jobbe med ungdom, og har gjerne hatt ansvaret for lærlingene ute på arbeidsplassen. Da er ikke spranget så langt over til å bli lærer.
• I gruppe tre finner vi de som er stolte av faget sitt og gjerne vil bringe det videre til neste generasjon. Det er nok her vi har sett den største forandringen. For den spissede fagkompetansen er kanskje ikke så viktig som de tror, i arbeidet som yrkesfaglærer. 

– Her er vi mer opptatt av å trene dem i å legge til rette for elevenes læring og vekke yrkesinteressen. Det kan være en lang prosess å slippe litt taket i faget sitt og hjelpe eleven å velge yrke, sier Halvor Spetalen. 

Selv gikk han allmennfag på videregående, før han fortsatte i Forsvaret. Der var det noen som foreslo at han kunne bli hotellsjef, og det virket fristende.

– Det var ledig plass på mat- og restaurantfag på Sogn videregående skole, og det passet helt perfekt. Veien gikk så videre til Norsk hotellhøgskole.

– Ble du hotellsjef?

– Nei, men mellomleder og hovmester, sier Halvor Spetalen, som fortsatte videre til yrkesfaglærer og nå er dosent ved OsloMet.

Fagbrev i voksen alder

Ved bordet sitter også Anne Elin Færestrand, som er seniorrådgiver ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og har sin arbeidsplass ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, der hun begynte i 2011. Som grunnutdanning har hun studiespesialisering med økonomiske fag og lang praksis fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Akershus.

– Yrkesfag og yrkesopplæring har vært en rød tråd, og nå tenkte jeg det var på tide å formalisere yrkesfaget mitt. Jeg er derfor i gang med å ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget, sier Anne Elin Færestrand.

Trenger flere 

Det er stort behov for lærere i yrkesfag, og mange fagarbeidere kommer inn i skolen rett fra arbeidsplassen. Da har de tre år på seg til å starte på yrkesfaglærerutdanningen.

– Snittalderen på studentene våre er 36 år. De har en lang karriere bak seg og har gått noen runder med seg selv før de tok valget. Dette betyr at de er dedikerte og har vært ute en vinternatt før, sier Halvor Spetalen.

Studentene kommer fra store deler av landet. De møtes til samlinger på Kjeller, nord for Oslo, og selv om det er et fulltidsstudium, er alle mer eller mindre i jobb gjennom studietiden.

Søkningen varierer. På helse- og oppvekstfag er det venteliste, og samtidig er det også behov for mange lærere rundt om på skolene. Behovet er stort også innen de tekniske fagene, men her er det ikke like enkelt å rekruttere.

– Tar vi for eksempel elektro og bygg- og anleggsteknikk, der tjener de så godt at de risikerer å gå ned i lønn hvis de blir yrkesfaglærere, sier Spetalen.