Resultatet i staten er ikke klart

Klubbleder for Utdanningsforbundet ved Høgskolen i Volda, Stein Conradsen, er ikke fornøyd med resultatet i det statlige tariffområdet i årets mellomoppgjør. Han hevder i et innlegg hos Utdanningsnytt (7. mai) at Utdanningsforbundet ikke ser ut til å prioritere denne sektoren.

Det er riktig som Conradsen skriver, at rammen for oppgjøret i staten er på 5,2 prosent mens rammen for oppgjøret i KS-området endte på 5,4. Jeg respekterer selvsagt skuffelsen og er enig i at lønnsnivået for våre medlemmer i staten skulle ha vært bedre. Det er også bakgrunnen for at Unio (og Utdanningsforbundet) i fjor valgte å gå over til en ny felles tariffavtale sammen med Akademikerne. Denne modellen gjør at vi nå forhandler en større del av lønna lokalt – i den enkelte virksomhet.

Når det er sagt, er det et par ting å påpeke angående resultatet i årets oppgjør.

Vi vet ennå ikke resultatet av årets lokale forhandlinger for Unio og Akademikernes del. Forhandlingene skal være ferdige før 31. oktober.

Man har altså fått en økonomisk ramme på 5,2 prosent, som er på nivå med frontfaget. Det gir en disponibel ramme på 5,3 prosent av lønnsmassen per 1. mai.

Utdanningsforbundet har om lag 2400 medlemmer i staten. Av disse jobber 1500 innen universitets- og høgskolesektoren. Ettersom Unios tariffavtale innebærer at hele potten nå går til lokale forhandlinger, og vi ikke forhandler sammen med LO, slipper Unio lavtlønnsprofil på vår avtale. Det innebærer at våre grupper kan få mer enn den sentrale rammen på 5,2 prosent.

Les også: Universitets- og høyskoleansatte tapte. Igjen.

LO/YS-avtalen derimot gir et flatt tillegg på 31 000 kroner til alle, noe som medfører at de gruppene som tjener over 620 000 kroner risikerer å få en reallønnsnedgang. Det betyr at ansatte i universitets- og høgskolesektoren som er på LO/YS-avtalen faktisk blir tapere i årets lønnsoppgjør, fordi profilen er som den er innenfor avtalen til LO/YS.

Forhandlingsutvalget Unio stat mener at resultatet er tilfredsstillende. Likevel tar dette oppgjøret ikke opp i seg etterslepet fra tidligere oppgjør de siste årene. Årets oppgjør løser heller ikke utfordringen med lønnsutviklingen til de langtidsutdannede. Resultatet bidrar ikke til å rekruttere og beholde kritisk kompetanse i staten. Sagt på en annen måte: Her er det fortsatt en jobb å gjøre – både på lokalt og nasjonalt nivå.