Ikke steng elevene ute

Skoler over hele landet opplever stadig nye utfordringer i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. Særlig utfordrende er det som skjer utenfor skolen, på sosiale medier. På Eiker videregående skole svarer rektor Jan Helge Russnes med kollektiv straff og stengt kantine. Rektor viser til blikking, utfrysing, reserverte plasser for de kule, mobbing og uthenging på sosiale medier som årsak til at kantina oppleves som et utrygt sted. Under skolens orienteringsmøte ba rektor elevene om å «skjerpe seg» og stengte kantina som straff.

Rektoren skal i utgangspunktet ha honnør for å ta grep i møte med et krevende problem. Det handler imidlertid også litt om hvilke grep man tar. 

I arbeid med barn og unge er løsninger som tar utgangspunkt i skolefellesskapet, langt å foretrekke framfor kollektiv straff. Det er gjerne både riktigere og mer effektivt å inkludere elevene i mulige løsninger enn å fremmedgjøre dem. Hva hvis vi voksne heller kan forsøke å lytte til ungdommene, se på dem som en ressurs som kan inviteres til å bidra positivt i skolemiljøet, og begynne å fokusere på løsninger og hvordan vi ønsker å ha det sammen?

Løsningsfokusert tilnærming

Løsningsfokusert tilnærming har vokst i popularitet de siste årene. Den bygger på ideen om at vi kan oppnå mer ved å rette oppmerksomheten mot muligheter og løsninger, kontra det å sette søkelys på problemene. Dette perspektivet gir oss ikke bare et positivt syn på hva vi kan oppnå, men også praktiske verktøy for å håndtere utfordringer på en konstruktiv måte. Forskning har vist at det vi fokuserer på, tenderer å øke. Jobber vi mot mobbing og rasisme, snakker om mobbing og rasisme, så tenderer mobbing og rasisme å øke. Snakker vi om vennskap og en ønsket atferd mellom elever, kan det skape mer samhold og vennskap.

Et av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved løsningsfokus er at det gir oss et nytt syn på problemer. I stedet for å se på problemer som hindringer, begynner vi å se dem som muligheter for vekst og læring.

Uskrevne regler kan skrives om

En situasjon hvor en kantine står i sentrum for et krevende skolemiljø er ikke fastlåst. Dynamikker kan endres. Uskrevne regler kan skrives om. 

En sentral komponent i en løsningsorientert tilnærming, er involvering av dem det gjelder. Metoden innebærer stor tillit til og tro på at den som eier saken også vet best. Elevmedvirkning er sentralt når målet er å endre elevenes atferd. Vi stiller derfor spørsmålet: Hvordan kan vi innføre løsningsfokus og elevmedvirkning i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø, og i dette tilfellet en mer inkluderende kantine? En god start kan være å stille mer konstruktive spørsmål som kan skape vekst, men også beskrive et skolemiljø som man ønsker.

Gjøvik videregående skole er en annen skole som er kjent med utfordringer med grupperinger og hierarki i kantina. De har nærmet seg utfordringen på en helt annen måte. Gjennom sitt systematiske arbeid med å bedre skolemiljøet har skolen god erfaring med elevmedvirkning og samarbeid med elevene. 

Skoleledelsen etablerte derfor en kantinegruppe der de inviterte russepresident, elevrådsrepresentanter, helsesykepleier, kantineansatte, ansatte på servicetorget og miljøarbeidere. Målet var å samarbeide for å skape en kantine der alle føler seg velkommen. Samarbeidsprosjektet er ikke i mål, men det har startet en positiv utvikling, blant annet målt gjennom økt positiv støy i kantinen. 

Av suksessfaktorer nevner skolen tiltak som å bryte opp langbord til mindre bord, innkjøp av runde bord og planter, utlån av kort og spill, inkluderende sosiale aktiviteter arrangert av elevene, men også tilstedeværelse av skoleledelsen, lærere og miljøarbeidere – med mål om å skravle og drikke kaffe sammen. 

Slik har kantina på denne skolen endret seg til en mer positiv og inkluderende arena, hvor stadig flere elever og ansatte kan kjenne på fellesskap og tilhørighet. På denne skolen er det satt av tid og ressurser til å jobbe systematisk mot at kantina skal bli en arena for inkludering for alle, altså det motsatte av en stengt dør.

Vi håper derfor ikke skoler vil ta den stengte kantina på Eiker som et eksempel til etterfølgelse. Tvert om råder vi skoler til å involvere dem det gjelder, og ha tillit til og tro på at elevene kan være en ressurs, i stedet for mottagere av kollektiv straff.