En god skolestart for alle?
Debatt: Elever med utviklingshemning fortjener også å være en del av et større klassefellesskap, ikke å stues inne på et grupperom alene med en assistent.
Publisert
At kalenderen nå har bikket over til august, betyr at mange spente barn gjør seg klar til skolestart. Over hele landet klargjøres skolesekker, og lærerne forbereder for en god start på skoleåret. Men blir det en god skolestart for alle?
Dessverre ikke. For den norske skolen er fortsatt ikke tilrettelagt for alle.
Skolefeltet er blant de områdene hvor det tradisjonelt har vært størst aksept for diskriminering av personer med utviklingshemning. Med folkeskoleloven av 1889 fikk alle barn rett til skolegang. Men de fleste barn med utviklingshemning fikk ikke denne retten, de ble erklært ikke opplæringsdyktige. Skillet mellom opplæringsdyktige og ikke opplæringsdyktige forsvant først med grunnskoleloven av 1975. Selv om skillet forsvant på papiret, ble det opprettholdt i praksis. Skillet ser man svært tydelig også i dagens skole.
Institusjonsomsorgen ble nedlagt i 1991 som følge av press fra myndigheter, fagfolk og pårørende. De statlige spesialskolene ble nedlagt i 1992, dels av kostnadshensyn og dels fordi foreldre i stadig mindre grad ville sende barna til spesialskolene.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble fremforhandlet i 2006 og iverksatt i 2008. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2013. Til nå har ikke Kunnskapsdepartementet gjort nok for å etterleve konvensjonen. Elever med utviklingshemning har stort sett fritak fra fagplanene, altså opplæringsmålene. Fritak fra fagplanene betyr fritak fra karakterer, fritak fra lærebøker og ofte fritak fra å lære.
I Bufdir sin veileder for CRPD står det at retten til utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved at myndighetene sikrer en inkluderende lokalskole for alle, og at skolen og undervisningen, om nødvendig, blir tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelse, og at elever med funksjonsnedsettelse mottar nødvendig støtte innenfor det ordinære utdanningssystemet.
Den inkluderende skolen nevnes ofte i festtalene, men vi ser at skoler landet over fortsatt driftes med en ekskluderende praksis. 7,7 prosent av alle elever i grunnskolen har vedtak om spesialundervisning, og hovedregelen er at de skal få dette i ordinær klasse. Et sentralt mål i norsk skole er inkludering, noe som innebærer at også elever med spesialpedagogiske behov skal kunne delta mest mulig i et faglig og meningsfullt klassefellesskap. Likevel er det fortsatt et flertall som får spesialundervisning utenfor det naturlige klassefellesskapet, da enten alene eller i egne spesialgrupper.
Men spesialundervisning kan også tilbys innenfor klassefellesskapet hvis man legger til rette for det og har kjennskap til ulike metoder, virkemidler og tiltak for å få dette til. Spesialundervisning som gis innenfor klassens rammer, kan både bidra til sosial tilhørighet, mestring og en større opplevelse av sammenheng med innholdet i opplæringen til resten av klassen. Elever med utviklingshemning fortjener også å være en del av et større klassefellesskap, ikke å stues inne på et grupperom alene med en assistent.
Utdanning er viktig for framtidig deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Barnehagene og skolens viktigste oppgave er å forberede elevene på voksenlivet og gi alle kunnskap og forutsetninger for å mestre hverdagsliv, familie, arbeid og det å være aktive samfunnsborgere. Et viktig ledd i dette har vært muligheten for ekstra skoleår for mennesker med ekstra spesialpedagogiske behov. Dessverre har vi opplevd at mange ikke får innvilget denne muligheten.
Før sommerferien vedtok stortinget ny opplæringslov. Den skal sikre alle retten til å fullføre sin utdanning i videregående skole. Dette må også gjelde vår gruppe, og at den strenge bedømmingen fra flere fylkeskommuner, som ser mer ut til å være basert på økonomi enn elevenes læringsutbytte, opphører.
– Alle har rett til å få opplæring helt til de har fullført videregående, flere muligheter til å ombestemme seg, og enda tettere oppfølging underveis. Dette er viktige grep som gir folk bedre rettigheter og mer fleksibilitet til å finne veien inn i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Tonje Brenna da hun la frem forslaget til ny opplæringslov.
Om vi skal finne veien inn i arbeidslivet for alle, så må vi også sikre at dette blir en god skolestart for alle.
