Ill.foto: Mostphotos
En god skolestart for alle?
Debatt: Elever med utviklingshemning fortjener også å være en del av et større klassefellesskap, ikke å stues inne på et grupperom alene med en assistent.
At kalenderen nå har bikket over til august, betyr at mange
spente barn gjør seg klar til skolestart. Over hele landet klargjøres
skolesekker, og lærerne forbereder for en god start på skoleåret. Men blir det
en god skolestart for alle?
Dessverre ikke. For den norske skolen er fortsatt ikke tilrettelagt for
alle.
Skolefeltet er blant de områdene hvor det tradisjonelt har
vært størst aksept for diskriminering av personer med utviklingshemning. Med
folkeskoleloven av 1889 fikk alle barn rett til skolegang. Men de fleste barn
med utviklingshemning fikk ikke denne retten, de ble erklært ikke opplæringsdyktige.
Skillet mellom opplæringsdyktige og ikke opplæringsdyktige forsvant først med
grunnskoleloven av 1975. Selv om skillet forsvant på papiret, ble det
opprettholdt i praksis. Skillet ser man svært tydelig også i dagens skole.
Institusjonsomsorgen ble nedlagt i 1991 som følge av press
fra myndigheter, fagfolk og pårørende. De statlige spesialskolene ble nedlagt i
1992, dels av kostnadshensyn og dels fordi foreldre i stadig mindre grad ville
sende barna til spesialskolene.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt
funksjonsevne (CRPD) ble fremforhandlet i 2006 og iverksatt i 2008. Norge
sluttet seg til konvensjonen i 2013. Til nå har ikke Kunnskapsdepartementet
gjort nok for å etterleve konvensjonen. Elever med utviklingshemning har stort
sett fritak fra fagplanene, altså opplæringsmålene. Fritak fra fagplanene betyr
fritak fra karakterer, fritak fra lærebøker og ofte fritak fra å lære.
I Bufdir sin veileder for CRPD står det at retten til
utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved at
myndighetene sikrer en inkluderende lokalskole for alle, og at skolen og
undervisningen, om nødvendig, blir tilrettelagt for elever med
funksjonsnedsettelse, og at elever med funksjonsnedsettelse mottar nødvendig
støtte innenfor det ordinære utdanningssystemet.
Den inkluderende skolen nevnes ofte i festtalene, men vi ser
at skoler landet over fortsatt driftes med en ekskluderende praksis. 7,7 prosent av
alle elever i grunnskolen har vedtak om spesialundervisning, og hovedregelen er
at de skal få dette i ordinær klasse. Et sentralt mål i norsk skole er
inkludering, noe som innebærer at også elever med spesialpedagogiske behov skal
kunne delta mest mulig i et faglig og meningsfullt klassefellesskap. Likevel er
det fortsatt et flertall som får spesialundervisning utenfor det naturlige
klassefellesskapet, da enten alene eller i egne spesialgrupper.
Men spesialundervisning kan også tilbys innenfor
klassefellesskapet hvis man legger til rette for det og har kjennskap til ulike
metoder, virkemidler og tiltak for å få dette til. Spesialundervisning som gis
innenfor klassens rammer, kan både bidra til sosial tilhørighet, mestring og en
større opplevelse av sammenheng med innholdet i opplæringen til resten av
klassen. Elever med utviklingshemning fortjener også å være en del av et større
klassefellesskap, ikke å stues inne på et grupperom alene med en assistent.
Utdanning er viktig for framtidig deltakelse i arbeids- og
samfunnsliv. Barnehagene og skolens viktigste oppgave er å forberede elevene på
voksenlivet og gi alle kunnskap og forutsetninger for å mestre hverdagsliv,
familie, arbeid og det å være aktive samfunnsborgere. Et viktig ledd i dette
har vært muligheten for ekstra skoleår for mennesker med ekstra
spesialpedagogiske behov. Dessverre har vi opplevd at mange ikke får innvilget
denne muligheten.
Før sommerferien vedtok stortinget ny opplæringslov. Den
skal sikre alle retten til å fullføre sin utdanning i videregående skole. Dette
må også gjelde vår gruppe, og at den strenge bedømmingen fra flere
fylkeskommuner, som ser mer ut til å være basert på økonomi enn elevenes
læringsutbytte, opphører.
– Alle har rett til å få opplæring helt til de har fullført
videregående, flere muligheter til å ombestemme seg, og enda tettere oppfølging
underveis. Dette er viktige grep som gir folk bedre rettigheter og mer
fleksibilitet til å finne veien inn i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Tonje
Brenna da hun la frem forslaget til ny opplæringslov.
Om vi skal finne veien inn i arbeidslivet for alle, så må vi
også sikre at dette blir en god skolestart for alle.