Universitets- og høyskoleansatte tapte. Igjen.
Debatt: Utdanningsforbundet og Unio har godtatt et oppgjør på 5,4% i KS-området, mens så seg fornøyd med 5,2% i staten.
Ansatte i Universitets- og høyskolesektoren har over tid kommet dårligere ut, og Utdanningsforbundet (UDF) ser ikke ut til å prioritere denne sektoren.
Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sa leder i UDF, Steffen Handal, etter at kommuneoppgjøret endte med ei lønnsramme på 5,4%. Da det statlige oppgjøret endte med en ramme på 5,2% - det samme som frontfagene – sa visst ikke Handal noen ting. Men Utdanningsforbundet viser til Unio sin forhandlingsleder Guro Lind som mente at denne potten var «stor» (1).
Så vidt jeg vet er 5,2 mindre enn 5,4. Dette er en slags gjentakelse av 2022, da fjorårets oppgjør endte med 3,84% i staten godtok UDF og Unio oppgjøret. Da en tilsvarende ramme ble tilbudt i KS-området endte det i streik.
Er det da sånn at de som er ansatt i statlig sektor, særlig i høyere utdanning, tjener i utgangspunktet bedre enn man gjør i kommunene? Nei. Gjennomsnittlig lønn for høyskolelektorer var i 2021 rundt 621000, en lektor i skolen hadde gjennomsnittslønn som var 40 000 høyere, 671000 (2, 3). Førsteamanuensiser – ansatte med doktorgrad – har noe høyere lønn, men ofte lavere enn lektorer i kommunal sektor.
Universitets- og høyskolesektoren har altså ikke spesielt gode lønninger, og har også hatt en forholdsvis svak lønnsutvikling de siste tiårene sammenlignet med andre grupper (4).
For min del synes jeg nok ikke at ansatte i høyere utdanning skal tjene mye mer enn de med tilsvarende utdanning i grunnskole og videregående skole, men det virker ikke rimelig at man skal tjene betydelig mindre.
Jeg tror ikke at det gjør saken bedre at UDF og Unio i 2022 gikk inn for et lønnssystem i staten som i praksis gjør at så godt som all lønn blir forhandlet lokalt, ofte etter innfallsmetoden og med subjektive og/eller uklare kriterier. Enkelte ansatte kan i dette systemet komme veldig dårlig ut (5).
Alt i alt mener jeg at UDF nedprioriterer universitets- og høyskolesektoren. Konsekvensen er bl.a. at dyktige fagfolk la være å søke seg til stillinger i lærerutdanningene og annen høyere utdanning. Det taper alle på.
5,2 ER mindre enn 5,4. Jeg har sjekka.
REFERANSER
1 https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2023/enighet-i-lonnsoppgjoret-i-staten/
2 https://khrono.no/sjekk-snittlonn-for-ansatte-ved-universitet-og-hogskoler-her/677879
5 https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2022/losning-og-ny-hovedtariffavtale-i-staten/
