Delte meninger om næringslivet skal bidra til utstyr ved yrkesfag

Høsten 2021 utlyste regjeringen og Utdanningsdirektoratet ut 77 millioner kroner til bedre utstyr på yrkesfaglinjene i videregående skole.

Totalt kom det inn 282 søknader fra 121 skoler. Etter loddtrekning fikk 67 skoler tildelt investeringsmidler, men etter to ulike modeller, modell A og B.

Les også: Utdanningsforbundet reagerer på at millioner til utstyr i yrkesfag fordeles ved loddtrekning

I modell A dekkes 70 prosent av investeringen av statlig tilskudd, mens egenandelen, som skolen må dekke selv, er 30 prosent.

Modell B er en såkalt gaveforsterkningsmodell, og stiller krav om ekstern finansiering på minimum 15 prosent av den totale kostnaden av utstyret det søkes midler til. Skolens egenandel er på 15 prosent av kostnaden. Begge modellene gir statlig tilskudd på mellom 0,2 og 1,5 millioner kroner.

Nå har Oslo Economics og Samfunns- og næringslivsforeningen (SNF) har nå sett nærmere på hvordan de to ulike tilskuddsordningene har fungert.

Skepsis til gaveordning

I rapporten kommer det frem at det er store variasjoner i hvordan skoler og fylkeskommuner opplever utstyrssituasjonen, men mange oppgir at det er et stort behov for et utstyrsløft.

Fire av ti lærere på yrkesfag: Mangler nødvendig utstyr

Hovedkonklusjonen er også at tilskuddene har gitt et løft for yrkesfaglige utdanninger på kort sikt. Men det er delte meninger om gaver fra næringslivet skal bidra til utstyr ved skolene.

Skepsisen ble blant annet begrunnet med manglende tilgang på relevante samarbeidspartnere.

«Det er enklere for noen utdanningsprogram å finne samarbeidspartnere enn andre; aktører som senere rekrutterer fra helse- og oppvekstfag, landbruk og 5 restaurant- og matfag har ofte ikke økonomisk handlingsrom til å støtte skoler økonomisk», heter det i rapporten.

Skolene svarer også at det er en risiko for at næringslivet legger uønskede premisser for skolenes undervisningstilbud, samt konkurransevridning, og de påpeker at det krever tid og forutsigbarhet for å etablere gode samarbeid med eksterne aktører.

På den andre siden viser rapporten at en modell med et eksternt bidrag muliggjør større utstyrsinvesteringer og skaper valgfrihet for skolene.

Les også: Flere søker yrkesfag – da må det mer ressurser til

Større forskjeller

I Høyres partiprogram heter det at de ønsker å innføre en gaveforsterkningsordning for å sikre bedre og mer oppdatert utstyr i videregående skole. NHO har også støttet en slik løsning.

Men kritikere mener en gaveordning trolig kun vil forskyve problemet fremover i tid og at det kan bli store forskjeller mellom skoler.

– Et spleiselag forutsetter at industrien har god økonomi. Det betyr at skoler i regioner der industrien ikke kan finansiere nytt utstyr, vil få dårligere forutsetninger til å drive undervisning enn skoler som ikke har en industri med økonomiske muskler i nærheten, skrev forsker ved SINTEF Digital, Henrik Brynthe Lund i et debattinnlegg hos Frifagbevegelse i 2020.

4 av ti mangler utstyr

I oktober 2020 publiserte Utdanningsforbundet en undersøkelse der 786 yrkesfaglærere svarte på om de har tilgang til utstyret de trenger for å oppnå kompetansemålene i læreplanen.

42 prosent svarte nei.

Svarene avdekke store forskjeller mellom fagene. Flertallet av lærerne på elektro (61 prosent) og teknikk- og industriell produksjon (58 prosent) svarer at elevene deres ikke har utstyret de trenger.

Lavest andel var det på restaurant og matfag (29 prosent) og design og håndverk (30 prosent).

Sentralstyremeldem i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås, omtalte tallene som urovekkende.

– Det å få opplæring på moderne utstyr og opparbeide kompetanse om riktig bruk av dette er vesentlig, både med tanke på elevers og læreres sikkerhet i opplæringen, men også senere i yrkeslivet, sa Korpås.

– Arbeidslivet forventer dessuten at nyutdannede fagarbeidere behersker den yrkeskompetansen opplæringen skal ha gitt dem. Da er det sterkt urovekkende at så mange som 42 prosent av lærerne sier at de ikke har det utstyret læreplanene krever.