Stopp mobbingen i skolen

Elevundersøkelsens resultater for 2024 gir skoler og skoleeiere en unik mulighet til å evaluere sitt arbeid mot mobbing, og se nærmere på hvordan de jobber kontinuerlig og systematisk med å skape trygge og inkluderende skolemiljøer.

Når undersøkelsen igjen viser like høye prosenttall på mobbing som i 2023, er det viktig å ikke la ingen økning bli en hvilepute. Mobbingen er et stort samfunnsproblem som barn og ungdom ikke skal måtte stå alene i. Opplæringsloven er tydelig på at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.

Involver elevene og foreldrene

Nå er det viktig at skoler som har fått høye mobbetall i sine resultater, samarbeider og involverer elevene, elevråd og foreldrene i oppfølgingen av undersøkelsen. Det må settes inn treffsikre tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold i skolen. Lærere alene kan ikke klare dette. Det trengs en felles dugnad og innsats fra hele lokalsamfunnet, inkludert foreldre og fritidsarenaen. Foreldre har en særskilt rolle i å følge opp barnas tilgang og bruk av sosiale medier, og at de bryr seg i like stor grad om hvordan barn er mot hverandre på nett og mobil, som ellers.

Nulltoleranse for mobbing

Elever som Redd Barna snakker med under våre skolebesøk, løfter i tillegg til betydningen av klasseledelse, gruppestørrelse og gode relasjoner både til lærere og medelever. Barn selv mener det er viktig at lærere, foreldre og andre voksne som de møter på fritiden viser nulltoleranse mot mobbing, diskriminering og rasisme.

Nulltoleransen må vises både i ord og handling, og voksne må ta elever på alvor når de melder ifra om at mobbing skjer. Det er ikke sjelden elever opplever at det ikke nytter å si ifra og at voksne har en tendens til å bagatellisere det elever forteller om. Elevene blir derfor ofte stående igjen alene i mobbingen som skjer.

Gode tiltak som fungerer

Vi vet at elever blir tryggere av god klasseledelse, et systematisk og kontinuerlig arbeid med skolemiljøet over tid og en inkluderende skolekultur som fremmer et inkluderende læringsmiljø som rommer hele elevmangfoldet – der alle elever opplever at de kan medvirke og delta i det faglige og sosiale fellesskapet. Et trygt og godt skolemiljø forutsetter også høyere grad av elevmedvirkning, og et godt og tett hjem-skole-samarbeid, der skolen og foreldrene har gjensidig tillit, god informasjonsflyt og et godt samarbeid.

Dette er tiltak som fungerer, men for mange skoler er det mangel på ressurser og dårlige rammebetingelser som gjør det vanskelig å gjennomføre disse tiltakene på en god nok måte. Lærere melder om stor arbeidsbelastning. Både de og skoleledelse ønsker et styrket lag rundt elevene, så skolehverdagen blir tryggere og bedre både for elever og lærere.

For å få bukt med mobbingen, trenger vi flere lærere med godkjent utdanning, en styrking av PP-tjenesten og et styrket lag rundt elevene med flere profesjoner inne som kan bidra i arbeidet med å skape et trygt, godt og inkluderende skolemiljø.

Trygghet koster, men det motsatte er dyrere

Å øke lærertettheten, sette inn insentiver for å beholde lærere lenger i skolen, og styrke laget rundt elevene vil koste penger. Det fordrer høyere overføringer fra stat til kommunene, og at lokalpolitikere prioriterer skole i sine lokale budsjettforhandlinger. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det langt billigere å investere i tryggere skoler nå enn å håndtere de negative konsekvensene av mobbing og utenforskap på sikt.

Skolene må være et sted hvor alle elever kan føle seg trygge og kan kjenne på tilhørighet til et trygt fellesskap, uten frykt for mobbing og utestengelse. Det skylder vi fremtidens generasjoner.

Utdanningsdirektoratet gir millionstøtte til program de ikke har tro på

Elevundersøkelsen: Fortsatt høye mobbetall