Vil ha nasjonal standard for å melde avvik i skolene – men Brenna sier nei
I Trøndelag oppga fire av ti lærere at de aldri hadde fått opplæring i avvikssystemet. Tillitsvalgte etterlyser et nasjonalt meldingssystem, men Brenna sier nei.
– Det burde ha vært en nasjonal standard for hvordan ansatte i skoler melder avvik og hva som meldes. Når jeg er rundt omkring i kommuner, er det mange forskjellige systemer og rutiner for om og når avvik meldes, sier Kai Nilsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag.
Han har reist rundt og holdt foredrag og lært opp både kommuneansatte og ansatte i skolene i hvordan de kan melde avvik og hva en bør melde avvik om. I 2021 sendte også fylkeslaget ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer i grunnskolene i alle de 38 kommunene.
Les også: Over 1500 voldshendelser i Bergensskolen – vurderer skolestenging
Underrapportering
43 prosent svarte at de ikke har fått opplæring i hvordan de skal melde avvik. 42 prosent av lærerne uttrykker at de ikke blir oppfordret av kommune eller skoleledelse til å melde om uønskede hendelser i sine systemer for internkontroll.
– Det er skremmende. Vi har også hørt om lærere som har meldt avvik, for så å bli møtt med at det der var ikke avvik. Mange vet ikke hva de skal si ifra om. At det er stor underrapportering, er jeg ikke i tvil om, sier Nilsen.
Alle kommuner er lovpålagt å ha et system for internkontroll. Hensikten med et slikt system er å synliggjøre det man opplever i arbeidshverdagen, slik at opplæringstilbudet til elevene styrkes og at arbeidsmiljøet til de ansatte blir bedre.
– Arbeidsmiljøloven er tydelig på at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakere vet hvordan man melder fra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold. Arbeidsgiver har også ansvaret for å følge opp og evaluere hendelsene, slik at de kan forebygges i fremtiden, sier Nilsen.
Hva slags avvikssystem kommunene har og hvordan avvik registreres varierer. Da Utdanningsnytt ba om innsyn i avviksmeldinger om vold og trusler mot lærere hos landets tjue største kommuner, viste svarene at mens noen kommuner både registrerer alvorlighetsgrad, selve hendelsen og skolen der det skjedde, er det andre som kun registrerer hendelse.
Til sammen viste svarene at i løpet av fjoråret kom det inn over 20 000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i skolene i Norges tjue største kommuner.
En av dem som har opplevd både fysiske og psykiske krenkelser som lærer er "Kristin". Hun har alltid elsket å være lærer. At hun skulle grue seg for å gå inn i klasserommet til elevene, hadde hun aldri trodd.
– Meld alt -alltid
Utdanningsforbundet Trøndelag er bekymret for at arbeidsgiver ikke tar lærernes arbeidshverdag på alvor.
– Dersom kommunene virkelig ønsker å forebygge uønskede hendelser og synliggjøre praktiske og økonomiske utfordringer som er i skolen, er man avhengig av å vite hvor skoen trykker. Jeg oppfordrer alle lærer til å melde inn rubbel og bit for å synliggjøre hvilken arbeidshverdag lærerne står i, sier Kai Nilsen.
Også hovedverneombudet i Utdanningsetaten i Oslo, Dag Martin Vikheim, vil ha et bedre system for å melde avvik.
– Per i dag har ikke Oslo-skolen et avvikssystem eller kvalitetssystem der vold og trusler fra elever rettet mot ansatte kan meldes inn på en enkel, transparent og enhetlig måte, sier Dag Martin Vikheim.
Ansatte i Oslo-skolen har blitt lovet opplæring i hvordan de skal håndtere vold.
– Alle har ikke fått den lovpålagte opplæringen de skal ha. Vi har blitt lovet at det skal være på plass i løpet av året. Det er Utdanningsetaten som har ansvaret for at opplæringen blir gitt, sier hovedverneombudet.
Vil ikke ha nasjonalt system
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er skeptisk til et nasjonalt system for rapportering av vold og trusler.
– Lovverket har i dag en rekke plikter til rapportering og dokumentering, og lærere, skoleledelse og skoleeier bruker allerede mye tid på administrasjon. Det vil alltid være en avveiing av hvor mye kommunene skal være pliktig til å rapportere til staten, sier hun.
– Hva tenker du om at ansatte i Skole-Norge blir utsatt for så mange hendelser på jobb?
– Det er uakseptabelt. Vi må erkjenne at det er komplekse årsaker til at elever utsetter lærere for vold og trusler, og at det ikke finnes enkle løsninger. Vi må styrke laget rundt eleven, slik at lærere ikke må håndtere saker som disse alene.
Hun sier det er uakseptabelt å be lærere som opplever vold og trusler om å tie stille eller «dempe seg».
– Tvert imot må alle rektorer og skoleledere ta ansvar for å diskutere vold og trusler åpent i lærerkollegiet. På den måten kan man sammen finne ut: «Hva bør vi gjøre, og hvordan skal vi håndtere det hvis noe skjer?». Det er rektors ansvar å sette dette på dagsorden, sier Tonje Brenna.
Departementet arbeider med å utrede regler for når lærere kan bruke fysisk makt mot elever. Disse skal etter planen behandles i Stortinget neste vår og tre i kraft 1. august 2024.
