Svenske skolegårder fortsetter å krympe

Det skriver det svenske tidsskriftet Läraren som gis ut av det svenske lærerforbundets kommunikasjonsavdeling.

Boligtilsynet står bak undersøkelsen på landets skolegårder. Den viser at gjennomsnittlig friareal per barneskoleelev i Sverige i 2020 var på 45,9 kvadratmeter. Andelen elever som har mindre enn de anbefalte 30 kvadratmeterne har imidlertid økt siden 2014, fra 38 til 42 prosent.

Det er også store forskjeller mellom ulike deler av landet. Minst plass å bevege seg på var i Stockholms-området med et snitt på 25,9 kvadratmeter per elev, størst plass var Norrbottens elever med 76,4 kvadratmeter. Generelt har skoler i større byområder mindre friareal enn skoler i mindre byområder og utenfor byområder.

– Utviklingen er problematisk, sier Ulrika Åkerlund, landskapsarkitekt i Boverket.

Fra 7 til 66 kvadratmeter

I 2019 kom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med en ny rapport om skolegårder. Der anbefalte de 30 kvadratmeter uteområde per elev, med mulighet for å gå ned til 18 kvadratmeter per elev i byområder. Men undersøkelser Utdanningsnytt gjorde viste at det er store variasjoner i hvor mye boltreplass skolelevene i de største norske kommunene har.

Oversikten viste blant annet at ved de 13 skolene Bergen hadde bygget siden 2009, varierte utearealet fra 7 kvadratmeter til 66 kvadratmeter per elev.

I Drammen kommune hadde de i 2019 bygget to nye skoler siden 2009. Frydenhaug skole har rundt 41 kvadratmeter uteområde per elev, mens Marienlyst skole har en opparbeidet skolegård på rundt 10 kvadratmeter per elev.

Generelt sliter byskoler med trange skolegårder, noe som gjør at de må utnytte arealene best mulig.

Forskerne ved NMBU anbefalte i sin rapport at det etableres en nasjonal statistikk for størrelsen på uteområdene i alle skoler og barnehager. En slik statistikk finnes nå kun for innearealene.

Les også: SV vil gi barnehagebarna mer plass å boltre seg på utendørs