Jonas fikk ha hjemmeskole en dag i uka

Mamma og Jonas (8) har tatt på seg støvler og kledd seg for å være ute. I høst gjorde de det fast hver onsdag. Da hadde Jonas hjemmeskole. Tirsdag kveld pakket de det de trengte og dro ut til småbruket familien har kjøpt på Gossa, en øy utenfor Molde. Blant sauer, høns og i skogen fikk Jonas et avbrekk fra klasserommet. 

Men på nyåret var det brått slutt. 

– Vi fikk beskjed om at vi ikke kunne få ha det lenger fordi kommunen ikke kunne ta ansvaret for den undervisningen jeg gir Jonas. De fryktet for at han i fremtiden skulle saksøke kommunen for mangelfull opplæring. I og med at han har delt undervisning, er det skolen som har ansvaret også den dagen han får opplæring av meg, sier Maria Berg Hestad. 

– Vi hadde planlagt å flytte fra Molde, men nå flytter vi tidligere på grunn av dette.

Ifølge GSI, Grunnskolens informasjonssystem, har 382 elever i Norge hjemmeundervisning. Tallet gir imidlertid ikke hele bildet. For i tillegg har en del elever en delt løsning. Disse er ikke registrert. Utdanning har spurte landets 10 statsforvaltere også, men ingen har en samlet oversikt. 

Norsk hjemmeundervisningsforbund oppgir imidlertid at de får mange henvendelser fra familier som gjerne vil ha en slik ordning, med noe hjemmeundervisning og noen dager på ordinær skole.

– Ofte er det et av de første spørsmålene familier som kontakter oss, har. Om det er mulig å ha én eller to dager i uka med hjemmeundervisning. For mange kan det være en ønsket løsning, men kommunene er ikke forpliktet til å si ja til det, sier leder Maria Jaconelli. 

Jaconelli kjenner til flere kommuner som praktiserer delt tilbud. 

– Det er ikke forbudt. Å finne ulike løsninger og modeller som passer den enkelte familie, må være bedre enn å tvinge igjennom løsninger som ikke er til beste for barnet eller familien, mener hun. 

Hjemmeskoledag

Ute på Gossa vil gjerne Jonas og mamma vise hva de pleide å gjøre på hjemmeskolen. I en gammel barnevogn har de puttet verktøyskrinet med det de trenger til dagens økt. Skogen ligger bare en liten trilletur bort fra småbruket.

– Vi har vært her i flere runder for å rydde og hugge trær. Det har blitt ganske gjengrodd enkelte steder med sitkagran, som er en art vi ikke vil ha i norsk flora. Vi vil også rydde sånn at det blir bedre beiteland for sauene vi har skaffet oss. Trærne som egner seg, blir ved etterpå, forteller Maria. 

Jonas starter økta med å klatre opp i noen trær bare fordi han kan og har lyst. Etter å ha brukt litt krefter på det, finner han frem den oransje øksa han har kjøpt selv for egne penger.

– Skal vi ta ned denne, spør Jonas.

Mor og sønn diskuterer hvilke av trærne som skal stå, og hvilke som må vike. Jonas kvister raskt av greinen på grana som skal ned, og med kjappe hugg fra øksa felles treet.

– Kan du kjenne på øksebladet Jonas?

– Det er litt varmt.

– Hvorfor tror du at det er sånn?

– Fordi jeg har brukt den.

Mor forklarer om energi og overføringer av den fra Jonas til øksebladet. Jonas nikker før han går i gang med et nytt tre. Øksa får kjørt seg igjen. 

– Hvis det var engelsk som sto på timeplanen, pleide vi å snakke engelsk. Vi tilpasset dagen etter hva de holdt på med på skolen og hvor motivert Jonas var. Jonas skårer like bra som sine klassekamerater på lesing og regning, men han trives ekstra godt når han kan være aktiv samtidig som han lærer, forklarer mamma.

Stillesitting

Jonas gledet seg til å begynne på skolen, men det å sitte i ro er han ikke så glad i.

– Det hendte at jeg var innom skolen for å levere noe Jonas hadde glemt. Da kunne han sitte på gangen fordi han var urolig og forstyrret andre. Vi fikk jo klager på det også. Derfor foreslo jeg at vi kunne være hjemme én dag i uka. Det synes jeg fungerte bra.

De andre skoledagene er det mer aktivitet, en uteskoledag, en med gym og en kortere dag.

– Statsforvalteren hadde fått henvendelser fra flere familier som ønsket det samme som oss, og utarbeidet derfor et skriv som ble grunnlag for at kommunen valgte å ta et standpunkt som skal gjelde alle. Dermed fikk vi beskjed om at vi ikke kunne fortsette lenger. Vi hadde jo kjøpt denne gården og skulle flytte, men hadde tenkt å renovere en god del først. Nå tar vi alt på en gang og flytter i løpet av noen uker, sier Maria.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal skriver at de i løpet av høsten 2024 har fått spørsmål fra noen kommuner om privat grunnskoleopplæring i hjemmet og offentlig skole. På bakgrunn av spørsmålene har de sendt ut brev til alle kommunene i fylket. I brevet anbefaler de ikke å tillate dette fordi elevene fortsatt vil være innskrevet ved skolene og dermed kommunens ansvar.

Utdanning har fått svar fra fem av landets statsforvaltere. Ingen av dem har tall på hvor mange elever som har delt undervisning. Statsforvalteren på Vestlandet stiller seg imidlertid positivt til en slik ordning.

Seksjonsleder ved Statsforvalteren i Vestland er Mats Petter Sydengen.

– Alle foreldre har rett til å ta barnet ut av skolen. Vi har fått et par henvendelser om delt undervisning mellom skolen og hjemmet, men det er ikke så mange spørsmål om det, sier Sydengen. 

Han mener at det er opp til den enkelte kommune å vurdere om de skal tillate at elever er hjemme deler av uka.

– Det kan jo i enkelte tilfeller være en overgangsløsning for barn som sliter med å komme på skolen. Vi har et altfor stort antall elever som ikke kommer på skolen i det hele tatt. Vi har hatt en økning i antallet elever som har skolevegring, men vi har ikke oversikt over hvor mange det er snakk om. Uansett grunn er det opp til de enkelte kommunene å avgjøre om de tillater en delt løsning, sier Sydengen.

Alle som har tatt barna sine fullt ut av skolen, har tilsyn med undervisningen de gir. Tilsyn skal finne sted senest tre måneder etter at hjemmeundervisningen har startet. 

Ved delt løsning føres det ikke tilsyn. 

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet påpeker at kommuner kan legge til rette for delt løsning, men at det ikke er noe foreldrene kan kreve.

– Det er rimelig at kommunen selv får avgjøre om det kan tilrettelegges for individuelle løsninger, svarer Synnøve Mjeldheim Skaar. 

Øyskolen

Som forberedelser til flytting og bytte av skole har Jonas og storesøster vært på skolen ute på øya og hatt en skoledag der. 

– De er bare 15 i klassen til Jonas. Læreren stod ute og ønsket alle velkommen da de kom. I tillegg til læreren er det også en assistent i klassen. Vi fikk et veldig positivt inntrykk av hvordan barna ble tatt imot, og vi fikk en opplevelse av at de bruker mye mindre skjerm i undervisningen. 

Når skogsdriften er ferdig, pakkes verktøyet ned. Tilbake på gården demonstrerer Jonas sine ferdigheter i vedkløyving. Med kløyver og klubbe deler han lett opp kubbene til mindre vedskier. En anselig stabel med ved som er ferdig kløyvd, viser at de har stått på i flere runder.

Gårdens seks villsauer har stilt seg opp for å bivåne kløyvingen. Jonas jumper over gjerdet og koser med sauene som håper at han har med litt kraftfôr. Den brekende flokken fotfølger Jonas, som løper rundt. Inne i fjøset kan en høre høye hanegal. 

– Vi aler opp fjærkre. Da blir det halvt om halvt med høner og haner. Så vi har ganske mange haner som skal bli mat. De er for seg selv, mens hønene er i det andre rommet sammen med tre haner, forklarer Maria. 

Hun er opptatt av selvberging og livnærer seg på å skrive bøker om temaet, holde foredrag og blogge om dyrking og utnyttelse av naturen.

– Jeg sa opp jobben min som sivilingeniør for å drive med dette på fulltid, men det har vært fint å ta fri én dag i uka for å være sammen med Jonas. Da er det bare han og jeg, det er topp for oss begge. 

Jonas har to storesøstre. Å få mamma helt for seg selv er ikke hverdagskost.

Kaklekor

Samojedvalpen Frøya følger med overalt. Inn til hønene skal den ikke, men den klarer likevel å snike seg inn. Kaklekoret som oppstår, vitner om en gjeng fjærkledde som ikke liker selskapet. Jonas og mamma tar leende opp jakten på den pelskledde som viser frem jaktinstinktet sitt ved å prøve å fange hønene. Frøya blir fort fanget inn og båret ut, uten at noen fjærkledde er påført noen form for skade. 

– Jonas er en energisk gutt og har godt av å røre seg. Det er lurt for ham å ha noe å holde på med, gjerne noe han kan fikle med. Han har det ikke så kjekt i skoletimer med mye teori og stillesittende aktivitet, så dagene med meg har vært så fine for oss begge. 

Maria har vært i møte med rektor som hadde fått pålegg fra kommunen. 

– Jeg skjønner at de ikke kan føre tilsyn med tilbudet jeg gir, men jeg synes det er veldig firkantet og ble både forbannet og skuffet da vi fikk beskjeden. 

Når de er ferdige i fjøset viser Jonas hvordan han pleier å fyre opp i vedovnen inne i stua. Snart durer det godt inne i den svarte jernklumpen. 

– Kan jeg koke kakao?

– Ja, koker du litt så søsteren din får også?

Jonas nikker og finner frem kjele, visp, melk, kakao og sukker. 

– Jeg er sikker på at Jonas fikk masse lærdom av å være hjemme en dag i uka. Her tilpasser jeg. Vi hopper på trampolinen mens vi lærer gangetabellen, vi drar på biblioteket og leser bøker han synes er spennende. På skolen får han en følelse at det er noe galt med ham fordi han ikke klarer å sitte i ro sånn som mange andre kan, sier mamma Maria.

Flyttet til nabokommunen

Maria sender nå sønnen på skole hver dag i uka, men kjenner på seg at det hadde vært bedre om det hadde fortsatt som de gjorde i høst. 

– Det kom ingen klager. Alt virket bra, samarbeidet med lærerne fungerte, så jeg skjønner ikke at vi ikke kan se på alternative måter å drive opplæring på. Men jeg skjønner også at lærerne har mye de skal gjøre, så hvis de i tillegg får merarbeid fordi vi skal ha hjemmeskole, kan det bli vanskelig. 

Maria mener at med et godt samarbeid mellom skole og hjemmet og med barnets beste i fokus, kunne de kontrollert opplegget på en lite tidkrevende måte. 

– Dessuten så lærere Jonas fire dager i uken og kunne plukket det opp dersom han hang etter. Dette ble ikke diskutert, vi fikk bare avslag via e-post. 

Mamma Maria forteller at Jonas liker å lære og lett tar til seg ny kunnskap.

– Han har kjempeflinke lærere, men de er for få. I tillegg har de så mange ting de må gjøre med rapportskriving og lignende. Enkelte dager har ikke Jonas snakket med én ansatt mens han har vært på skolefritidsordningen, så der er de også få ansatte. 

Ivar Ola Vereide, fagleder for skole i Molde kommune, sier at de verken kan eller vil kommentere saker som omhandler enkeltelever.

For Jonas og mamma løser det seg ved at familien på fem flytter til gården på Gossa. Gården ligger inne på øya, med en skogteig og jorder som skal bli beitemark og dyrket mark.

Inne på det store kjøkkenet i våningshuset er det kasser med selvdyrkede hokkaidogresskar stablet langs veggen, en kurv med setteløk skal i jorda når telen går. Mengden med frøposer som står i kassetter som venter på å komme i jorda, er flere enn hva hobbydyrkere vanligvis har. Mamma Maria har en mengde andre prosjekter på gang også. Jonas kommer på at han skal vise frem noe de laget for ikke lenge siden. 

– Her er deler av juletreet som vi har laget kroker av for å henge jakker på, og her ser du en spaghettikrok vi også brukte deler av juletreet for å lage, sier han. 

Når dette leses, har Jonas begynt på skolen ute på Gossa, som tilhører Aukra kommune.

– Jeg skal bli bonde og klare meg selv når jeg blir voksen. Hvis ikke en av søstrene mine tar over her, så vil jeg ha denne gården, sier åtteåringen.