Elise Waagen (Ap).
Foto: Arbeiderpartiet.
Høyre svikter norske barns leseferdigheter
Debatt: Uten grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er det vanskelig å være en aktiv deltager i samfunnet. Det handler om å gi neste generasjon muligheten til å delta på lik linje som vi har fått.
Leseferdighetene blant norske tiåringer har gått betydelig
ned, ifølge den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS. Skal vi snu denne
trenden må det skje noe både i og utenfor skolen.
Leseferdighetene er bare én av flere piler i norsk skole som
peker i feil retning om dagen. Vi ser en stor nedgang i 15-åringers ferdigheter
matematikk og naturfag. Samtidig ser vi en økning i fravær, mobbing og uro i
klasserommet. Dette bekymrer meg både som politiker, men også som mor til en
6-åring som har mange år i skolen foran seg.
Arbeiderpartiet, med Kari Nessa Nordtun i spissen, vil sørge
for mer læring og bedre læringsmiljø i skolen.
Jeg savner et Høyre som bidrar til å se hvordan norsk elever
kan lære mer enn i dag, og jeg savner et Høyre som tar ansvar for den
situasjonen norsk skole har havnet i. Det er på sin plass å nevne at elevene
som scoret historisk dårlig i den ferske PISA-undersøkelsen, har gått 8 år i
Høyre-skolen.
8 år hvor leseferdighetene sammen med andre grunnleggende
ferdigheter har falt. 8 år hvor motivasjon til elevene har falt. Og 8 år hvor
mobbetallene har gått i været.
Nå trengs et bredt løft for å bedre både læring og
skolemiljø.
Det siste tiåret har vært preget av en ukontrollert
digitalisering av skolen. Ukontrollert fordi hovedmålet har vært innføring av
skjerm til for skjermens skyld, uten at det er stilt spørsmål ved hvordan
skjermen kan bidra til mer læring.
Flere lærere melder om at de ikke har et reelt alternativ
til å bruke skjerm i klasserommet. Vi trenger en bedre balanse mellom skjerm og
fysiske bøker, mellom penn og tastatur. Det vil kunne bedre elevenes læring,
konsentrasjon og skolemiljø.
Skjermutvalget som ble satt ned av dagens regjering har
allerede pekt på at elever leser dårligere på skjerm enn på papir. Derfor var
det et viktig løft da regjeringen i fjor øremerket 115 millioner til flere
fysiske lærebøker til kommunene. I tillegg vil forslaget om en mobilfri skole
kunne bidra til bedre konsentrasjon og bedre skolemiljø.
Arbeiderpartiet vil fortsette å prioritere fysiske
skolebøker, vi vil balansere bruken av teknologi i skolen, og vi er i gang med
en bred lesesatsing. En satsing på lesing må både foregå i skolen, og i barns
fritid. Da er det helt feil vei å gå å gjøre bøker dyrere, slik Høyre vil.
Dersom Høyre hadde styrt i dag ville en bok blitt 25 prosent
dyrere, fordi de vil innføre moms på bøker. 25 prosent er ganske mye i en tid
hvor alt ellers blir dyrere, og hvor leseferdighetene er historisk lave.
Mange kommuner har nå kjøpt inn nye lærebøker til skolene
sine. Forrige uke besøkte jeg Aursmoen skole i Aurskog-Høland. Her viste 6.
klassingene frem sine nye bøker i både norsk, engelsk og matte, til en verdi av
300.000 kroner.
Og barna – de var jublende glade!