Erfaringer i arbeid med livsmestring for ungdom med hørselsutfordringer

Det er ingen hemmelighet at mange unge opplever utfordringer i hverdagen. Det rapporteres jevnlig om stress, mobbing, ensomhet, utestengning, angst og andre utfordringer. 

Mental helse har fått en posisjon i skolen gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring som inngår ioverordnet del av lærerplanen. Hørselshemmedes Landsforbund [HLF] er eier av Hørselspedagogene, som daglig jobber med ungdom med hørselsutfordringer. Gjennom veiledning og kurs til fagpersoner og ungdommer blir vi godt kjent med ungdomsgruppen og deres små og store utfordringer i hverdagen. 

Mange har et behov for å få verktøy til å styrke og håndtere egen livsmestring. Vi i Hørselspedagogene har de siste årene jobbet med et prosjekt som omhandler livsmestring. Prosjektet heter «Tenk fremover!», og med denne artikkelen ønsker jeg å dele våre erfaringer.

Med temaområdene folkehelse og livsmestring har vi som formål å gi elevene kompetanse og verktøy for å håndtere hverdagen. Vi skal styrke psykisk og fysisk helse og ruste elevene til å ta ansvarlige valg (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Gjennom livet vil vi alle oppleve mindre eller større utfordringer med egen psykiske helse. God psykisk helse, også kalt mental helse, er en tilstand av psykisk velvære som gjør oss mennesker i stand til å håndtere livets påkjenninger, for eksempel stress (WHO, 2022). 

Vi har alle en psykisk helse, og opplevelsen av den kan variere fra dag til dag, uke til uke og måned til måned. Det handler om våre følelser og tanker om oss selv og andre. Noen opplever sin egen psykiske helse som god, mens andre opplever plager og lidelser (Helsedirektoratet, 2022). Denne artikkelen vil ikke gå i detalj på hvordan ungdom har det, men noen tall vurderes som hensiktsmessige for artikkelen videre. Så, hvordan står det egentlig til med ungdom med og uten hørselsutfordringer?

Ifølge Bakken (2022) fant undersøkelsen Ungdata at det er store variasjoner når det kommer til opplevelsen av press og stress hos dagens unge. Noen føler på lite, andre mye. Likevel er det 17 prosent som i 2022 rapporterte om stress og press på et nivå de syntes var vanskelig å håndtere. Den arenaen som ungdom kjente mest press og stress på, var skolen (Bakken, 2022, s. 36).

Når det kommer til ungdom med hørselsutfordringer, ga Patrick Kermit en kunnskapsoversikt i 2018 hvor han viste til tre hovedpunkter. Som gruppe gjorde ungdom med hørselsutfordringer det dårligere enn jevnaldrende på skolen, de ble ikke tatt med på råd om utforming av utdanningspraksis, og de hadde større psykososiale utfordringer. Sistnevnte innebærer at gruppen hadde større risiko for å utvikle psykososiale utfordringer sammenliknet med jevnaldrende (Kermit, 2018, s. 55).

Ungdom med hørselsutfordringer er en liten gruppe, og flere opplever å være den eneste i klassen, kanskje til og med den eneste på skolen, som hører dårlig. Det gjør at mange føler seg alene, og de kvier seg for å bruke teknisk utstyr som mikrofoner eller høreapparater i klassen. Ungdom vil være så lik andre som mulig. Det å føle seg annerledes kan derfor påvirke egenaksept og føre til skam rundt egen hørselsutfordring.

Oppsummert peker dette mot at ungdom kan ha utbytte av å lære gode livsmestringsverktøy. Mange ungdommer Hørselspedagogene møter på, er slitne, de sover dårlig, de stresser over ukens mange gjøremål, og de føler seg ikke gode nok. De er opptatt av å prestere både på skolen og på fritiden.

Ungdom med hørselsutfordringer ønsker ofte å skjule egen hørselsutfordring og tar derfor ikke hensyn til egne behov. Vi følger opp saker hvor ungdom har opplevd uheldige situasjoner på ungdomsskolen som gjør at de ikke vil ha tilrettelegging på videregående. Det kan være medelever som tidligere har tullet med mikrofonene, eller de har møtt manglende forståelse fra skolens lærere og vikarer. Energibruken for å prøve å få med seg det som blir sagt, er skyhøy. Dette gjør at mange trekker seg ut av sosiale aktiviteter da de må sove etter endt skoledag før de setter seg med lekser og dagens temaer for å ta igjen alt de ikke oppfattet i timen.

Tenk fremover!

Hørselspedagogene har i noen år jobbet med prosjektet «Tenk fremover!», og med denne artikkelen håper jeg som nevnt at det å dele våre erfaringer gjør at lesere kan hente inspirasjon herfra til eget arbeid med ungdomsgrupper.

I 2021 fikk HLF Utvikling bevilget penger fra Stiftelsen Dam til prosjektet «Tenk fremover» som Hørselspedagogene skulle gjennomføre. Formålet med prosjektet var å gi ungdom med hørselsutfordringer verktøy som de kan bruke i sin hverdag. Målet for prosjektet var å gjennomføre elevkurs der deltakerne opplevde livsmestring og kunnskapsutvikling. Gjennom dette kurset var hørsel et gjennomgående tema. Vi ser på det som viktig at ungdom med hørselsutfordringer blir bedre kjent med egne styrker, utfordringer og muligheter. På den måten kan de lettere håndtere utfordringer og vanskelige situasjoner. Samtidig så vi at deltakerne satt med mange spørsmål angående det å være ungdom. Spørsmål som hvilken som helst ungdom kan ha.

Kurset går over to og en halv dag, og i tillegg en digital samling i etterkant. Det er faste temaer i kurset, men arbeidsmetodene har variert noe ut fra behovene til gruppen. Vi har gjennomført kurset tre ganger med tre svært ulike deltakergrupper. Vi så fort at fleksibilitet fra vår side var viktig. På den måten fikk deltakerne rom til å snakke om, stille spørsmål om og dele det som opptok dem. Vi opplevde også at spesifikke temaer utpekte seg ulikt fra gruppe til gruppe. Vi brukte derfor den digitale samlingen som et møtepunkt hvor temaer de var spesielt opptatt av eller hadde tenkt på i etterkant, ble tatt opp.

Helt fra starten av prosjektet var vi opptatt av å utvikle et tilbud der deltakerne underveis får oppdage egne styrker og svakheter. Vi hentet inspirasjon eksternt, blant annet fra håndboken «Helt sjef!» (Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, 2014). I samarbeid med mange ulike aktører har de utviklet et tilbud der ungdom får veiledning og hjelp til å erfare og oppdage sine egne ressurser. Hensikten er at de skal styrkes i sitt eget liv slik at de kan løse utfordringer som er til stede, eller utfordringer som kommer.

Tematikk

Ved alle de tre kursgjennomgangene var «Hvem er jeg?», «Tankevirus», «psykologiske vitaminer», søvn, mindfulness og fysisk aktivitet faste temaer. Det ble også lagt til økter underveis, som «klassens time». Med et fleksibelt kurskonsept utviklet vi oppgaver tilpasset ungdom med hørselsutfordringer. Det betyr at alle elementene som ble tatt med, enkelt kan tilpasses den ungdomsgruppen man jobber med. «Hvem er jeg?» omhandlet det å bli bedre kjent med seg selv og sitt eget nettverk. Deltakerne skulle blant annet skrive ned hva de liker å gjøre, hva som gir dem energi, hvilke utfordringer de opplever, og om det var noe de skulle ønske var annerledes i livet.

Sitt eget nettverk ble de kjent med gjennom å lage et nettverkskart hvor de skrev ned nær familie og venner, i tillegg til fjernere bekjentskap. Her fikk mange en vekker da noen så at nettverket var stort, mens andre opplevde det motsatte. Alle oppgavene i kurset ble fulgt opp i plenum, men også individuelt. Det er viktig å fange opp deltakere som opplever oppgavene som utfordrende, slik at de får en positiv opplevelse og riktig hjelp ved behov.

Alle kursledere er sertifiserte kursholdere i metoden Tankevirus. Tankevirus er basert på kognitiv og metakognitiv atferdsterapi, samt normalpsykologi. Dette er beskrevet på en enkel, logisk og tilgjengelig måte gjennom det at tankevirus er noe som alle mennesker opplever. Disse tankevirusene kan behandles med «psykologiske vitaminer». Med andre ord bidrar metoden Tankevirus til å normalisere utfordringer ved egen psykisk helse og gir verktøy til eget arbeid og håndtering av tanker og følelser. Metoden er utviklet av psykolog Hanne Helene Brorson (Tankevirus, u.å.). I «Tenk fremover!» benytter vi elementer fra denne metoden og tilpasser dem til ungdomsgruppene våre. Metoden vekker interesse og tilbyr konkrete oppgaver og verktøy. I «Tenk fremover!» har vi valgt å kun benytte deler av oppgavene og materiellet i metoden Tankevirus da vi også ønsker å belyse andre temaer.

Vi vet at personer med hørselsutfordringer ofte strever med søvn og balanse. Det ble avdekket at de aller fleste deltakerne sov betydelig mindre enn åtte timer i løpet av en natt. Søvn er svært viktig for den mentale helsen og er derfor et viktig tema å snakke om for å gi både kunnskap og råd om en god søvnhygiene. Flere av deltakerne opplevde søvnproblemer og stress som gjorde at de opplevde det utfordrende å roe ned på slutten av dagen.

Mindfulness benyttes for å gi deltakerne verktøy til å flytte oppmerksomhet og roe ned kropp og sinn. Øktene besto av ulike pusteøvelser og avslapning vi gjorde i fellesskap sammen med fysioterapeut flere ganger i løpet av kurset. Flere deltakere har evaluert at dette er noe de har brukt i etterkant av kurset, både for å roe ned på kvelden og redusere stress i hverdagen. Det har vist seg at korte og enkle øvelser fungerer best for deltakerne. Ved intensive kursdager eller skoledager kan fysisk aktivitet være et godt avbrekk. Vi la også vekt på det med balanse. Deltakerne øvde på balanse gjennom hinderløype og sirkeltrening. Her fikk deltakerne utfordret seg, og alle øvelsene var enkle å tilpasse etter nivå.

Etter første kursrunde ble «klassens time» avholdt, hvor deltakerne skrev anonyme spørsmål på lapper og la dem i en bolle. Denne økten ble lagt til på grunnlag av at det er mange spørsmål deltakerne ikke føler seg komfortable med å stille i plenum. Deltakerne skrev mange spørsmål og lurte på mye av det samme knyttet til hørsel, utenforskap og søvn. Dette engasjerte deltakerne, og flere av dem delte egne erfaringer.

Hva lærte vi?

Etter tre gjennomførte kurs sitter vi igjen med gode erfaringer og refleksjoner. Spesielt tre punkter utpekte seg fort.

• tydelighet
• variasjon
• tid

Tydelige temaer og innhold var viktig for alle gruppene. Det var viktig for dem å vite hva temaet var, hvorfor det er viktig, og hvilket utbytte de kan få av dette i hverdagen. Ungdom lever her og nå, og de trenger derfor mange eksempler og hjelp til å knytte de ulike temaene til hverdagslivet. Da vi snakket om søvn, trengte de ikke bare vite hvorfor det er viktig, men hvorfor det er viktig for akkurat dem. Ved å koble temaene til konkrete situasjoner ungdom opplever, er det lettere for dem å være delaktig. 

Variasjon i programmet var også av stor betydning. Det er tungt å sitte stille og ta inn ny informasjon en hel dag. Temaer og oppgaver ble gjennomgått i fellesskap før deltakerne satt sammen eller individuelt og jobbet. Vi hadde avbrekk i form av fysisk aktivitet og avspenning. Det var rom for bevegelse i kurslokalet, og noen av oppgavene ble gjort ute.

Sist, men ikke minst, var tid viktig. Deltakerne trengte tid til å følge seg trygge, til å dele erfaringer, og til å forstå meningen med temaene og oppgavene og hvordan de kan bruke verktøyene i egen hverdag. Deltakerne lagde et trygt rom hvor de hjalp og lyttet til hverandre. Det er noe spesielt ved at ungdom snakker til ungdom, og samtlige evaluerte at det var en god opplevelse.

Når man samler en gruppe ungdom, vil de ha ulike behov. Det gjør at ikke alle temaer treffer like bra hos alle samtidig, men evalueringene viste tydelig at deltakerne var fornøyde. To sitater som ofte gikk igjen, var: «Det beste med dette kurset var å møte andre mennesker med samme utfordring som meg», og det å finne ut at: «Det er flere som sliter og ikke bare meg.»

Flere har rapportert at de benytter verktøyene de lærte, i ettertid. Mindfulness og tankevirus ble særlig fremhevet i tilbakemeldingene. Prosjektet vurderes derfor som vellykket, og vi vil videreføre dette som et fast kurstilbud hos oss. Arbeid med livsmestring er viktig for ungdom, og jeg håper du finner inspirasjon til å arbeide med dette der du er.

Sara Skogli Wiik arbeider som audiopedagog hos Hørselspedagogene. Hun har master i spesialpedagogikk med fordypning i Audiopedagogikk – Hørsel, språk og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun jobbet to år etter masteren som lærer på spesialskole før hun begynte som audiopedagog hos Hørselspedagogene. I Hørselspedagogene følger de opp elever, læringer og studenter med hørselsutfordringer. De gir også veiledning og kompetansehevende tilbud til fagpersoner, for eksempel lærere.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 4, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Bakken A. (2022). Ungdata. Nasjonale resultater. URL: Ungdata-rapport 2022 (oslomet.no)

Helsedirektoratet (2022). URL: Kva er psykisk helse? – Helsenorge

Kermit, P. (2018). Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole: Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning. NTNU samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/HLF-rapport-endelig-WEB.pdf

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (2014). Håndbok for Helt sjef! – Anbefalinger for lærings- og mestringstilbud for unge som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre. URL: haandbok-helt-sjef-opt-221014.pdf (mestring.no)

Tankevirus. (u.å.). Om Tankevirus. URL: Tankevirus

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Overordnet del: Folkehelse og livsmestring. URL: 2.5.1 Folkehelse og livsmestring | udir.no