Ros og gode ord betaler ikke huslånet

Nå har de igjen gått inn skoledøra, med sommerfugler og gruetroll i magen. De små lovende på 5-6 år, og de store brumlende på 15-16 år. Vi håper jo at de store brumlende på 15 går ut med en følelse av mestring, rikdom av positive erfaringer og ønske om å fortsette å lære og at de yngste går inn med håp, spenning og entusiasme.

Som skoleleder i Bærumsskolen er jeg opptatt av at både de lærerne jeg har, og de jeg skal ansette, liker og forstår det de jobber med. Det å ha hjertevarme for de vi møter hver dag, med ulike erfaringer og behov, er ikke bare en personlig egenskap hos læreren. Det er også en lært ting, det å lære seg å finne det gode i, og styrke det positive i et menneske.

Som lærer skal du ikke bare se én, du skal se alle. Og det kreves kunnskap om både mennesker, fag og sosial samhandling for å få dette til. Det kreves pedagogisk og didaktisk kompetanse for å møte elevene ut fra deres forutsetninger og behov. Ingen av oss hadde latt en trivelig, men ufaglært «lege» ta de store avgjørelsene for vår helse på bakgrunn av det hen hadde lært via Grey's Anatomy eller Google.

Les også: En skoleleders bekymring

Så hvorfor synes foreldre og politikere at det er helt uproblematisk at de hyggelige, men ukvalifiserte «lærerne» får lov til å gjøre jobben? Høstens tall fra Samordna opptak er faktisk skumlere enn strømprisene, de viser nemlig at vi har de laveste søkertallene til lærerutdanning på svært lang tid.

Vi vet også at mange nå velger å slutte etter lang tid i yrket. Økt belastning kombinert med dårlig lønnsutvikling er ikke et salgstriks, KS. Ros og gode ord betaler ikke huslånet! Hvis det virkelig menes at vi skal leve av kunnskap etter olja, må man betale lærere nok. Vi ber ikke om luksus, vi ber om verdig behandling og lønn for jobben vi gjør!

Vi står nå ved en korsvei, og for alle fremtidige små håpefulle som skal starte en lang skolegang: ta den riktige vei, KS! La den skolegangen bli sammen med utdannede lærere, som har både hjertet og kunnskapen!