SPALTISTER Hazar og Sondre

Biologisk ukorrekt

Tilpasningen i barnehagen er ikke vurdert ut fra barnas beste.

Publisert 19.08.2024 - 12:26 Sist oppdatert 19.08.2024 - 12:57

Sommerferien er ved veis ende, til noens store gru og andres etterlengtede glede. Vi gjør oss selv klare for jobb, og den lille klar for barnehage. I den 356 dager gamle kroppen finnes erfaringer og opplevelser i umiddelbar nærhet av trygghet, varme smil og fang, i sekken ligger en liten matboks og en vannflaske. Det er et kosmos av følelser knyttet til den nye tilværelsen.

Når den lille står ved porten i barnehagen, venter en helt ny og ukjent verden, for hele familien. I praksis er ikke denne verdenen tilrettelagt den lille. Allerede første dagen må den lille tilpasse seg arbeidsmiljøloven kap. 12, der den trygge basen, altså mor eller far, gis muligheten til tre dager fri fordelt på foreldrene ved tilvenning. På disse tre dagene skal personalet være forberedt på å introdusere og innlemme denne nye verdenen. Slik vi oppfatter det, er da ikke tilvenningsforløpet vurdert ut fra hva som er barns beste, men arbeidsplassens kapasitet til å unnvære mors eller fars arbeidskraft i de gjeldende dagene.

Verdsett foreldrenes engasjement

Hazar Raad Al-azaawy og Sondre Bjaberg

Hazar jobber som pedagogisk leder i bydel Alna i Oslo. Sondre er også pedagogisk leder i bydel Alna og er i tillegg foredragsholder, forfatter og lager podkast.

Nå vel, disse føringene er satt, og samfunnet tilpasset deretter. Parallelt med det har vi en hjertesak som vår kompetanse og erfaring er bygget omkring, nemlig barns beste. Dette bør være vår hovedpulsåre i møte med ytre påvirkning og måten vi arbeider med tilvenning. For å oppnå en sunn start på å skape trygge relasjoner i tilvenning mener vi at foreldresamarbeid bør flyte gjennom denne hovedpulsåren.

Det hører ikke til det sjeldne å høre: «Å nei, nå kommer han, pappaen som aldri slutter å prate og blir i evigheter». Den mannen har vært pappa i 356 dager og skal nå levere det kjæreste som finnes i livet, til deg. Basert på egen erfaring ville det være helt utopisk og unaturlig for oss å levere våre barn til mennesker vi selv ikke har et forhold til og er trygge på.

Vi mener at det tvert imot er slike foreldre og foresatte vi ønsker å oppleve mer av og nærmest hylle, da utviklingen viser at flertallet i mye mindre grad viser engasjement og tilstedeværelse i barns barnehageliv. Se gjerne på antallet som kommer på foreldremøter, for eksempel.

Der barndommen skal tas på alvor

Mange mener at barnehagen er det siste «fristedet», den siste barrikade for individet som tar barndommen på alvor. Skal vi ta utgangspunkt i barnets beste, er det avgjørende at vi bruker våre stemmer og har tillit til vår kompetanse og oss selv.

Vi håper at barnehagelærere tenker over hvordan barna blir påvirket av enda flere føringer i barnehagen knytta til arbeidstid, pauseavvikling og rutiner. Og om deres barnehage tar vare på barndommen deres eller tar den fra dem.