Jeg ser flere muligheter for pedagogisk arbeid også under måltidene, sier pedagogisk leder Mari Øxnevad Kalvehagen.
.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
– Utdanningen har gjort meg bevisst på hvilken enorm betydning barnehagens mat og måltider kan ha for barna
Debatt: Nå tenker jeg gjennom alt fra størrelsen på smaksprøver til barns plassering rundt bordet.
Fordypningen «mat og måltid» på barnehagelærerstudiet gjorde
meg bevisst på hvilken enorm betydning barnehagens mat og måltider kan ha. Jeg
er veldig opptatt av kampen mot matsvinn og har tidligere tenkt at det
viktigste er å lære barna å spise opp. Nå introduserer jeg heller barn for ny
mat i bitte små, helt overkommelige smaksprøver.
Det kan bidra til at barna
lærer seg å like sunn og variert mat. Om noe mat da må kastes fordi barna ikke
liker det første gang de smaker det, ser jeg nå på den langsiktige gevinsten
både for barnets helse og for miljøet.
LES OGSÅ: Studentene lærer for lite om mat og måltidet i utdanningen.
Noe av det fantastiske med barn i 3- til 4-års- alderen, er
at de har funnet ut at «jeg er meg og kan faktisk bestemme over meg selv!». Det
byr selvsagt på utfordringer når det kommer til det å prøve ny mat. For noen
handler det ikke om at de ikke liker maten, men heller at de ser en mulighet
til å bestemme hva de vil spise. Vi plasserer derfor barna strategisk.
Har vi
et barn som ofte hevder det ikke liker eller ikke vil smake, setter vi det ved
siden av en som er nysgjerrig og ofte vil prøve ny mat. Vi voksne spiser samme
mat som barna, og beskriver maten mens vi spiser. Vi sier ikke bare «det var
godt», men forteller om våre egne opplevelser: «Oi, det smakte søtt!» Det kan
pirre barnas nysgjerrighet og føre til at de smaker likevel.
Bordplassering og smaksprøver
Fordypningen har gjort meg bevisst på hvilken særskilt
posisjon barnehagen har når det gjelder å kunne påvirke barns matpreferanser og
vaner i en positiv, sunn retning.
Jeg tror fordypningen har forandret min
oppfatning av hvordan barnehagens arbeid med mat og måltid kan foregå. Jeg ser
flere muligheter for pedagogisk arbeid under måltidene, som gode samtaler,
fellesopplevelser og danning. Tidligere har jeg tenkt at det viktigste er at
alle barna får i seg mat. Jeg ser også verdien av å ha god tid til å spise, at
barna prøver seg frem, søler litt og klarer mye selv. Nå er jeg mer bevisst på
de valgene jeg gjør.
Jeg tenker gjennom alt fra størrelsen på smaksprøver til
plasseringen rundt bordet, alt med det mål for øye at jeg ønsker å skape en
positiv måltidssituasjon. Det tror jeg ikke jeg hadde vært så bevisst på, hadde
det ikke vært for fordypningen jeg tok i mat og måltidet under utdanningen.