Denne uken kom partene i kommuneoppgjøret til enighet i lønnsoppgjøret, men med ett unntak: lærerne. Utdanningsforbundet stemte blankt til resultatet og ga et klart signal om at de kommer til å gå til streik. Nå er det endelig avgjort av sentralstyret i Utdanningsforbundet.
– Et enstemmig sentralstyre i Utdanningsforbundet har stemt nei til resultatet fra oppgjøret, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Etter meklingen ble avsluttet denne uken, er det to ukers fredsplikt før lærerne kan begynne å streike.
Les også: En helt nødvendig lærerstreik
Handler om fordelingen av pengene
Handal sier de har hatt en god diskusjon om strategien videre, blant annet hvordan de skal ivareta alle medlemsgruppene i den kommende streiken.
– Det er krevende at barnehagelærerne fikk et nokså godt resultat, men at Utdanningsforbundet allikevel går i streik. Men det skal vi klare å håndtere. Alle i sentralstyret var enige om at vi ikke kan akseptere det KS nå gjør, sier Handal.
De andre partene i KS-oppgjøret aksepterte riksmeklerens forslag til løsning, og oppgjøret endte med en ramme på 3,84 prosent. Det er litt over rammen fra frontfaget på 3,7 prosent. Å komme over frontfagsrammen var et tydelig krav fra arbeidstakersiden før oppgjøret.
I praksis innebærer resultatet et lønnshopp på mellom 12 000 og 16 800 kroner avhengig av hvilken stillingskategori man er i.
– Dere fikk et tilbud over frontfagsrammen, og det var også en viktig del av kravet deres. Hvordan forklarer du medlemmene at det likevel ikke er godt nok?
– Det er veldig bra at Unio klarte å presse rammen over frontfaget, for det er Unios fortjeneste. Når Utdanningsforbundet allikevel ikke kan akseptere resultatet, dreier det seg om at pengene er fordelt på en måte som ikke treffer lærerne godt nok. Særlig når bakteppet er at KS gjorde lærerne til lønnstapere også i fjor.
– Du har sagt at det ikke handler om størrelsen på rammen, men fordelingen. Kan du utdype det?
– Det handler om at de med lengst utdanning og ansiennitet kommer dårlig ut sammenlignet med andre. Unio ønsket å prioritere denne gruppen i skoleverket, men det ville ikke KS. Det kommer på toppen av en historikk med dårlig lønnsutvikling for lærerne over tid. Det burde vært særskilte tiltak for lærerne i dette oppgjøret, i stedet legger KS opp til at lærerne nok en gang sakker akterut.
Hever begynnerlønnen
KS sier i en pressemelding at de er fornøyd med å komme til enighet i kommuneoppgjøret. Til NRK sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, at han registrerer at lærerne er misfornøyde.
– Det må vi bare akseptere. Ut fra et forhandlingsopplegg er det noen som er mer misfornøyde enn andre, sier Gangsø, til NRK.
Han peker på at det ikke er arbeidsgiversiden alene som bestemmer prioriteringene i et oppgjør.
– Det er et resultat av forhandling mellom mange ulike og sprikende krav. 41 organisasjoner forhandler om en felles pengepott. Det betyr at man må gå inn i det og prøve å fordele ressurser på en mest mulig rettferdig måte, sier Gangsø til NRK.
Ett av resultatene fra oppgjøret er at begynnerlønnen går opp i de fleste stillingskategoriene. De to laveste ansiennitetstrinnene fjernes, og begynnerlønnen blir nå det som tidligere gjaldt fra fire års ansiennitet.
– Det ser ut til å være et oppgjør som slår best ut for de med lavere lønninger, blant annet et betydelig hopp i begynnerlønnen. Er ikke det bra for mange lærere som er ferske i jobben, Steffen Handal?
– For lærere på begynnerlønn ville dette vært et ålreit oppgjør. Men det er totalen det handler om. For oss var det avgjørende med særskilte tiltak for lærerne med lengst utdanning og ansiennitet, men vi fikk ikke det, sier Handal.
Lærerne sa ja i Oslo
Oslo kommune har egne lønnsforhandlinger, og her kom partene til enighet ikke så lenge etter at KS-oppgjøret kom i havn. Også der ble rammen som i KS-oppgjøret, på 3,84 prosent.
Hvor mye faktiske penger som er til fordeling avhenger imidlertid også av hvordan virkningen fra fjorårets oppgjør slår ut i årets oppgjør. Og her var utgangspunktet at det var mer faktiske penger til fordeling i årets oppgjør i Oslo kommune.
Derfor er også tilleggene større, selv om rammen er den samme som i KS-området. I Oslo ga resultatet et minimumstillegg på 18 800 kroner for alle, mens lærergruppene i all hovedsak fikk høyere tillegg enn dette.
– I Oslo aksepterer Utdanningsforbundet et oppgjør med samme ramme som i KS-oppgjøret, på 3,84 prosent. Hva tenker du om det?
– De økonomiske forutsetningene ved inngangen til oppgjøret var annerledes i Oslo. Der var det mer penger å fordele, og de fikk i tillegg en bedre profil på oppgjøret for lærerne. De fikk også gjennomslag for kontaktlærerne. Dermed er det forståelig at de i Oslo aksepterer skissen fra mekleren, sier Handal.
Han mener enigheten i Oslo viser at det er fullt mulig å komme til enighet med lærerne innenfor den rammen som også ble fasit i KS-området.
– Så man burde spørre KS om hvorfor de ikke klarer det, når Oslo kommune har fått det til.
– Hvis KS hadde kommet med noe tilsvarende som arbeidsgiveren i Oslo, ville dere akseptert det da?
– Det er veldig vanskelig å svare på. Både fordi avtalene i disse tariffområdene er forskjellige og vanskelig å sammenligne, og fordi det var ulike elementer i spill i de to oppgjørene.
– Nå blir det streik, kjører dere et taktisk streikeuttak med å ta få ut i streik før sommeren, slik at dere heller kan trappe opp ved skolestart?
– Jeg skal ikke spekulere i uttak, omfang eller tidspunkt. Men vi kommer til å legge en strategi som forholder seg til at det ikke er så lurt å ha masse lærere i streik gjennom sommeren.
Koronakullene rammes igjen
Etter to år med korona, som førte til perioder med stengte skoler og dårligere tilbud, må nå Skole-Norge igjen forberede seg på at en potensielt langvarig streik vil ramme skoletilbudet .
– Koronaperioden har gått ut over barna. Hva tenker du om foreldre som nå er bekymret fordi barna blir rammet igjen gjennom at lærerne streiker?
– Jeg skjønner godt at de er bekymret, og det er våre medlemmer også. Få har strukket seg lenger gjennom pandemien for å gi barn og unge et godt utdanningstilbud enn nettopp lærerne. Vi har vist de siste to årene at det betyr mye for oss. Så håper jeg foreldrene har forståelse for at vi ikke gjør dette for å ramme elever eller foreldre, men for at det faktisk skal være mulig å rekruttere og beholde lærere også i framtiden, sier Handal.
Han sier de vil gjøre alt de kan for ikke å ramme tredjepart mer enn de må i streiken.
– Vi er fullstendig klar over at barn og unge har fått et mindreverdig tilbud de siste årene. Det er selvfølgelig noe som gjør det ekstra belastende å streike.
– Finnes det eksempler fra tidligere på at man klarer å oppnå noe lønnsmessig gjennom å streike når de andre organisasjonene har akseptert tilbudet som ble lagt fram?
– Når man sitter med en skisse til løsning fra mekler, må man ta stilling til om tilbudet er akseptabelt eller ikke. Det var det ikke, og den avgjørelsen var veldig enkel å ta denne gangen. Vi er presset inn i en situasjon hvor vi er nødt til å vise muskler, og det har vi tenkt til å gjøre. Hva konsekvensene og resultatet av streiken blir, er umulig å spekulere i nå, avslutter Handal.
