I år er det 20 år siden tidsskriftet Første steg ble utgitt for første gang. I den forbindelse har vi snakket med 20 barn som startet i barnehagen for 20 år siden (2004) og hvert år frem til i dag om hva som er deres beste barnehageminne og hva som kan bli bedre i barnehagen. Her kan du lese hva Charlotte Isabella M. Schneider og de andre barna svarte.

Charlotte Isabella M. Schneider (13) gikk i en barnehage der barna fikk dyrke fantasi og kreativitet, men det gjorde henne også redd for huldra, hekser og troll. I dag går hun på 8. trinn ved Steinerskolen på Nesodden.

– I barnehagen fikk vi bruke fantasien og lekte rolleleker. Jeg likte å male og tegne – og det er fortsatt min hobby. Jeg syntes også historiestundene var veldig fine. Vi samlet oss i et rom der de voksne fortalte historier som de illustrerte med hånddukker og trefigurer, sier Charlotte.

Redd huldra skulle ta pappa

Charlotte ser for seg de små buskene på uteområdet, som hun elsket å leke i.

– Mamma jobbet på en annen avdeling i barnehagen min, og det var fint å kunne treffe henne i utetiden, sier 13-åringen. 

Hun har veldig mange gode minner fra barnehagen, men er hun tydelig på at noen ting kunne vært annerledes.

– Jeg var veldig mørkeredd som liten og sov alltid med lyset på. Jeg var redd for hekser, troll og alt mulig. Jeg ble livredd da en voksen i barnehagen fortalte om huldra, som stjal menn og tok dem med seg inn i berg- sprekken og aldri lot dem komme ut igjen. Jeg ble bekymret for at huldra skulle ta pappa, forteller Charlotte.

– Mamma sa heldigvis at pappa ikke kom til å forsvinne, sier Charlotte. 

Hun minnes en annen hendelse fra barnehagen som har preget henne:

– En voksen fortalte at hun hadde vært ute og grillet da det var mørkt – og sett to hekser som lo mens de fløy over himmelen. Hun sa at heksene fantes på ekte, og det gjorde meg redd, forteller Charlotte.

– Jeg kan fortsatt bli redd i mørket, og det synes jeg er litt kjipt. Jeg ville jo ikke tro på hekser og troll. Min oppfordring er å la barn tro på det de vil. Selv trodde jeg på feer, enhjørninger, julenissen og fine ting, forteller Charlotte.

Lot som hun var venstrehendt

Charlotte husker godt hvor stas det var å få hjelpe til på kjøkkenet.

– Jeg la alle skjeene på venstre side av tallerkenene. Da jeg var ferdig, ble en ansatt kjempesur fordi skjeene lå på feil side. Jeg ble så skamfull at jeg løy og sa at jeg var venstrehendt. Etter dette spiste jeg med venstre hånd hver gang den ansatte så på meg, minnes Charlotte. 

13-åringen mener at ansatte i barnehagen trenger å være rause og vise forståelse.

– Barn gjør ofte dumme ting – og da trenger de ikke voksne som er strenge, eller som kjefter på dem, sier Charlotte.

– La barn tro på det de vil

Charlotte Isabella M. Schneider (13)

Gikk i Aurora Steinerbarnehage på Fjellstrand i Nesodden kommune fra hun var tre år.

I dag går hun på 8. trinn ved Steinerskolen på Nesodden.

Mitt beste barnehageminne: 

– Samlingsstundene der de voksne fortalte historier som de illustrerte med hånddukker og trefigurer.

Dette kunne vært bedre: 

– At vi selv fikk bestemme om vi ville tro på skumle ting.