Lave søkertall – Handal peker på KS:
– Hvor er ambisjonene deres for skoler og barnehager?
Søkertallene til lærerutdanningene stuper. UDF-leder Steffen Handal mener KS må ta et større ansvar.
– Det er klart at unge folk merker seg at de kan tjene flere hundre tusen mer om de tar en tilsvarende lang utdanning som lærerutdanningen, men søker seg til privat sektor. I alle andre yrker bruker man lønn for å rekruttere flere. Men ikke i læreryrket, sier Steffen Handal.
Utenfor vinduene til møterommet hos Utdanningsforbundet er det en grå og regntung dag. Det passer dessverre godt for tallene minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp) la frem mandag: Antall søkere til lærerutdanningene stuper.
Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene i år enn i 2022. Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk, her er det færre enn én søker per studieplass.
– Det er dramatisk. Og skikkelig trist. Læreryrket er verdens beste yrke, sier Handal.
– Er dere flinke nok til å fortelle dette? Eller overskygges det av overskrifter om vold mot lærere, av streiker og rop om høyere lønn?
– Det er årsakene til streik og fortvilelse over arbeidssituasjonen som er problemet her. Ikke at lærerne forteller om det.
– Hvor er ambisjonene?
Utdanningsforbundets leder er ikke i tvil om hvem han mener må ta et større ansvar: Arbeidsgiver. Om bare tre dager møter han dem ved forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør. To ganger på rappen har det endt i konflikt. Nå etterlyser Handal at KS viser at de har ambisjoner for barnehager og skoler.
– De må ta ansvar for manglende verdsetting av kompetanse og dårlig lønnsutvikling for lærerne i skoler og barnehager. KS har hovedansvaret. De ville ha det ansvaret. Men hva vil de egentlig med det? Hvor er ambisjonene? spør Handal og fortsetter:
– Lærerne er de som er tettest på barnehage- og skolehverdagen. De ser svakhetene og de sier i fra om hva som må til for at vi skal kunne gi barna og elevene det de har krav på. Men de blir ikke tatt nok på alvor. Når arbeidsgiver overser det du sier, så gjør det noe med statusen til yrkesgruppen.
– På tirsdagens pressekonferanse sa Ola Borten Moe at folk tror lærere tjener betydelig mindre enn de faktisk gjør. Hva tenker du om den uttalelsen?
– Jeg aner ikke hva han mener.
– Han antyder vel at lærere ikke tjener så dårlig ...
– Hvis det han mener er at lærerlønna er høy nok, og han sier det mens han presenterer de tallene han gjør, da har Borten Moe et problem.
Vil lukke bakdøra
Handal merket seg også Borten Moes uttalelse om at man trenger mer kunnskap om hvorfor søkertallene faller.
– Vi lærere elsker kunnskap, vi. Men i dette tilfellet vil jeg heller råde ham til å agere ut fra det vi allerede vet. God lønn tiltrekker seg flere til yrket, vi trenger tid og ressurser til å gjøre jobben vår, bemanningen i barnehagene må bli bedre, og opplæringsloven må slå fast at man må ha lærerutdanning for å jobbe som lærer. Hvorfor skal ellers noen ta lærerutdanning? spør han og fortsetter:
– Vi har gjennomført store, dyre grep for å heve statusen til læreryrket: Mastergrad, store summer til etter- og videreutdanning, inntakskrav og kompetansekrav. Men samtidig som kravene økes for å bli lærer, lar man bakdøra stå på vidt gap og sier at folk uten kompetanse kan gjøre samme jobben. Det er en dobbeltkommunikasjon som totalt undergraver verdien av lærerutdanning. Det kan ikke fortsette.
Det akter Handal å gjenta for Borten Moe når de møtes hos Kunnskapsdepartementet 15. mai. Da skal sentrale aktører i sektoren diskutere tiltak for å rekruttere flere til læreryrket. Handal sier han må tro på tiltak og endring.
– Vær ærlige om situasjonen
– Situasjonen vi står i, er svært alvorlig. Jeg håper regjeringen deler bekymringen. For barnehagesektoren er det spesielt dramatisk. Søkertallene falt med 24 prosent i fjor og faller med nye 17 prosent i år. Da er det lov å ta ord som krise i sin munn, sier UDF-lederen og minner om at regjeringen har høye ambisjoner for bemanningen i barnehagene.
I strategien kunnskapsminister Tonje Brenna la frem i januar i år, heter det at regjeringen vil at 60 prosent av ansatte skal være utdannet barnehagelærere innen 2030.
– Det blir en umulighet om man ikke rekrutterer flere til yrket, slår Handal fast.
Han minner samtidig politikerne om at det er et kommunevalg til høsten.
– De partiene som har ambisjoner for skole og barnehage, må vise seg frem.
Han oppfordrer også rektorer og styrere til å være ærlige om situasjonen ved den enkelte skole og barnehage.
– Ingen er tjent med at det ikke er kjent. Det er viktig at foresatte er informert om virkeligheten om de skal engasjere seg.
– Behov for nye tiltak
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS sier at hun deler Handals bekymring for de lave søkertallene.
– Kvalifiserte lærere er avgjørende for å sikre alle en god utdanning, skriver hun i en epost til Utdanningsnytt.
– Det er behov for nye tiltak for å styrke rekrutteringen fremover. Vi må blant annet forbedre lærernes arbeidsvilkår ved å bygge et sterkere lag rundt elevene, der andre yrkesgrupper ivaretar psykisk helsehjelp og andre behov. Lærerutdanningen må bli mer tilgjengelig for flere, for eksempel ved at yrkesfaglærere kan ta en praktisk-pedagogisk utdanning der de bor og jobber, sier Helgesen.
Hun peker på at lønna til nyutdannede lærere ble økt betydelig i fjorårets lønnsoppgjør, som hun mener kan bidra positivt til rekruttering.
– Vi trenger også et sterkere partssamarbeid både lokalt og sentralt, der vi samarbeider om å utvikle skolen. Så må vi fremheve de positive sidene av læreryrket, som at de aller fleste trives godt og blir værende i yrket over tid. Det har også Steffen Handal et ansvar for å bidra til, sier Helgesen.
– Folkevalgte over hele landet har selvsagt ambisjoner for skolen, det viser blant annet den sterke satsingen som har vært på skolen gjennom mange år. Flere elever gjennomfører nå videregående opplæring, og kommunesektoren har støttet fullføringsreformen og mange andre tiltak som skal gi flere elever en mulighet for å lære, mestre og trives i skolen
