- Jeg er helt enig med Pedagogstudentene. De lave søkertallene til barnehagelærerutdanningen er krise, sier stortingsrepresentant for Rødt, Hege Bae Nyholt. Hun er leder i Utdannings- og forskningskomiteen.
25. juli kom de endelige opptakstallene til høyere utdanning. De viser at barnehagelærerutdanningene mister mer enn hver fjerde student sammenlignet med i fjor.
I år har 3 600 søkere fått tilbud om plass på barnehagelærerutdanningen. Det er en nedgang på nesten 27 prosent, sammenlignet med hvor mange som fikk tilbud i fjor. Da fikk nærmere 5 000 tilbud om plass på barnehagelærerutdanningen, skriver Utdanningsforbundet.
– Vi som er opptatt av god kvalitet på barnehagetilbudet, vet hvor viktig det er med kvalifiserte pedagoger i barnehagen, sier Nyholt.
Hun er utdannet barnevernspedagog, har etterutdanning som barnehagepedagog og mer enn 17 år bak seg i praksisfeltet før hun ble valgt inn på Stortinget.
Nyholt sier at pandemien har vist hvor viktig barnehager og skoler er for barn, foreldre og hele samfunnet.
– Samfunnet er helt avhengig av gode institusjoner for barn. Nå viser lave søkertall hvor underprioritert sektoren er. Lave søkertall til lærer- og barnehagelærerutdanningene gjør det vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte pedagoger. Samtidig vet vi at en god bemanningssituasjon, med nok kvalifiserte pedagoger, er en av de viktigste faktorene for å rekruttere og beholde lærere og barnehagelærere. Fortsetter dette, er det som å bite seg selv i halen, sier Nyholt.
Har forslag til tiltak
På spørsmål om hvilke tiltak hun ser for seg for å få til endringer, har hun flere forslag:
– Holdningskampanjer er ikke nok. For oss som politikere er det aller viktigste å jobbe for bedre rammevilkår både for utdanningsinstitusjonene og for sektoren. Skal vi klare å øke rekrutteringen til utdanningene, så er gode rammevilkår for sektoren viktig. Vi må også sikre at de som jobber innen disse fagfeltene får rammer som sikrer at de kan gjøre jobben slik de ønsker, sier hun.
Nyholt er dessuten opptatt av at det legges til rette for nyutdannede.
– Jeg er enig med Pedagogstudentene i at vi må styrke veiledningen av alle nyutdannede, sier hun.
– Hva med opptakskravene?
– Jeg vil ikke sitte her i sommerferien og foreslå at opptakskravene senkes. Men jeg mener vi må vurdere mange ulike tiltak for å øke rekrutteringen.
– Vi er nå i en situasjon der tre lærerorganisasjoner har gått til streik. Må det gjøres noe med lønnen?
– Lønnsforhandlingene skjer mellom partene, så det skal jeg ikke mene noe om. Men vi må finne ut av hva som motiverer unge til å velge barnehagelærer- og lærerutdanning, sier hun.
Må satse på voksenopplæring
Et annet tiltak hun er opptatt av er å gi voksne som allerede arbeider i skoler og barnehager, men mangler lærerutdanning, mulighet til å ta desentralisert utdanning.
– Jeg har en ektemann som etter å ha jobbet 10 år som assistent i skolen før han valgte å ta videreutdanning for å kvalifisere seg som pedagog. Etter min mening bør det legges bedre til rette for at flere kan gjør det. De som arbeider som assistenter i skoler og barnehager er jo allerede motiverte for å jobbe der, sier hun.
På spørsmål om hva som må til for å motivere flere til å ta videreutdanning, sier hun:
– Det må legges bedre til rette økonomisk for at voksne skal kunne studere. Av egen erfaring vet jeg at det er krevende for en barnefamilie å skulle leve på en inntekt. I tillegg må det legges til rette for at voksne skal kunne bo hjemme og kombinere jobb og videreutdanning, sier hun.
Nyholt ser flere fordeler med å tilby de som allerede jobber i barnehage å ta videreutdanning.
– Ved å gi flere mulighet til å ta videreutdanning som voksne, får man ivaretatt den realkompetansen de har til å jobbe med barn. Det å få et papir på den kompetansen du har, gir deg større rettigheter, mer innflytelse over egen arbeidssituasjon og bedre lønn. I tillegg er det mindre sjanse for at de som tar videreutdanning som voksne slutter i yrket. De får jo ikke noe praksissjokk, sier hun.
Fortsatt kvinnedominert yrke
Som politiker vil Nyholt jobbe for at voksne ikke skal tape økonomisk på å ta videreutdanning.
– For i tillegg til et økonomisk tap koster det også tid og krefter å utdanne seg ved siden av jobb.
– Hva tror du er bakgrunnen for at barnehagelærere har sakket akterut i lønn?
– Det har nok en helt klar sammenheng med at barnehagelæreryrket fortsatt er kvinnedominert.
Allerede i april uttrykte Nyholt sin bekymring for lave søkertall i Utdanningsnytt.
«Bemanningen må opp, det er den viktigste måten vi gjør barnehagene til et mer attraktivt sted å jobbe,» sa hun.
Les også: Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger
Må jobbe med tillitsreformen
Nyholt tror manglende motivasjon til å søke seg til lærer- og barnehagelærerutdanningene har sammenheng med hvordan arbeidshverdagen er i skoler og barnehager.
– Regjeringen må jobbe videre med den tillitsreformen de har lovet. For under den forrige regjeringen ble det lagt alt for stor vekt på standardisering, testing, telling og måling. Det har gjort noe med arbeidsmiljøet i sektoren. Når vi opposisjonspolitikere påpeker det, mener høyresiden at vi vil ha en leke- og koseskole. Det er selvsagt ikke riktig. Men vi har tillit til at kvalifiserte pedagoger må få tillit til å anvende de metodene og de verktøyene de mener best for barna, sier hun.
Nyholt sier at hun ser et behov for at foreldre og samfunnet vet hva som skjer i barnehager og skoler. Men hun mener forrige regjering har gått alt for langt i sin detaljstyring.
– Vi må lære oss å stole på fagpersonene i skoler og barnehager. Balansen må gjenopprettes for at statusen til disse yrkene skal øke. Og så er det viktig at hele samfunnet snakker med verdighet om de som jobber i barnehager og skoler. For den jobben pedagogene skal gjøre er krevende både fysisk og psykisk. Ansatte i barnehager og skoler er enormt viktige ressurspersoner for de minste, sier hun.
– Når vi vet hvor viktig de første barneårene er og hvor omfattende utdanning pedagogene har for å møte deres behov, da er det ganske oppsiktsvekkende at noen fortsatt kaller oss tanter, sier Nyholt.
