Hvis Tuva Tymi Grønmo (4) heller vi gjøre eksperimenter i forskerhytta enn å være ute, får hun lov til det. I Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage i Bodø styres hverdagen etter det barna vil gjøre, og ikke klokka.Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
I Notveien Naturbarnehage er det barna som styrer dagen, ikke klokka
Barnehagen planlegger sjelden morgendagen, og barna får leke det de vil, og spise når de er sultne.
Mens mange andre barnehager har et fast opplegg for dagen, har ikke Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage i Bodø faste innetider, utetider eller spisetider. Barnas initiativ styrer mye av dagen, og de ser hva barna har lyst til, før de bestemmer hva de skal gjøre. Foreldrene får ikke vite hva barna har gjort før dagen er slutt i den Fröbel-inspirerte barnehagen.
Annonse
– Det beste med Fröbel-pedagogikken er evnen til å gripe de ressursene og mulighetene vi har, og være gode på å være her og nå. Ikke om en uke eller en måned, sier styrer Marit Skjemstad Botten.
Barnehagen følger ikke måneds- eller ukeplaner, men pedagogene har ansvar for at barna lærer det de skal i henhold til Rammeplanen.
Barnehagen var Lille Frøbel barnehage frem til 2015, da den ble kjøpt opp av Læringsverkstedet. Den er fremdeles inspirert av Fröbel-pedagogikken.
Pedagogen Friedrich Fröbel åpnet den aller første barnehagen i Tyskland i 1837. Han tok utgangspunkt i barnets egenaktivitet og ville utvikle denne gjennom lek, sang, forming og naturopplevelser. Uteområdene i barnehagen er derfor utviklet for å innby til kreativ lek, læring og mestring. Naturopplevelser var noe av det Frøbel mente var viktig. Innemiljøet er laget med soner som innbyr til Rammeplanens fagområder.
– Vi er helt avhengige av disse rammene for å kunne gripe dagen i frøbelånd. Om et barn skal lære noe gjennom å gripe her og nå, må alt ligge til rette for dette, forklarer styreren.
De ansatte forsøker å se hva barna ønsker eller trenger, og bruker det de har av ressurser, for å få det til. Derfor kan de ikke planlegge morgendagen, fordi barna kanskje har andre behov da.
– Det var uvant for mange foreldre ikke å få vite hva vi skulle gjøre i morgen. Vi er opptatt av hva vi gjør i dag, sier styreren.
Hun forteller at foreldrene må gi beskjed før klokka ni hvis barnet ikke kommer. Slik kan personalet planlegge dagen hver morgen. Barnehagen har flere uteområder i nærmiljøet, og de har også egen minibuss. Det er opp til pedagogene å se hva det enkelte barn trenger akkurat der og da.
Dagen blir dokumentert i etterkant, og foreldrene får vite hva barna har gjort. De har noen store felles aktiviteter i forbindelse med jul og påske.
– Vi mener slike tradisjoner også er viktige for å bygge en felles kultur, forteller styreren.
– Personalet griper barnas innspill og ideer, og vi er opptatt av at barna skal medvirke i det som skjer, sier pedagogisk leder Ivar Thoresen.
– Barn lærer på forskjellige måter. Noen gjennom å ta på, andre ved å smake, noen med å lytte og se. Jo flere impulser og jo mer barna får medvirke, desto mer lærer de. Skal barn utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv, trenger de voksne som smiler og ser muligheter, ikke begrensninger, påpeker Ivar.
Barnehagen har cirka-tider for det meste. Noen rutiner må de ha, for blant annet bleieskift, sovetid og påkledning, men alle trenger ikke å gjøre alt til samme tid.
– Vi er åpne og ser hvert enkelt barn. Kanskje er det en som er litt lei seg og trenger en ekstra god armkrok en dag, mens en annen kan trenge litt mer robust lek på et av uteområdene våre, sier Ivar.
Marit forteller at de spiser lunsjen når de er sultne, ikke etter klokka. Det blir likevel ofte mellom 10.30 og 12.00, helt naturlig.
Annonse
Barna skal oppleve å bli likt
Da Første steg er på besøk, vil Julie Mentzoni Thorshaug og Tuva Tymi Grønmo inn i forskerhytta. Den frie leken er viktig i barnehagen. Har barna lyst til å forske, så skal barnehagen legge til rette for det. Nå får barna på seg forskerfrakker.
– Det er fint å bruke vekten, for den kan vi bruke til å veie ting, forklarer Tuva.
– Og se her! Vi har mye annet inni skapet også, legger Julie til.
Marit forteller at barna skal oppleve at de voksne liker dem. Ingen blir sendt ut av en samlingsstund fordi de sitter urolig eller forstyrrer. De voksne bruker ikke hersketeknikker som viser at det er ok å stenge noen ute. Her blir alle inkludert.
– Vi har tatt med oss stoltheten og den frie leken fra Lille Frøbel. Og vi tør å stå for at vi har verdens viktigste jobb, sier Marit.
Fröbel-pedagogikken
• Den tyske filosofen Friedrich Fröbel (1782–1852) er opphavsmannen til barnehagens pedagogiske tradisjon.
• Han mente at barnehagen skulle være et ledd i utdanningen i nært samarbeid med familien.
• Han opprettet sin første barnehage i Tyskland i 1837.
• Han var opptatt av barnas frie lek og positive læringsprosesser og la vekt på sang, dans, hagearbeid og lek.
• Fröbels barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen blant annet i Norge.