Slik kan du jobbe med utforsking i dine fag

Utforskingsprotokollen er utviklet på bakgrunn av det nye læreplanverket LK20 og forskningslitteratur. Målet har vært å kunne gjenkjenne utforsking i undervisningen. Den kan brukes av forskere som ønsker å observere utforskende undervisning. 

Den kan også brukes av lærere som ønsker å utvikle utforskende praksiser i egen undervisning. Den er utviklet spesielt for sju fag i grunnskolen og videregående skole: engelsk, fremmedspråk, norsk, KRLE / religion og etikk, matematikk, naturfag og samfunnsfagene, men bør kunne brukes også i andre fag.

Hva er «utforsking»?

Protokollen tar utgangspunkt i beskrivelsen av utforsking i overordnet del av LK20:

«I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utfors­ke og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13)

I LK20 kommer utforsking for eksempel til uttrykk i de kompetansemålene som begynner med verbet «å utfors­ke». Det forklares på følgende måte i Utdanningsdirektoratets støtte til læreplanene i fag:

«Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nysgjerrighet og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting. Å utforske kan også bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr. […] I naturfag er [det også] å bruke data for å lage forklaringer grunnleggende for å utforske.» (Utdanningsdirektoratet, 2022)

Beskrivelsene over knytter utforsking til elevenes «engasjement», «utforskertrang», «nysgjerrighet» og «undring», og åpner for en viss frihet eller selvstendighet for elevene med hensyn til hvordan de jobber utforskende med faget (Granlund, 2021). Protokollen legger vekt på utforskende aktiviteter i undervisningen, fordi slik undervisning kan ses på som en del av en ønsket praksisendring etter LK20.

Hva utforsking handler om

I noen fag, som naturfag og samfunnsfagene, er utforsking ikke noe nytt, mens i andre fag er utforsking noe som har kommet mer eksplisitt inn med LK20. Målet med å presentere vår utforskingsprotokoll er å illustrere et sett muligheter for å inkludere utforsking i undervisningen som passer i skolefagene. 

Protokollen kan derfor brukes til å se etter om undervisningen knyttes til utforskende aktiviteter, og i så tilfelle hvordan dette gjøres: Hva er den eller de utforskende aktivitetene her, som gir elevene rom til å undre seg, finne ut av noe eller undersøke nærmere?

Der lærere gjerne er vant med å bruke rubrikker for vurderingskriterier i vurdering av elevarbeider, kan rubrikkene i utforskingsprotokollen brukes av lærere for å utvikle eget arbeid med utforsking i fagene. Protokollen kan også brukes i student- og kollegaveiledning for å observere og snakke om utforskende undervisning og hvordan kollegiet kan styrke arbeidet med utforsking i undervisning i et eller flere fag.

To hovedområder

Protokollen deler utforsking inn i to hovedområder: 1) lærerens undervisning og 2) elevenes aktive deltakelse i utforskende arbeid.

• Lærerens undervisning handler om hvordan læreren underviser om utforsking, og hvordan læreren tilrettelegger for elevenes deltakelse i utforskende arbeid.

På det andre området ser vi nærmere på elevenes aktive deltakelse i utforskende arbeid. Den kan deles inn i tre faser som forskningslitteraturen viser at er sentrale i utforskende arbeid: forberedelse, undersøkelse og konsolidering (Grant mfl., 2017; Halvorsen, 2017; Rönnebeck mfl., 2016; Selwyn, 2014; Swan mfl., 2018; Ødegaard mfl., 2021).

Vi inkluderer alle de tre fasene i vår beskrivelse av elevenes arbeid, men det er viktig å understreke at utforsking også kan foregå ved at elevene deltar kun i én eller to av fasene. De tre fasene kan derfor ses på som ulike deler av et utforskende arbeid, eller som enkeltstående utforskende aktiviteter i klasserommet:

• Elevers forberedelse handler om hvordan elevene forbereder undersøkelser.
• Elevers undersøkelse handler om hvordan elevene undersøker noe i faget, på en måte som gir rom for selvstendige valg eller selvstendig tenking og legger til rette for elevenes engasjement, utforskertrang, nysgjerrighet eller undring.
• Elevers konsolidering handler om hvordan elever forklarer og reflekterer over det de har kommet frem til, og bygger kunnskap på bakgrunn av undersøkelsen sin.

Hvordan kan lærere bruke utforskingsprotokollen?

En vanlig kritikk mot utforskende arbeidsmåter i skolen er at det ses på som tidkrevende arbeid. Her håper vi protokollen kan bidra til at lærerne tvert imot bruker mindre tid til å finne informasjon om hva utforsking kan bringe inn i undervisningen, og at de kan bruke protokollen som et utgangspunkt som de kan bygge videre på i egen undervisningsplanlegging.

Utforsking kan omfatte lærerens undervisning og elevenes arbeid i flere faser, men vi ønsker samtidig å fremheve at det er mulig å jobbe med utforsking også på mindre omfattende måter.

Rubrikken under viser hva utforsking kan være i de ulike fasene. På nivå 1 er det ikke snakk om utforsking i undervisningen. På nivå 2 til 4 er det snakk om ulike former for utforsking, fra lærerstyrt utforsking til utforsking som legger til rette for elevenes analyse, resonnering eller tolkning og økende grad av selvstendighet. 

Hvis du som lærer ønsker å inkludere utforskende aktiviteter som en del av mer lærerstyrt undervisning, kan du for eksempel se på beskrivelsene av nivå 2 i protokollen. Dersom du ønsker å la elevene jobbe mer eksplisitt med utforsking som involverer tolking og resonnerende arbeid, kan du se på beskrivelsene av nivå 3. Skulle du ønske å legge til rette for utforsking som involverer tolking og analyser og samtidig gir elevene større valgfrihet, kan du se på nivå 4. Utforskingsprotokollen følger i sin helhet på neste side.

Lærerens undervisning

Dette handler om hvordan lærere underviser om utforsking, for eksempel ved å vise elevene hvordan de kan gå frem for å gjennomføre et eksperiment eller annen undersøkelse, eller legger til rette for elevenes egen utforsking. 

Nivå 2 kjennetegnes av tilstedeværelse av utforsking, det vil si at læreren underviser om eller legger til rette for utforsk­ing, men uten at aktivitetene krever at elevene analyser, resonnerer eller tolker noe. 

På nivå 3 legger læreren opp til analyse, resonnering eller tolkning og på nivå 4 er det i tillegg rom for at elevene har frihet til å velge ulike former for utforsking.

Elevenes forberedelse

Å forberede den utforskende aktiviteten kan handle om å vekke nysgjerrighet eller undring, aktivisere elevenes forkunnskaper om det som skal utforskes, introdusere en utfordring eller planlegge en undersøkelse. 

På nivå 2 deltar elevene i forberedelse til en undersøkelse gjennom å følge instrukser, for eksempel ved å delta i idémyldring eller aktivering av forkunnskaper. På nivå 3 planlegger elevene undersøkelser som krever analyse, resonnering eller tolkning. Her kan problemstillingen være gitt av lærer. På nivå 4 inkluderer planleggingen at elevene forbereder undersøkelser basert på problemstillinger de har valgt selv.

Elevenes undersøkelser

Det at elevene deltar i undersøkelser, kjennetegnes av at de skal finne ut av noe og det er et element av åpenhet. Ofte er det flere mulige fremgangsmåter og mulige svar, og undersøkelser kan gjennomføres på flere måter, også gjennom å samtale og skrive tekster. Selv når elevene får informasjon om et faktum eller et korrekt svar, kan aktiviteten være utforskende, hvis de oppfordres til å finne ut hvordan eller hvorfor det er sånn. 

For eksempel kan det være utforsking å finne ut om årsakene til en krig, identifisere grammatikkregler, begrunne hvorfor en navngitt karakter er hovedperson i en litterær tekst, eller hvorfor to byer har ulike juletradisjoner, så lenge elevene får mulighet til å finne ut av noe som ikke er gitt for dem fra før. 

På nivå 2 undersøker elevene noe etter instruks fra lærer, men undersøkelsen krever ikke analyse, resonnering eller tolkning. På nivå 3 krever undersøkelsene nettopp denne type aktiviteter, mens på nivå 4 er det i tillegg snakk om at elevene undersøker noe de har valgt selv (i tråd med nivå 4 på forberedelse).

Elevenes konsolidering

Konsolidering av en undersøkelser handler om at elevene oppsummerer eller reflekterer over det de har funnet ut av. En slik konsolidering kan for eksempel være å diskutere ulike tolkninger eller implikasjoner av en undersøkelse, formidle resultater eller reflektere over det utforskende arbeidet de har deltatt i. Konsolidering går fra at elevene beskriver det de har kommet frem til på nivå 2, til at de trekker slutninger og begrunner disse på nivå 3 og reflekterer over slutningene eller fremgangsmåtene sine på nivå 4. 

Det er altså en økende kompleksitet i elevenes konsolidering av undersøkelsene de har gjort. Det er viktig å understreke at utforsking ikke trenger å inkludere alle de tre fasene. Hver av fasene kan i seg selv utgjøre en utforskende aktivitet for elevene. Det sentrale er at elevene jobber med å finne ut av noe som ikke er gitt for dem fra før, enten ved å forberede, gjennomføre eller konsolidere en undersøkelse.

Hvordan legge til rette for utforsking i undervisningen?

Målet med denne artikkelen er å vise hvordan utforsking kan tas inn i fagene på ulike måter og med ulik lærerstyring og elevfrihet. Beskrivelsen av utforsking over er i tråd med LK20 og legger til rette for at utforsking kan jobbes med på forskjellige måter og både i korte og lengre undervisningsopplegg og aktiviteter, tilpasset de ulike fagene og formålet med undervisningen. 

Det betyr at utforsking kan ta form av et arbeid der elevene deltar i forberedelser, undersøkelser og konsolidering eller som en mindre omfattende aktivitet der elevene for eksempel bare deltar i en undersøkelse av et spørsmål eller fenomen. Det kan blant annet være å samle informasjon via kilder på Internett, utføre et eksperiment, samle data i ute i samfunnet og delta i en utforskende samtale der elevene sammen bygger forståelse og kunnskap.

Litteratur

Brevik, L.M., Gudmundsdottir, G.B., Doetjes, G. & Barreng, R.L.S. (2023). Å observere fagfornyelsen i klasserommet. Observasjonsprotokoller for utforsking, utforsking og digital kompetanse. Rapport 1 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Universitetet i Oslo.

Brevik, L.M., Gudmundsdottir, G.B., Aashamar, P.N., Barreng, R.L.S., Dodou, K., Doetjes, G., Hatlevik, O.E., Hart-vigsen, K.M., Mathé, N.E.H., Roe, A., Siljan, H., Stovner, R.B. & Suhr, M.L. (2023). Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart. Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Granlund, L. (2021). Utforsking i samfunnsfagene: bakgrunn, kritikk. I: S.F. Erdal, L. Granlund & E. Ryen (red.), Samfunnsfagsdidaktikk (s. 678−7). Universitetsforlaget.

Grant, S., Swan, K., & Lee, J. (2017). Inquiry-Based Practice in Social Studies Education: Understanding the Inquiry Design Model. Routledge.

Halvorsen, A.L. (2017). Children’s learning and understanding in their social world. I: M.M. McGlinn & C.M. Bolick (red.), The Wiley Handbook of social studies research (s. 385–413). John Wiley & Sons.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del − verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Rönnebeck, S., Bernholt, S. & Ropohl, M. (2016). Searching for a common ground – a literature review of empirical research on scientific inquiry activities. Studies in Science Education, 52(2), 161–197.

Selwyn, D. (2014). Why inquiry? I: W. Ross (red.), The Social studies curriculum purposes, problems, and possibilities (s. 267–287). State University of New York Press.

Swan, K., Lee, J. & Grant, S. (2015). The New York State Toolkit and the Inquiry Design Model: Anatomy of an inquiry. Social Education, 79(5), 316–322.

Ødegaard, M., Kjærnsli, M., & Kersting, M. (red.). (2021). Tettere på naturfag i klasserommet: Resultater fra videostudien LISSI. Fagbokforlaget.

Om forfatterne

Lisbeth M. Brevik er professor i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun leder forskningsprosjektet EDUCATE – Evaluering av Fagfornyelsen i fag på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og et team på 20 forskere. Hun forsker også på engelsk- og franskundervisning i ulike land og er opptatt av å inkludere studenter som medforskere i prosjekter.

Nora Elise Hesby Mathé er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun er ansvarlig for samfunnsfagene i EDUCATE. Hun forsker hovedsakelig på klasseromspraksiser i samfunnsfag og er opptatt av utforsking og elevenes rolle i undervisning og samfunnet.