Bodø mangler lærere: 
– Noen dager forteller lærere om mer oppbevaring enn opplæring

Da rektorene ropte varsku om kritisk lav bemanning i skolene, måtte politikerne åpne pengesekken. Rektorene er bekymret for at belastingen på lærerne blir for stor.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har det vært kuttet i budsjettene til bodøskolen i så stor grad at kommunedirektøren i mai ropte varsku overfor politikerne i en saksutredning. Det gjorde han etter å ha sjekket med rektorene hvordan status er ute på skolene.

Han skrev at det nå er «klart at ressursene til grunnskolen trolig har blitt for stramme på bemanningssiden».

«Blant annet forteller skolene om to-lærersystemet som nå rakner, og bidrar blant annet til flere meldinger om behov for utredning for spesialundervisning og større arbeidsbelastning for lærere,» skriver kommunedirektøren.

 I notatet står det at rektorer ute på skolene har meldt inn en rekke bekymringer:

  • Bekymring for kvaliteten på elevens opplæringstilbud. Rektorene melder at det er for få lærere, og at undervisningsgruppene blir for store.
  • To-lærersystem, som er ønskelig, kan ikke gjennomføres.
  • Lærere forteller om noen dager hvor det er mer oppbevaring enn opplæring.
  • Opplæring faller bort for elever med spesialpedagogiske behov eller andre behov for ekstra støtte.
  • Det er ikke ressurser til i tilstrekkelig grad å forebygge uheldige hendelser i elevenes læringsmiljø.
  • Ventetiden hos PPT er blitt lengre, og skolehelsetjenesten er blitt mindre tilgjengelig.
  • Elevfraværet har økt. Over 60 elever har bekymringsfullt fravær, mens før pandemien var tallet rundt 20. En skole rapporterte om et elevfravær på 20 prosent.
  • Rektorene meldte om at med de økonomiske rammene som var foreslått, ville ikke høstens planer være forsvarlige.
  • De var også bekymret for personalets arbeidsmiljø grunnet høy belastning, og de meldte også om lærere som søkte seg bort til nye jobber.

Tidligere i år viste tildelingen til de enkelte skolene i Bodø nok en gang store kutt i budsjettene. noe som var bakgrunnen for alle bekymringsmeldingene. Rett før sommeren valgte politikerne å reversere kuttene. 

Et forslag fra opposisjonen ble stemt gjennom, noe som sikret  skolene samme rammer neste skoleår som de har hatt inneværende skoleår.

– Det betyr i praksis at skolene bare ble «reddet» tilbake til et krisenivå, sier Katrin Kummernes, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bodø.

Hun mener forslaget om ytterligere budsjettkutt for kommende skoleår var uforsvarlig.

– Skoleåret vi har hatt nå har vært et kriseår, fordi det har vært kuttet systematisk i skolen siden 2019, uten at elevtallet har gått nevneverdig ned, sier hun.

Hun sier kuttene som var foreslått ville ført til over 50 færre lærerstillinger i kommunen.

– Det er rundt 500 lærere i Bodø, så det var snakk om rundt ti prosent reduksjon i antall lærere. Jeg mangler egentlig ord for å kunne uttrykke hvor ille det var, sier hun.

– Søkere blir nedringt

Nå mener hun imidlertid problemet er å få rekruttert lærerne de trenger før et nytt skoleår. 

I februar søkte Bodø kommune etter rundt 30 lærere i en stor fellesutlysning. Ifølge kommunedirektøren kom det inn 104 kvalifiserte søkere, men det varslede budsjettkuttet gjorde det vanskelig for rektorene å vite om de ville ha økonomi til å kunne ansette lærere.

Ifølge Utdanningsforbundet Bodø har derfor mange søkere i stor grad blitt liggende på vent siden mars.

– Jeg har hørt at søkerne på den lista blir nedringt av rektorer nå. Søknadsfristen var 1. mars, og så blir de nedringt i juni. Jeg skjønner jo at mange av dem da har funnet andre løsninger enn å skulle jobbe som lærer i Bodø, sier Kummernes og fortsetter:

– En rektor har fortalt meg at skolen mistet to kjempegode lærere fordi de ikke kunne tilby dem videre jobb raskt nok. Nå har de fått jobb ved en annen skole og har flyttet ut av kommunen.

Frykter lærermangel

Kummernes mener at det tidlig i vår kom signaler fra politikerne i kommunen om at budsjettet ville bli justert opp.

– Det er kritikkverdig at administrasjonen ikke tidsnok tok signalene fra politikerne om at det ville komme mer penger. For de burde kommunisert det ut til rektorene, slik at de kunne begynt å rekruttere lærerne de trenger, sier hun. Nå ble det opp til den enkelte rektor å vurdere risikoen med å ansette utover opprinnelig tildeling, sier hun.

Katrin Kummernes.

Nå frykter hun resultatet er at skolene neppe kommer til å klare å rekruttere de lærerne de trenger før neste skoleår er i gang.

– Jeg tror dessverre det skal bli vanskelig å finne kvalifiserte søkere etter sommerferien, for det er lærermangel, sier hun.

– Umulig å få vikarer

I saksutredningen fra kommunedirektøren understrekes det også «at tilgangen på kompetent personell til skolesektoren er i en utfordrende periode (...) Skolene melder om at det er svært vanskelig, om ikke umulig å få tak i vikarer, i alle fall med nødvendig kompetanse».

Kommunedirektøren skriver at selv om det er tilgang på nokså mange lærere med lærerutdanning, er det vrient å få nok lærere med riktige fagkombinasjoner:

«Erfaringene er at ved tilsettingen hver vår, tilsetter skolene nok lærere med kompetanse for å få undervisningsstilling, men ikke kompetanse i alle fag skolen har behov for kompetanse i (...) Eller sett fra elevens pult; elevene har lærere som ikke oppfyller kompetansekravene til å undervise dem i faget. Det er bekymringsfullt.»

Ifølge notatet er det i fagene norsk, matematikk og engelsk til sammen over 160 lærere som underviser i disse fagene som ikke oppfyller kompetansekravene.

– Flere ansatte, færre kvm

Samtidig peker kommunedirektøren på at bodøskolen fikk 113 flere lærerårsverk i perioden 2015-2019 etter en politisk satsing. Noe som ble finansiert med økt eiendomsskatt og midler til innføring av lærernormen.

Men deretter har antall årsverk gått kraftig ned igjen, med 80 færre årsverk. Dermed er mye av satsingen på flere årsverk radert bort de siste par årene.  Samtidig viser kommunens prognoser at elevtallet vil falle betydelig fram mot 2030, med rundt 700 færre elever i grunnskolen.

Kommunedirektøren mener det er et åpenbart behov for å ta strukturelle grep i skolesektoren, noe som stort sett betyr å legge ned skoler. 

«Flere ansatte og færre kvadratmeter framfor flere kvadratmeter og færre ansatte,» skriver han i notatet.

– Hadde løpende dialog

Skolesjef i Bodø kommune, Tore Tverbakk, opplyser at de til nå har tilsatt 54 lærere før kommende skoleår.

– Vi har enda noen få ledige stillinger som er meldt inn til oss. Tre skoler har utlysning ute nå, skriver han i en e-post.

Videre skriver han at kommunen ikke kjenner seg igjen i kritikken om at administrasjonen ikke tidsnok tok signalene fra politikerne om at budsjettene ville bli endret.

– Vi må til enhver tid forholde oss til de økonomiske ressurser som er politisk vedtatt. Når det er sagt, hadde vi en løpende dialog med rektorer om signalene fra politikken, og det ble gjort flere tilsettinger finansiert av midler det ble gitt signaler om ville bli tilbakeført, skriver Tverbakk.

Powered by Labrador CMS