Læringsbrett til alle elevene – erfaringer fra en helt vanlig kommune

Nyhetsoppslag og debatter om digitalisering i skolen bærer ofte preg av krigstyper om hvor hodeløs innføringen av ny teknologi har vært, og bekymringer rundt hva skjermbruken gjør med barna våre. Malvik kommune innførte læringsbrett til alle elevene for tre år siden, og har nå gjort en evaluering av praksis. Erfaringene er ikke særlig kontroversielle, men likeså viktige å formidle i en ofte tilspisset debatt.

Det er få studier av 1:1 klasserom i en norsk kontekst. Skoleeiere har manglet forskning å støtte seg på når de skulle ta valg rundt digitalisering i skolen. Rett før jul kom en rapport fra GrunnDig-prosjektet (UiS, UiO og HVO) som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har etablert et kunnskapsgrunnlag for digitalisering i grunnopplæringen. GrunnDig avdekker kunnskapshull om teknologi i skolen, og peker på at den nasjonale forskningen har vært for fragmentert. De foreslår en koordinering av forskningsinnsats i form av et nasjonalt forskningssenter.

Vi mener det er en god idé. Samtidig bør kommunene selv ta ansvar for å evaluere planlagte eller igangsatte digitaliseringsprosjekter. En kombinasjon av nasjonale og lokale tiltak er ofte det beste. Som et ledd i å kunne ta bedre beslutninger om digitalisering i skolen, valgte Malvik kommune å bestille en evaluering av nåsituasjonen. Bestillingen ble muliggjort med midler fra den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling, hvor Malvik inngår i nettverk sammen med Trondheim kommune. SINTEF Digital ble engasjert til å utføre de forskningsmessige aktivitetene.

Behov for å evaluere praksis i Malvik kommune

Malvik kommune er å regne som en mellomstor kommune med sine drøye 14000 innbyggere. I kommunen fordeler de cirka 2000 elevene seg på 7 skoler, fire barneskoler og to ungdomsskoler.

For noen år tilbake var tiden overmoden for å gjøre endringer innen tilgangen til digitalt utstyr. Erfaringen var at datarom og mobile PC-traller var utfordrende både når det gjaldt logistikk og pedagogikk. Etter en prosess i kommunen landet man på en løsning med 1:1 læringsbrett (iPad) for alle elever og lærere.

Innføringen fordelte seg over to puljer - som tilfeldigvis (og heldigvis!) timet at samtlige elever hadde fått sitt læringsbrett like før pandemien. Læringskurven skjøt fart, og gjennom perioden har ansatte, elever og foresatte tilegnet seg mange og ulike erfaringer og kunnskaper om det digitale. Underveis fanget skoleeier opp stemmer som beskriver det positive med 1:1, men også de som peker på det som ikke fungerer så godt.

Da den første leasingperioden nærmet seg slutten, ble behovet for en systematisk og bred evaluering påtrengende. Skoleeier og skolene så at en slik evaluering ville kunne bidra til læring og utvikling, og som støtte til å foreta kvalifiserte vurdereringer av hva slags teknologi som egner seg best til det pedagogiske arbeidet i de nærmeste årene.

Basert på kommunens behov utarbeidet skoleeier og forskerne tre overordnede mål for forskningsprosjektet: 1) evaluere bruk av digitale læringsteknologier i Malvik-skolene, 2) anbefale hvilke digitale læringsteknologier som møter lærernes og elevenes behov og 3) vise retning for hvilke nødvendige etterutdanningstiltak som bør planlegges og igangsettes – blant annet av kompetansenettverket for skolene i Malvik og Trondheim.

Muligheter og utfordringer med læringsbrett

SINTEF-rapporten viser at det varierer hvor ofte og hvordan læringsbrettet brukes. Elevene på småtrinnet bruker læringsbrettet mye mindre enn elevene på ungdomstrinnet. For eksempel anslår flertallet av lærerne på småtrinnet at elevene deres bruker læringsbrettet et sted mellom fire til åtte undervisningstimer i uka, mens de fleste lærere på ungdomsskolen anslår at elevene bruker læringsbrettet i ni undervisningstimer eller mer.

De tre aktivitetene som elevene gjør mest på læringsbrettene, er å skrive tekster, søke etter informasjon og lage presentasjoner. Det er også ganske utbredt å lage video og musikk, spille spill og quiz, løse matematikkoppgaver og bruke applikasjoner som gir lese- og skrivestøtte.

Det lærerne ser på som fordeler med at elevene har hvert sitt læringsbrett er at det er enklere å dele informasjon med elevene, raskere tilgang til læringsinnhold, og at det gir variasjon i undervisningen. Dessuten gjør læringsbrettet det mulig å gi fagstoff og oppgaver tilpasset den enkelte elevens nivå - uten at det synes så godt for andre elever.

Elevene som ble intervjuet var også jevnt over fornøyd med å ha fått sitt eget læringsbrett, og trakk fram fordeler som at det var enkelt og raskt å bruke, lett å ha med hjem i sekken og et egnet format til å jobbe på i og utenfor klasserommet, blant annet til å ta bilder og videoopptak med.

Utfordringer med læringsbrett er knyttet til kjøreregler for bruk hjemme og på skolen, manglende tastatur til skriving og behov for tilleggsutstyr. I tillegg viser erfaringer at noen programmer ikke fungerer like godt på et læringsbrett som på en PC, for eksempel enkelte funksjoner i Word og Excel. To til tre års bruk tærer også på batterikapasitet og lagring, noe som kan skape en viss frustrasjon for brukerne. En del mente også at det hadde vært bedre med pc, slik at elevene fikk skrive tekster på tastatur og større skjerm.

SINTEF har skissert hvilke avveininger beslutningstakere i Malvik kommune bør gjøre før de bestemmer om de skal fortsette med læringsbrett (iPad) eller bytte til en annen type digital enhet. Funksjonalitet, tilgang, drift og administrering, opplæring i bruk, og behov for tilleggsutstyr, er noen elementer som må tas i betraktning.

SINTEF fant også at det er behov for kompetansehevende tiltak innenfor personvern og informasjonssikkerhet, slik at lærere blir tryggere på å navigere riktig i et hav av digitale apper. Juridisk rådgiver har allerede startet en turné på skolene, hvor blant annet personvern er på agendaen. Det er også et behov for bedre samordning av innkjøp, tilgangsstyring og distribusjon av apper, og oversikt over gjeldende databehandleravtaler.

Lærere i Malvik er positive til bruk av digitale teknologier for å støtte elevenes læring. De mener at egen digitale kompetanse er viktig for å legge til rette for dette. Lærerne ønsker påfyll av kompetanse innen bruk av spesifikke apper, bruk i spesifikke fag, og arenaer for erfaringsdeling mellom skolene i kommunen. I sum er dette et godt utgangpunkt for det videre arbeidet kommunen skal i gang med.

Medbestemmelse og veien videre

SINTEF-rapporten blir utgangspunktet for kommunens videre arbeid med digitalisering i skolen. Arbeidet vil kreve medvirkende prosesser om ulike vurderinger og beslutninger, og politisk forankring. Digitalisering er ferskvare – det krever oppmerksomhet på kontinuerlig utvikling og justering av praksis, i takt med utviklingen i samfunnet. En digital skolehverdag krever også velfungerende støttefunksjoner som er knyttet til drift og vedlikehold av teknologien.

Rapporten er delt med skolene, og med den følger en lesebestilling. De ansatte i skolene må derfor drøfte funn og anbefalinger, og komme frem til skolens samlede, foretrukne løsning. Gjennom spørreundersøkelsen og intervjuer, og etter hvert drøfting av rapporten, er alle ansatte i skolene og et utvalg elever gitt mulighet til å legge grunnlaget for gode og overveide beslutninger på valg av teknologi og digital praksis i Malvik-skolene de kommende årene.

Rapporten gir insentiver til Malvik sitt arbeid med å videreutvikle profesjonsfellesskapene i og på tvers av skolene. Vi tenker at en del av kompetansehevingstiltakene kan utvikles internt av fagpersoner i kommunen, men det er også naturlig å koble den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling og eksterne fagmiljø til arbeidet. Denne formen for samarbeid styrker den kollektive kompetansen i kommunene og skolene, samtidig som lærerutdanningen utvikler seg.

Den endelige beslutningen er det skoleeier som tar, men med bakgrunn i rapporten og innstillingen fra praksisfeltet. Vi tror ikke at det nødvendigvis er enstemmighet om det foretrukne alternativet i alle skolene, for ingen teknologi er optimal til et hvert formål. En må derfor være forberedt på å inngå kompromisser, og ut fra nåsituasjonen vurdere hva som er mest formålstjenlig når skolens oppdrag skal løses. Skoleeier skal legge til rette for at skolene får tilgang til det samme utstyret og læremidlene - men det er lærerne som avgjør når det er hensiktsmessig å bruke digitale læringsteknologier eller ikke i undervisningen.