Nasjonale prøver er omdiskutert i hele Norden
Det pågår nå en intens debatt i alle nordiske land om bruken av nasjonale prøver, om påliteligheten av resultatene og om mulighetene for å fuske.
Denne uken vedtok Utdanningsforbundet på sitt landsmøte at
de ønsker å avvikle nasjonale prøver og erstatte dem met et faglig-pedagogisk
verktøy til bruk for lærerne.
– Jeg har store forventninger til at regjeringen nå viser mot og politisk vilje til forandring og forbedring, uttalte UDF-leder Steffen Handal.
Mandag leverer også Utvalg for kvalitetsutvikling, ledet av professor Tine Prøitz, sin sluttrapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
I delrapporten de la frem tidligere i år, konkluderte de med at dagens ordning er svært ressurskrevende og bidrar til «målforskyvning» i opplæringen. Den viser også at elevenes resultater ikke har blitt bedre i løpet av de nesten 20 årene norske skoler har drevet med nasjonale prøver.
Men det er ikke bare i Norge det er debatt om kvalitet og innretning på de nasjonale prøvene. Det skjer over hele Norden. Alle nordiske land har nasjonale prøver, men de har ulik innretning og ulike formål.
Sverige og Island har obligatoriske nasjonale prøver, ikke eksamen. Finland har frivillige nasjonale prøver, ikke eksamen. Danmark og Norge har obligatoriske nasjonale prøver og eksamen.
Sverige var først ute
Sverige har hatt nasjonale prøver i utvalgte fag helt siden 1940-tallet. Svenske elever har obligatoriske nasjonale prøver både i grunnskolen og videregående skole.
Men nå pågår det en intens debatt om prøvene og de er på vei til å bli lagt om. Kritikken mot prøvene i Sverige har blant annet gått ut på at de styrer for mye av undervisningen, at de brukes av skolene til markedsføring og at de har ført til karakterinflasjon.
I en artikkel i tidsskriftet Ämnesläraren uttaler to forskere i mars 2023 at det ikke går an å stole på de nasjonale prøvene.
I avisen Dagens Nyheter skrev rektor Lars Strannegård ved Sveriges Handelshögskola i Stockholm at han mener karakterinflasjon vil tvinge fram opptaksprøver til høyere utdanning.
I februar i år oppdaget det svenske Skolverket fusk på nasjonale prøver med bruk av kunstig intelligens og språkroboten ChatGPT. Derfor legges nå de nasjonale prøven om i Sverige. Det skriver bladet Läraren.
Frivillige prøver i Finland
I Finland har de ingen obligatoriske nasjonale prøver, men på ungdomstrinnet finnes det frivillige nasjonale prøver som tas i bruk som et verktøy for lærerne. Resultatene offentliggjøres ikke og prøvene brukes ikke til sammenligning.
Da Utdanningsnytt besøkte Finland tidligere i år, fikk vi vite at obligatoriske nasjonale prøver ikke er noe savn i Finland. Lærerne mener prøvene vil styre for mye av undervisningen i klasserommet. På tross av at Finland verken har nasjonale prøver eller eksamen, før siste året på videregående, så gjør Finland det fortsatt best i Norden i den internasjonale PISA-undersøkelsene.
Da vi spurte den finske lektoren Julia Ruth om de nasjonale prøvene svarte hun:
– Innfører vi nasjonale prøver, vil de styre mye av min undervisning. Da måtte jeg lagt vekt på at elevene mine skal gjennomføre disse prøvene med best mulig resultat. I Finland er det mulig å gi nasjonale prøver på ungdomstrinnet. Men de er frivillige. Det er faglærerne som bestemmer om de ønsker å gjennomføre dem. Resultatene teller ikke for elevene, de påvirker ikke karakterene og de offentliggjøres ikke. Derfor er det ikke noe stress rundt disse prøvene.
Stor omlegging i Danmark
Også i Danmark har nasjonale prøver vært utsatt for kritikk. Nå legges de om. De nye digitale nasjonale prøvene skal teste elevers ferdigheter i to fag; lesing og matematikk. De innføres fra skoleåret 2026/27.
Danske skoleelever har gjennomført nasjonale prøver siden 2010. Men etter at Danmark innførte såkalte adaptive nasjonale prøver, ble den faglige debatten mer intens. Adaptive prøver er prøver der vanskelighetsgraden tilpasses elevenes faglige nivå.
De adaptive nasjonale prøvene hadde bred politisk oppslutning da de ble innført, men vinden snudde etter at både forskere, lærere og fagforeninger sådde tvil om påliteligheten av resultatene og om nytten av prøvene for læreres og elevenes del.
Striden toppet seg i 2018. Da påviste to forskere, professor i statistikk Svend Kreiner ved Københavns Universitet og professor i fagdidaktikk og informasjonsteknologi Jeppe Bundsgaard ved Århus Universitet, at det er stor usikkerhet knyttet til påliteligheten av resultatene.
Fram til skoleåret 2022/23 målte de nasjonale prøvene elevenes kompetanse i fagene dansk, matematikk, engelsk, geografi, biologi, fysikk og kjemi. I tillegg var det en egen nasjonal prøve i dansk for elever med dansk som andrespråk. De nye prøvene skal kunne gjelde to fag.
Det var i oktober 2021 at den danske regjeringen besluttet at de adaptive prøvene skulle avvikles og i stedet erstattes av såkalte lineære prøver, det betyr at alle elever får samme oppgavesett.
Selvkorrigerende prøver
Testene skal være digitalt selvkorrigerende, og det skal utvikles nye oppgavesett hvert år. For å finne ut av hvordan de nye nasjonale prøvene skal utformes, satte den danske regjeringen i mars 2023 ned en ekspertgruppe bestående av vurderingsforskere, lektorer og lærere.
Ekspertgruppen leverte sine anbefalinger til regjeringen i september 2023.
«Folkeskolens nasjonale ferdighetsprøve» skal gjennomføres for første gang skoleåret 2026/2027. Ettersom det tar flere år å utvikle, teste og implementere den nye ferdighetsprøven i et nytt IT-system, er det besluttet at skolene skal gjennomføre «Folkeskolens nasjonale overgangsprøve» i en overgangsperiode til og med skoleåret 2025/26.
Elevene gjennomfører prøvene ved skoleårets begynnelse i en bestemt periode, slik at læreren kan bruke resultatene til å planlegge undervisningen for resten av skoleåret.
Prøvene inkluderer obligatoriske prøver i lese- og matematikkferdigheter gjennom elevenes skolegang, slik at det er mulig å følge progresjonen. Prøvene utføres i:
· lesing på 2., 3., 4., 6. og 8. trinn
· matematikk på 2., 4., 6., 7. og 8. trinn
