Lærer Julie Tangen.
Foto: Kari Oliv VEdvik
4.-klassingen ble «sint og irri» av Osloprøvene – en annen følte seg som en idiot
Lærer Julie Tangen forteller om reaksjonene etter at Oslos 4.-klassinger har vært igjennom Osloprøvene.
Osloprøvene er prøver for å kartlegge kunnskap i naturfag, matematikk og lesing. Julie Tangen er lærer for 4. klassinger på Nordstand i Oslo.
Underveis i prøvene ba hun elevene sine skrive ned på post-it-lapper hvordan de
hadde det.
– 7 av mine 18 elever hadde negative tilbakemeldinger da vi
hadde en pause midt i prøven, sier Tangen.
En skriver:
«Jeg vet det gikk dritt og jeg er veldig sur og har det
vondt inni meg.»
Det var under debatten om vurdering på fylkesårsmøtet til Utdanningsforbundet
Oslo at Julie Tangen gikk på talerstolen og fortalte hva det
gjorde med hennes elever å måtte kartlegges.
– Prøven varer i 90 minutter og det er en pause midt i, det
var da jeg ba dem skrive ned på lapper hvordan de hadde det. Altfor mange hadde
en dårlig følelse, enda jeg hadde sagt at det var kun for at jeg skulle se hva
de kunne, sier Tangen.
Reaksjoner fra to andre elever:
«Som en idiot, skriver dårlig, dårlig i matte.»
«Utrolig irri og sint fordi jeg ikke klarer det.
Regnestykker som jeg synes er utrolig vanskelig og irri.»
– Selv om de ikke får karakterer, blir de vurdert. Lederne
mine er veldig opptatt av hvordan elevene gjør det på Osloprøvene. De er bare 9-10 år gamle, og altfor mange av dem satt igjen med negative følelser.
– Mine elever er så mye mer enn disse prøvene. De lager
flotte podkaster og videoer, skriver argumenterende tekster og påskekrim. De
kan så mye som ikke synes, sier Tangen.
Osloprøver er utformet spesielt for Osloskolen, etter mal
fra nasjonale prøver. De er frivillige, bortsett fra prøvene i naturfag på 4.-
og 7. trinn. Rektor ved skolen avgjør om de frivillige prøvene skal
gjennomføres. Overgangsprøvene gjennomføres på 4. og 7. trinn i lesing og
regning. Prøvene på 7. trinn er obligatoriske.
– På linje med barnemishandling
Det å vurdere elevene sine og stadig må si at de ikke er bra
nok, var noe flere av delegatene på fylkesmøte trakk frem som stressende for
elevene.
– Kan ikke bestått være bra nok, sa Andreas Bredal.
Rachel Olsen er lærer ved en spesialskole på videregående
nivå.
– Mange av våre elever jobber hardt hele tiden for å bli
vurdert både i bredde og dybde. Det kan bli for mye vurdering, mener Olsen.
Jorunn Folkvord mener det kan være en ide å få bestått på
ungdomsskolen og ikke bli målt med karakterer.
– Jeg har sett en 8.-klassing kaste en stol
gjennom klasserommet i frustrasjon over nasjonale prøver. Jeg mener vi bør intensivere
innsatsen mot disse nasjonale prøvene, de er på linje med barnemishandling,
sier Folkvord.
Debatten danner grunnlag for hva Utdanningsforbundet Oslo skal mene om vurdering.
Dette er fylkesårsmøtene i UDF
- I løpet av mai arrangeres årets fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet.
- På fylkesårsmøtene diskuteres saker meldt inn av lokallagene. I tillegg har sentralstyret i Utdanningsforbundet sendt ut fem saker de mener vil prege organisasjonen og debatten frem mot landsmøtet til høsten.
Disse sakene er:
Tariffpolitiske virkemidler
KS som arbeidsgiver
UDFs politikk på vurderingsfeltet
Vern av lærertittelen
Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne. - Fylkesårsmøtene velger nytt fylkesstyre, delegater til landsmøtet og foreslår kandidater til sentralstyret.
- Landsmøtet i Utdanningsforbundet går av stabelen 6.-9. november.