Denne uken pågår Elevtinget, og etter to år med pandemi, kan de endelig møtes til sin årlige kongress fysisk. Elevorganisasjonens leder, Edvard Botterli Udnæs, sa i åpningstalen sin at han følte seg nødt til å si noe om hvordan pandemien har preget elevenes skolehverdag.
– Pandemien har rammet oss hardt. Vi har ikke sett vennene våre så mye som vi kunne ønske. Vi har måttet avlyse revyer og russetid og vi har fått undervisning på teams i soverommene våre. Det har generelt vært ganske dritt å være elev. Og da vi trodde at det ikke kunne bli verre, så det ut til at vi måtte ta eksamen, en eksamen som skal vurdere 13 års skolegang.
– Vi har kjempet hardt, enten det var i møter med Tonje Brenna, eller i studio i NRK. Og for en måned siden kom nyheten om at eksamen avlyses for tredje år på rad, sa Udnæs.
Udnæs, som nå er inne i sin siste periode som leder, sa at tiden i Elevorganisasjonen har vært hans syv beste når. Når han nå sier fra seg ledervervet, vil han at elevene skal kjempe videre for å at alle elever skal få hjelpen de trenger, for at skolen skal være gratis og for å få fjernet fraværsgrensen.
Udnæs skrøt av elevenes engasjement for å få eksamen avlyst også denne våren.
– Politikerne trodde kanskje vi kom til å gi oss, at vi elever ikke hadde mer kampvilje igjen. Der tok de grundig feil. Elever har signert opprop, skrevet leserinnlegg og satt foten ned. At eksamen avlyses også i år er vår fortjeneste, dette er elevenes gjennomslag, sa han.
Les også: Elever og lærere vil beholde lærerspesialistene
Ser eksamen som en elendig vurderingsform
Udnæs vil ikke bare avlyse eksamen i en pandemi. Han mener signalene fra medlemmer over hele Norge er helt klare. Eksamen er gammeldags og bør avskaffes permanent.
- Vi som har måttet bruke denne elendige vurderingsformen har forstått det lenge. Men det som er rart, er at politikerne ikke har skjønt det før nå. Det måtte nemlig en pandemi til å for at de skulle få med seg at vårt vurderingssystem er utdatert, sa Udnæs og fortsatte:
– Denne hellige vurderingsformen som «funker for alle», den bukket under for presset. Den klarte ikke å tilpasse seg en pandemi. Hvorfor skal vurderingsformen da bestå til evig tid? Hvorfor skal vi tro at det ikke finnes noe bedre. Jeg kjøper det ikke. Eksamen får ikke bli med i den nye skolen. Jeg gir den stryk, sa Udnæs.
Men han har sett at meningene er i ferd med å snu, at flere har begynt å forstå.
– Jeg merker det i møtene jeg er i. Politikerne er ikke så skråsikre lengre. Og ett av de partiene som har begynt å ombestemme seg, er Arbeiderpartiet. Det er partiet som nå sitter i regjering og som har kunnskapsministeren; Tonje Brenna. Hun kommer hit til Elevtinget på onsdag, sa han.
Men Udnæs oppfordret henne direkte fra talerstolen mandag, til å fjerne eksamen.
– Det er nok femtimersprøver. Det er nok svette gymsaler. Kunnskapsminister Tonje Brenna, avskaff eksamen en gang for alle, sa elevlederen.
Da braket jubelen løs i salen.
Les også: Elever, skoleledere og foreldre vil ha ungdomsskolereform, KS er lunkne
Vil ikke tilbake til normalen
Udnæs la til at elevene også har kjempet for at alle elever skal få hjelpen de trenger, at elever skal få velge flere fag selv og at politiet ikke skal få bryte grunnloven med ulovlige politiaksjoner.
– Nå mener noen at vi skal tilbake til normalen. Men vet dere hva, jeg vil ikke tilbake til normalen. For normalen i norsk skole er lite fleksibel. Normalen straffer dem som trenger hjelp. Og normalen er at 13 års skolegang vurderes med en ubrukelig femtimers prøve. Normalen i norsk skole er ræva, avsluttet Udnæs til begeistret jubelbrus i salen.
Han la til at pandemien også har vist noe elevene for lengst har forstått.
– Lærerne våre har for dårlig digital kompetanse. Fraværsgrensa fungerer ikke i praksis. Elever får ikke den tilpassede undervisningen de har krav på, eksamensformene er utdaterte og skolehelsetjenesten er ubegripelig underbemannet. Derfor skal vi lage en ny skole, sa han.
I den nye skolen skal eleven være i sentrum.
– I den nye skolen vet læreren din forskjellen på en USB- og en HDMI–inngang. I den nye skolen har du lov til å være forkjøla uten å stryke i gym. I den nye skolen blir du behandlet som et menneske, ikke som et tall. I den nye skolen får du den hjelpen du trenger, når du trenger den, sa Udnæs.
Ber delegatene bidra til ny politikk
Og denne uka på Elevtinget skal delegatene bidra til å skape den nye skolen. Udnæs understreket at det som sies på talerstolen og det som vedtas skal bli politikk.
– Ting vi tar for gitt i skolen i dag har ikke alltid vært der. Først må det bli politikk. På 1960–tallet tok en elev ordet og sa at skolene burde ha elevråd. Det ble vedtatt. Paragraf 9A i opplæringsloven, det som nå kalles elevenes arbeidsmiljølov, ble tatt opp fra talerstolen her. Nå er lovparagrafen vedtatt. Og det er takket være elever som har tatt ordet at du i dag ikke må betale for skolebøkene dine.
Han fortalte også om sitt første innlegg på Elevtinget. Det ble holdt for syv år siden, da Edvard var 13 år og delegat fra Marienlyst skole i Oslo.
– Jeg var 30 centimeter lavere enn jeg er i dag, hårfrisyren min lignet en sykkelhjelm, jeg var ganske nervøs, men jeg hadde en sak. Jeg ville at alle elever skulle få gratis skolemat. Jeg skrev innlegget på baksida av samfunnsfagboka mi. Jeg øvde på det på do og jeg gikk opp på talerstolen, litt skjelvende, fem minutter før jeg skulle snakke, fortalte han.
Så fortalte han at han fikk støtte fra Elevtinget og om resultatet.
– Nå, syv år senere, står det i regjeringsplattformen.
Til delegatene sa han at Elevtinget er til for å utformer politikk. Der var her han fikk sitt aller første gjennomslag. Så dette er stedet der du kan få ditt, sa han.
Denne uken skal vi bruke demokratiet. Vi skal ta vårt demokratiske ansvar på alvor og diskutere de store skolepolitiske spørsmålene.
Tok opp situasjonen i Ukraina
Så gikk Elevorganisasjonens leder over til å si noe om det som nå skjer midt i Europa.
– Akkurat nå er det mennesker på vårt kontinent som gir livet sitt for å beholde sine demokratiske kjerneverdier. Modige ukrainere kjemper mot en invasjon fra et autoritært regime som ikke anerkjenner disse grunnleggende kjerneverdiene. Modige russere blir arrestert i tusentalls fordi de demonstrer mot Putins fryktregime og hans ulovlige innovasjon av Ukraina, sa han og la til:
– Vi blir ofte fortalt at vi er blant de heldigste generasjonene. Vi har kun opplevd fredstid. Men slik er det kanskje ikke lenger. Nå er det krig på vårt kontinent. Verden er blitt et farligere sted. Autoritære krefter forsøker å kvele demokratiet, frata mennesker deres frihet og forfølge de som taler diktatorer midt imot, sa han.
Selv tror ikke Udnæs at dagens unge er blant de heldigste generasjonene.
– For når våre foreldre ikke har klart å demme opp for krig, hat, diktatorer og tyranner, da er det vi som må ta ansvar. Og vi skal ta ansvar. Og hva er vårt mektigste våpen? Det som er sterkere en diktatorer, mektigere enn tyranner, skarpere enn våpen og kraftigere enn krutt?. Det er utdanning.
Deretter hyllet Udnæs, sammen med hele salen, elevenes egen årlige humanitære aksjon, Opersjon Dagsverk, som helt siden 1964 har tatt kampen for ungdom rundt i verden. De har samlet inn til sammen én milliard kroner for å sikre unge rett til utdanning.
