Vil ha slutt på feiring på forskudd

Kunnskapsminister Kristin Nessa Nordtun (Ap) bekjentgjorde mandag at hun vil arbeide for at de skriftlige eksamenene på videregående fra 2026 skal gjennomføres før 17. mai, mens det i år skjer fra 21. til 31. mai. Målet er at først da skal russefeiringa starte. Dette er en del av regjeringas mål om å dempe de verste sidene som russefeiringa fører med seg.

Det er mye fint med russetradisjonene. For de aller fleste gir det en overvekt av gode minner om samhold, vennskap og morsomme episoder, som resten av livet blir gode historier som tåler å fortelles igjen og igjen. Det er småunger som koser seg med russekort, foreldre som tørker gledestårer av stolthet med en dæsj nostalgi og forbipasserende som trekker på smilebåndet når de ser resultatene av frisk, ungdommelig kreativitet kombinert med lettere nedsatt impulskontroll.

Men det er andre sider ved russefeiringa som regjeringa, i stor grad med rette, ønsker å komme til livs. Det er det enorme kommersielle trykket, med russebusser i millionklassen og anna rådyrt utstyr. Det er sosial utestengning. Ved en rekke videregående skoler er det et beinhardt press for å bli godtatt i en russebussgruppe, og det å ha kommet seg på innsida er ingen garanti mot å bli kasta ut og heller måtte følge sine tidligere venners feiring på Snap eller TikTok. Og det er et stort inntak av alkohol og andre rusmidler, som igjen øker risikoen for ulykker, vold og seksuelle overgrep.

Dagen som ikke kan flyttes

I tillegg er det jo det åpenbart paradoksale ved den norske varianten av å markere avslutningen av skolegangen: Å feire at man har tatt eksamen før man har tatt eksamen, noe som for et ikke ubetydelig antall elever fører til at eksamensresultatet blir ødelagt på grunn av eksamensfeiringa.

I utgangspunktet skulle dette være veldig enkelt: Start feiringa når dere er ferdige, slik det gjøres både i våre nærmeste naboland og sannsynligvis også i store deler av verden. Og det har jo også vært enkelte oppfordringer om å vente med russefeiringa til ut i juni.

Men tradisjonene står i veien. Er det noe som ikke kan flyttes på, så er det Grunnlovsdagen. En russfri 17. mai kan være vanskelig å forestille seg. Kari Nessa Nordtun sier til Nettavisen at hensynet til grunnlovsdagen ikke er den eneste grunnen til å framskynde eksamen. Men de andre angivelige grunnene har ikke kommet noe særlig tydelig fram, for å si det forsiktig.

Fram til 1979 var eksamen før 17. mai, og tradisjonelt hadde kvelden før nasjonaldagen vært starten på russetida. Da den daværende Ap-regjeringa bestemte at eksamen skulle legges senere, var det også for å få dempa russens utskeielser. Hvorvidt det har fungert etter oppskriften, kan saktens diskuteres.

Noe som uansett er sikkert, er at starten og slutten på russefeiringa ikke kan fastsettes ved kongelig resolusjon. Men gjennom en kombinasjon av å flytte tidspunktet for eksamen og ikke minst en god dialog med representanter for russen har man i hvert fall en viss mulighet til å påvirke når russefeiringa skjer og kanskje også hvor voldsom og omfattende den blir.

Læring i andre rekke

Det er uansett et problem at tidspunktet for eksamen ikke fastsettes ut fra hva som gir best læring, men når det passer best at avgangselevene feirer. Kari Nessa Nordtun sier til Nettavisen at Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at dette kan gjennomføres samtidig som elevene lærer det de skal, og at det tvert imot kan gi en bedre sammenheng i læringa.

 Men i hvert fall sett utenfra er det ikke uten videre opplagt at en slik framskynding av eksamen vil kunne gjennomføres uten at læringsutbyttet går ned eller at stressnivået øker, både for lærere og elever. Og dersom elevenes totale timetall skal være som i dag, må disse timene nødvendigvis hentes i forkant av eksamen. Læring for læringas egen skyld er et prisverdig ideal, men det kan være vanskelig å basere seg på som eneste motivasjon for å holde 19-åringer på skolen når sommeren er i anmarsj, eksamen er gjennomført og standpunktkarakterer er satt.

 Det er nok klokt av kunnskapsministeren å nøye seg med å si at hun jobber for å få til endringa i 2026 og ikke la det gå prestisje i saken ved å erklære at slik blir det. Intensjonen er god, men mye ved den praktiske gjennomføringa må avklares først. Her blir det nødvendig med en sterk involvering av skoleledere og lærere, som er de som kjenner best til hva som kreves av tid og ressurser for at elevene får lært det de skal ha lært før de kan feire at 13 års skolegang er over.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.