Løsningen på sensorproblemet

Jan Tore Sanner utfordrer kunnskapsminister Tonje Brenna og vil ha høyere honorar for sensoroppdrag. Det er en dårlig idé.

Det fins store problemer og det fins mindre problemer. Å løse mindre problemer får sjelden de store problemene til å gå bort, mens det å løse de store problemene på den andre siden kan få mange mindre problemer til å forsvinne. Dette kan vi finne mange eksempler på, men jeg vil gå rett på sak, til Det Store Problemet som angår lærerstanden.

Vi er for få lærere, selv om ikke alle er enige om hvor mange vi mangler. Hvorfor er vi for få? Yrket er ikke så attraktivt som tidligere. Da jeg selv ble lærer for 28 år siden, var det ikke for å bli rik. Lønnen var likevel sammenliknbar med andre med tilsvarende lang utdannelse fra universitetet. Tilliten til at jeg kunne den jobben jeg var ansatt i, var høy.

Statusen til læreryrket var på hell, men likevel opplevde jeg ubetinget respekt når jeg i nye settinger presenterte meg med yrke og bakgrunn. Pensjonsbetingelsene var bedre enn i dag. Vi som ble lærere på den tiden visste at vi kom greit ut i livsløpsperspektiv, med en trygg og interessant jobb, og en pensjon til å leve av.

Så skjedde mye. I 2003 overtok kommunene forhandlingsansvaret for oss. Vi kom inn i kommunene med våre lange utdannelser, og kommunene så med en gang at vi var kostbare i drift, uten å ta i betraktning våre mange år på skolebenken i forhold til mange andre kommunalt ansatte. Vi ble dermed den glupske gjøkungen, og bremsene for lønnsutviklingen vår ble fort satt på.

Les også: Lærere kan bli beordret til å være sensorer

Med Kunnskapsløftet (LK06) fikk vi så en forsterket måle- og testekultur, som utfordret vår faglige autonomi, og gjorde en god del av yrket vår om til ren funksjonær- og bokholderaktivitet. Det var nok ikke læreplanen i seg selv sin skyld, den ga i utgangspunktet mer pensum- og metodefrihet enn tidligere læreplaner. Hovedskylden lå nok hos Kvalitetsutvalget, ofte kalt «Søgnen-utvalget (2003) etter den godt kjente lederen. Her ble Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem skissert, en mare som nå har løpt etter lærerprofesjonen med krav om kvantitative målinger og tester i 20 år.

Mer måling gir mindre tillit

Jo mer måling, jo mindre tillit – og jo mindre tillit, jo mindre attraktivt har yrket blitt for kreative og fagsterke lærere. Vi har en fabelaktig lærerstokk nasjonalt, men vi hadde vært enda flere om ikke måledjevlene hadde fått formere seg sånn som de har gjort i disse tjue årene. En del av det mye omtalte praksissjokket skyldes nok også at lærerutdannerne ikke kjenner godt nok den virkeligheten de utdanner lærere til.

Pensjonen jeg ble forespeilet, raknet da det viste seg at vi er så sunne og spreke at vi i snitt blir langlivede, og dermed dyre pensjonister. Pensjonen vår ble dermed levealdersjustert slik at jo yngre vi er, jo lenger sier statistikken at vi lever, og jo lenger må vi følgelig arbeide for å få samme pensjon som de som er eldre enn oss.

KS som arbeidsgiver har oppgjør etter oppgjør hamret oss et hakk lengre ned i bakken med sine skammelige tilbud, og vi har streiket og streiket. Oppgjøret i fjor var det verste hittil, da jeg opplevde at min kategori fikk 2,3 prosent i lønnsøkning, lavest av alle. Landets lengste utdanninger og ansienniteter fikk minst uttelling i krone og øre.

Det er altså et kjempestort problem vi har, som har blåst seg opp over tid, og ingen, ingen har klart å slippe lufta ut av denne ballongen som nå heter stor krise. Gi ballongen den fargen du vil.

Etter at streiken i fjor ble avblåst med tvungen lønnsnemd på svakt grunnlag (igjen), skjedde det noe vakkert. Lærere på tvers av organisasjoner startet et grasrotopprør, med å nekte å ta sensoroppdrag. Dette er det lille problemet. Om alle eksamener ble avblåst, ville ikke det sannsynligvis være noe større problem enn under Covid.

Ridder i blå rustning

Da er det en ridder i blå rustning skrider frem på scenen. Jan Tore Sanner, han som heller ikke gjorde noe da han var kunnskapsminister og hadde Det Store Problemet å stri med, har nå en super løsning for å løse det lille problemet: Hva med å betale sensorene mer for sensoroppdraget? Det er en i overkant frekk tilnærming til noe som er et symptom på et problem som et samlet politikerkorps på Stortinget ikke har klart å gjøre noe med på tjue år.

Tvert imot har problemet vokst i tjue år, og kommer til å vokse videre med mindre noe skjer. Nå trenger vi handlekraftige politikere som har muskler, integritet og innsikt til å ta tak i Det Store Problemet, og ikke lar seg lokke til å sette donald-plaster på knekte bein. Om sensorsatsene blir skrudd opp, kan det faktisk bli et arbeidsmiljøproblem når lærerpersonalet blir splittet i de som tar oppdrag og de som ikke gjør det.

Les også: Takk for meg, KS!

KS har spilt fallitt som ansvarlig for lærerne. Profesjonen lekker gode folk til andre yrker. Vitale lærere på et par og seksti gir seg før jo heller. Det er massevis av tomme plasser på lærerutdanningene. Yrket er verdens viktigste og mest meningsfulle, men vi er ikke usårbare. Gi oss en rimelig lønnsutvikling og behandle oss med respekt, så er jeg rimelig trygg på at det aldri blir utfordringer med verken sensorer eller noe annet. En løfter ikke alle med å kaste skillemynt etter noen få.