Har innført en tredje kjønnskategori i Elevundersøkelsen – men det vil ikke synes i statistikken

 – Vi har fått mange tilbakemeldinger om at kategoriene «gutt» og «jente» ikke er dekkende for alle og at elever har følt seg ekskludert fra undersøkelsen allerede på første spørsmål. Det ønsket vi å endre, sier avdelingsdirektør for statistikk og dataforvaltning hos Utdanningsdirektoratet, Irene Hilleren. 

Hun har ansvaret for elevundersøkelsen. I år er den blitt oppdatert med en tredje kjønnskategori elevene kan huke av for, nemlig «Annet».

 Og debatten herjer i sosiale medier. Noen mener endringen er kjærkommen, andre er kritiske. En del retter kritikken mot selve begrepet «Annet».

Hilleren sier at de kom frem til dette etter en lang prosess. 

– I vår sendte vi ut en pilot på undersøkelsen. Da brukte vi «Annet» som benevnelse på den tredje kategorien. Det er også begrepet som brukes i UngData-undersøkelsen. Etter piloten var det mange som ga oss tilbakemeldinger om at de var godt fornøyde med at vi hadde laget en tredje kategori, men noen pekte på at «Annet» kanskje spiller på «annerledes», forteller hun. 

Udir bestemte seg derfor for å gjennomføre en liten høring ute hos relevante organisasjoner. 

– Vi fikk en del innspill, men det var var en viss spredning i hvilket begrep som er ønskelig. Derfor besluttet vi å gå for «Annet» i årets undersøkelse. Så erkjenner vi at vi ikke er helt i mål, men trenger mer tid til å jobbe med dette, sier Hilleren. 

– Var du forberedt på at det ville bli debatt om dette? 

– Både ja og nei. Vi visste jo allerede at mange er opptatt av dette ettersom vi hadde fått mange henvendelser om undersøkelsen, og dette er en debatt i tiden. Men jeg må også presisere at det er mulig å hoppe over dette spørsmålet i undersøkelsen. Det har det alltid vært. 

Vil ikke bli synlig

At kategoriene er blitt flere i årets elevundersøkelse betyr ikke at det vil komme frem når resultatene presenteres. Da er det strenge personvernregler som gjelder og elevene skal ikke kunne identifiseres. 

– Vi vil ikke vise statistikk fordelt på tre kategorier. Men vi vil lage noen ferdige tabeller på temaer på nasjonalt nivå, kanskje også på fylkesnivå, men det er avhengig av om antall respondenter i Annet-kategorien er mange nok, sier Hilleren. 

Likevel, sier hun, vil svarene være faglig interessante.

– De nasjonale tallene kan brukes til videre forskning. Det blir interessant å se om elevene som huker av for «Annet», skiller seg fra de andre elevene når det kommer til ting som trivsel, skolemiljø og mobbing for eksempel. 

En risiko for tullesvar

– De som svarer på Elevundersøkelsen er elever ned i tiårsalderen. Er det ikke en risiko for at noen huker av for «Annet» bare for gøy? 

– Selvsagt. Det er også noe vi har vurdert. Da vi kjørte piloten fikk vi imidlertid ingen åpenbare tall som ga inntrykk av at elevene hadde tulla veldig mye. Men vi har erfaringer fra andre internasjonale undersøkelser som viser at barn og unge gjøre det. For å unngå det må vi jobbe forebyggende og informere elevene om viktigheten med at de svarer seriøst. Og så vil vi selvsagt være oppmerksomme på det når vi går gjennom tallene. Er det 25 elever i en klasse som har huket av for «Annet», så kan det indikere tull. 

– I disse dager svarer også landets lærere på Lærerundersøkelsen. Der er derimot svaralternativene som før. De blir bedt om å huke av for enten «mann» eller «kvinne». Hvorfor er ikke denne undesøkelsen endret? 

– Det er et godt spørsmål. Svaret er så enkelt som at det er på Elevundersøkelsen vi har fått flest klager. Det er også langt flere som gjennomfører den enn Lærerundersøkelsen. Men vi bør se på dette i alle undersøkelser vi gjennomfører.