"Å si at alle kan fotografere er det samme som å si at alle kan lese og skrive"

GT Nergaard  er rektor på Norsk Fotofagskole i Trondheim. Her tilbys studenter yrkesrettet utdanning innen foto og film, eller en mer kunstnerisk fotoretning.

Da fotografutdanningen forsvant fra de videregående skolene, oppsto det et tomrom. Det var et behov for å ta vare på håndverket og utdanne fagfotografer, og samtidig manglet det en utdanning for kunstfotografer. Nå fikk dette plass under samme tak. I tillegg har Norsk Fotofagskole tilbud om et prosjektår, beregnet på erfarne fotografer.

– Styrken vår er at vi ligger i krysningspunktet, mener rektoren.

Rammene for Norsk Fotofagskole er som klippet ut av en film. Undervisningen skjer i et 100 år gammelt industribygg i Ilsvika, og med litt fantasi kan du kjenne lukten av fisk, soda og klorkalk, og veggene hvisker om konkurs og grovt underslag i tidligere tid. På 1970-tallet var industriens tid over, og kunstens tid begynte. I 2001 åpnet dørene til Norsk Fotofagskole, der vi nå finner rundt 75 studenter.

Noen vil påstå at i dag kan alle ta bilder, for vi knipser og snapper i alle retninger med mobilen. Til det har rektor GT Nergaard et enkelt svar:

«Å si at alle kan fotografere er det samme som å si at alle kan lese og skrive».

"Han med kameraet"

Selv var han en sjenert, liten gutt, som utviklet seg til «han med kameraet.» Og i oppveksten var det ingen ting som tydet på at dette var en fremtidig modell og motefotograf, som skulle gjøre seg bemerket i de rette miljøene i California. Så noe skjedde på veien.

Studentene skal tilegne seg teknisk kompetanse, og de har også analog opplæring, der de jobber i mørkerommet. Neste punkt er estetisk forståelse, for det er essensielt å kunne formidle en følelse.

– Kan du også svare på spørsmålet «Hva handler dette om?», så står du stødig, sier GT Nergaard.

Rundt om i lokalene er elevene i sving med å fullføre et magasin de har laget sammen. Det inneholder både aktuelle saker, portrett, mote, mat og livsstil. Nye motiv må på plass, og bildene som er tatt, diskuteres.

Flere typer studenter

Det finnes flere måter å tenke på når du skal fotografere, og rektoren forklarer det slik:

– Du kan se ut av et vindu eller inn i et speil. Vi ser at mange av studentprosjektene er selvsentrerte, og de ønsker å si noe om seg sjøl, familien eller vennene, forteller rektoren.

Andre vender kameraet utover og er mer nysgjerrige på hva som skjer der ute.

Studentene kommer fra hele landet, og det er stor spredning i alder, men flertallet er i midten av 20-årene.

– Når det gjelder typen studenter, utgjør en stor andel ytterpunktene. På den ene siden finner vi dem med ekstremt gode karakterer og på den andre de som har feilet på videregående, men er lidenskapelig opptatt av foto, og vi ser at de fungerer godt sammen, sier rektoren.

Tidligere var det tydelige grenser mellom de ulike fotosjangrene. Nå er disse nesten visket ut, og studiofotografering, presse, mote og reklame glir over i hverandre, og i tillegg er film kommet mye sterkere.

Det har også åpnet seg nye markeder nå, der det er behov for visuell kommunikasjon. Dette kan gjelde alt fra politi og brannvesen til sykehus.

– Kan du kommunisere det nye språket, er det alltid bruk for deg, og du kan finne plassen din i markedet. Samtidig trenger vi en poetisk tilnærming til foto, som treffer på et annet vis, sier GT Nergaard.

Fotofagskolen har ved siden av egne lærere koblet til seg dyktige forelesere og mentorer utenfra, og den har stor nytte av rektorens brede kontaktnett.

Rektorens forvandling

GT Nergaard vokste opp som en sjenert gutt i Trondheim. Han var glad i TV og film og ville gjerne bli tegneserietegner.

– Jeg hadde egenmotivasjon, brukte energi på det jeg likte, og var ikke så pliktoppfyllende andre veien. I sjuendeklasse var det mulig å ha foto og film som valgfag, og pappa var hobbyfotograf, så jeg fikk et speilreflekskamera som 14-åring, sier Nergaard. Han ville komme seg ut, og ikke være introvert, og det førte til at han ble «han med kameraet». Men han hadde ingen planer om å bli proffotograf.

På videregående var tanken å bli arkitekt, men først skulle han i forsvaret.

– Mens jeg ventet på opptak som marinejeger, så de at jeg hadde foto- og filmbakgrunn, og jeg gikk over og drev velferdskontoret, der det var behov for slike ferdigheter.

Det var nå GT Nergaard bestemte seg. Han ville til utlandet og få utdanning hos de beste i verden. Turen gikk til The Brooks Institute of Photograpy i California, som hadde høy status.

– Jeg var i en boble der mange andre ville det samme som meg og hadde store ambisjoner.

Den unge norske mannen kom i gang fort, og retningen han valgte, var mote. Han kombinerte jobben som fotograf med å være modell, sjenansen var jaget bort, og han var å finne både bak kameraet og på catwalken. Etter fire år sa det stopp på grunn av manglende arbeidstillatelse.

På helsa løs 

– Jeg tenkte jeg kunne bli i Trondheim en periode, men så kom det flere tilbake til hjembyen, og vi inspirerte hverandre.

Fra modellmiljøet og magasin gikk veien mot reklamebransjen. GT Nergaard fikk eget studio, jobbet døgnet rundt og i alle ferier og ansatte to assistenter. Det gikk bra kommersielt, og etter noen år jobbet han parallelt med å starte Norsk Fotofagskole, der han også var med på å lage fagplaner og underviste.

– Jeg kom til et punkt i 2010 da det gikk på helsa løs og jeg også savnet egne prosjekter, sier Nergaard.

Etter hvert ble selskapet lagt ned, fotoskolen har fylt plassen, og i 2021 kom GT Nergaard ut med boken «Storvatn», som er en poetisk tolkning av oppveksten og somrene ved innsjøen. Samtidig åpnet bildene han la ut på Instagram, veien til et nederlandsk galleri, og dette har igjen ført til en rekke utstillinger i Europa.

Som om ikke det er nok, er han involvert på arrangørsiden i flere fotofestivaler.

Personlige trenere

 – Hva betyr det for deg å undervise?

– Jeg elsker å formidle, og student-ene bidrar med vitalitet og er nysgjerrige, ikke utbrente og bitre.

– Hva er det beste rådet du kan gi dem?

– Senk ambisjonsnivået og øk innsatsen. Er spriket for stort, blir det vanskelig. Vi kaster ingen på dypt vann, men de skal gå så langt ut at det er litt ukomfortabelt og de begynner å miste bunnen. Hver enkelt student må trenes gradvis opp. Det er som å løfte vekter, og vi er der som personlige trenere, sier rektor GT Nergaard.

Liker det litt gammeldags

Blant studentene er Anne van den Hooven (23), fra Feda i Agder. Hun håndterer i dag  kameraene hun har tilgang på, med den største selvfølge. Men da hun i tenårene skulle velge yrkesretning, var foto aldri med i planene. Hun gikk studiespesialisering og utdannet seg til vernepleier.

Endringen skjedde da hun valgte å gå et år på Fana folkehøgskole, der de har en linje for analog fotografering.

– Jeg er av typen som leser bøker, liker vinylplater og hører på gammel musikk. Da passer det også inn med analogt kamera og mørkerom, sier 23-åringen.

På folkehøgskolen fikk de besøk av GT Nergaard, som fortalte om fotofagskolen, og nå går Anne van der Hooven der på andre året.

– Jeg har lyst til å lære mer om teknikkene og ulike sjangere, liker aller best å ta portretter i studio og er nysgjerrig på mennesker og forskjellige historier.

En av oppgavene til Anne har vært å følge en gatefotograf i Trondheim og ta bilder av ham i arbeid. Hun mener en av de store fordelene ved skolen er at de har workshops og besøk av eksterne forelesere.

– Da lærer vi veldig mye på kort tid.

Nå vurderer studenten fra Agder å søke det tredje året for å jobbe med egne prosjekt.

– Hvor er du om fem år?

Anne ler.

– I en kul storby et sted i verden, der jeg har mørkerom og jobber med portretter.

Planen var sosiologi

 En annen student Yrke møter, er 20 år gamle August Carlsen Grøstad (20), fra Tønsberg. Han hadde ingen planer om å bli fotograf da han begynte på Norsk Fotofagskole.

– Jeg kom hit for gøy, men du lærer så mye om mulighetene du har, sier 20-åringen, som nå går andre året på kunststudiet. Etter første semester begynte han å ta det mer seriøst.

På videregående gikk han forskerlinjen, og planen var å studere sosiologi. Men først la han inn et år på Sund folkehøgskole i Straumen, på linjen som tar for seg FN og internasjonal politikk. Valgfaget ble foto og mørkeromsteknikk.

– Der åpnet det seg en helt ny verden, og jeg likte foto veldig godt som hobby. Da det kom lærere og fortalte om fotofagskolen, bestemte jeg meg først for å søke ettårig kunst. Jeg ville prøve litt å ta bilder som personlig uttrykk, men hadde ikke lyst til å jobbe kommersielt, sier August Carlsen Grøstad.

Selv om kunst fortsatt er hovedretningen, jobber studenten både med konsertfoto for avis og leverer bidrag til studentmagasinet «Under dusken».

– Nå har jeg brukt et år på å teste ulike stiler, og kan dyrke de sidene jeg liker best. Skråblikk på spor folk setter etter seg, er noe av det som fenger mest. Vi har stor frihet til å gjennomføre fotoprosjekt på vår egen måte, og det aller beste vil være å gi ut bok, fastslår studenten. Interessen for internasjonal politikk lever fortsatt, så 20-åringen ser for seg at en kombinasjon med foto kan være mulig.

Over 30 000 studerer på en fagskole