Flagg som misforstått mangfoldarbeid
Kronikk: Å bruke nasjonalflagg som symbol på mangfold og fest er vanlig praksis i norske barnehager, men ikke alle opplever dette som noe positivt.
I denne kronikken reflekterer vi over hvordan flagg kan gjøre barn til representanter for andres nasjonale opprinnelse og foreslår ulike handlingsalternativer for arbeidet med mangfold.
FN-dagen nærmer seg, og Anna kommer inn i garderoben. På plassen hennes henger et polsk og et tysk flagg. Da sier hun: «Hvorfor henger disse flaggene på plassen min? Jeg er jo fra Norge. Det er mamma og pappa som er fra Polen og Tyskland!».
Anna har ikke noe aktivt forhold til disse nasjonalflaggene, men uttrykker at hun føler tilhørighet med Norge. Siden flaggene er plassert på plassen hennes, er det likevel med på å markere hennes identitet, på godt og vondt.
Annas utsagn er en tankevekkende påminning om barnehagenes betydning i barns danningsprosesser. Prosesser der barn skaper seg selv som subjekt i møte med og i dialog med verdier, meninger, materiell, språk og verktøy som er gjort tilgjengelige for dem (Ødegaard, 2012).
Fikk du med deg denne? Eventyr på flere språk er en favoritt i barnehagen
Heldigvis ble Annas opplevelse tatt alvorlig, noe som svaret fra barnehagelæreren viser: «Barn kan ikke ta ansvar for å representere en hel kultur eller nasjonalitet. De er i gang med å vokse på tvers av alle kulturer de har tilgang til, og det skal vi støtte dem i uten å pålegge dem bestemte kulturelle identiteter». En slik respons er i tråd med det Baumann (2011) kaller identitetsskaping. Dette er en pågående prosess som aldri blir ferdig og aldri er endelig.
Siden vi bruker det norske flagget når vi markerer høytider, er det også vanlig å ta frem andre lands flagg. Men dette er ikke uproblematisk.
Hvorfor er nasjonalflagg så populært i barnehagene?
Rammeplan for barnehagen krever at personalet skal «synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring» (2017, s. 21). En viktig grunn til at flagget så ofte brukes, er at man i Norge opplever flagget som et positivt symbol for fest, glede og nasjonal frihet.
En forståelse som må ses i sammenheng med Norges korte historie som egen nasjonalstat og flaggets symbolske betydning i frigjøringsprosessen. Denne positive forståelsen av flagget tar vi med oss i mangfoldarbeidet, og siden vi bruker det norske flagget når vi markerer høytider, er det også vanlig å ta frem andre lands flagg.
Men dette er ikke uproblematisk, og inkluderingen av andre lands flagg under feiringen av den norske nasjonaldagen har tidligere skapt stor debatt om misforstått multikulturalisme (Svarstad & Hylland-Eriksen, 2013).
Like gjerne som flagget samler og forener en gruppe, kan flagget skape konflikter og oppleves politisk provoserende
Flagg er politiske symboler
Ikke alle har et positivt forhold til nasjonalflagget. Familier som har emigrert eller flyktet fra sitt opprinnelsesland, kan ha negative følelser knyttet til dette. Kanskje vil de også se på flagget, som barnehagen assosierer dem ved, som et symbol på undertrykkelse.
Les også debatt: Barnehagene oppfyller ikke rammeplanens krav om likestilling
Flagg har stor symbolverdi og brukes blant annet som markør i konflikter mellom etniske og/eller nasjonale grupper. Flaggbruk er derfor en politisk handling. Like gjerne som flagget samler og forener en gruppe, kan flagget skape konflikter og oppleves politisk provoserende, som i følgende eksempel der 40 barn og personalet i en lokal barnehage i Praha havnet midt i et geopolitisk konfliktområde:
Anledningen var åpningsseremonien, arrangert av Verdens organisasjonen for barns oppvekst og danning (OMEP) i Praha under 70-årsjubileet i 2018. Midt i barnas sang med viftende flagg, skriker en person ut, løper opp til scenen og griper mikrofonen. Hun avbryter barnas åpningsseremoni og snakker fort på kinesisk. De mange kinesiske representantene sitter nå og taster på telefonene. Resten av salen blir urolig.
Den kinesiske kvinnen krever, på engelsk, at det taiwanske flagget umiddelbart skal tas bort fra barna, fordi å bruke dette flagget er en provokasjon mot Kina. Hvis ikke vil de 40 kinesiske deltakerne forlate konferansen straks. Å vifte med et flagg fra Taiwan ble blant delegatene fra Kina oppfattet som en provokasjon. Kinas offisielle holdning er at Taiwan ikke er et eget land, men delegaten fra Taiwan hadde meldt seg på konferansen som en representant fra landet Taiwan. Seremonien stoppes, barna og personalet går av scenen, arrangørene samler seg for rådslag.
Brukes flagget som markør for barnet og dens familie, kan det lett oppstå situasjoner der familier kan bli provosert eller føle seg misforstått.
Denne fortellingen viser hvordan en handling som var inkluderende ment, ble oppfattet som en politisk handling. Arrangørene handlet i god tro, men snublet i en geopolitisk spenning de ikke hadde forutsett. Det foregår til enhver tid en rekke konflikter i verden, der land ikke anerkjenner hverandres eller gruppers selvstendighet. Brukes flagget som markør for barnet og dens familie, kan det lett oppstå situasjoner der familier kan bli provosert eller føle seg misforstått.
Et tredje forslag er å utforske et mangfold av musikalske rytmer, instrumenter og melodier istedenfor å ta utgangspunkt i nasjoner.
Handlingsalternativer
Hvordan gjennomfører vi et godt mangfoldarbeid der vi viser de positive sidene ved at vi er forskjellige og samtidig hindrer at dette blir et grunnlag for konflikt og utenforskap?
Et forslag er å flytte fokus fra enkeltbarn til en fiktiv karakter. Bergen kommune har gjennom Bergen språkstimuleringsprogram utviklet karakteren «Musa Basse» (2015). Musa Basse er en bamse som har opplevd og sett mye. Han kan gjennom sine reiser og bekjentskaper fortelle om kultur og mennesker fra hele verden. Figuren blir en tredje person som personalet kan fortelle gjennom og som bidrar til å la barna selv velge hvor mye de vil involvere seg. Noen barn synes det er stas å bli satt i sentrum for et land, mens andre kan føle en distanse.
Les også debatt: Ytringsfriheten har gått imot min hverdag på jobb
Et annet forslag er å ta utgangspunkt i den språkkompetansen et barn har. Ved å endre fokus fra noe barnet er til noe barnet kan, vil ressursperspektivet i mangfoldarbeidet komme tydeligere frem. Da er det bare fantasien som setter grenser for hvordan denne kompetansen kan brukes som en berikelse i barnegruppen, gjerne sammen med foreldrene.
Et tredje forslag er å utforske et mangfold av musikalske rytmer, instrumenter og melodier istedenfor å ta utgangspunkt i nasjoner. Musikk er en arena som krever lite norskspråklig kompetanse og som ikke forplikter på samme måte. Musikken samler oss og gir oss fellesskapsfølelse, samtidig som språket praktiseres og utvikles (Veblen 2013, Schei & Duus, 2016).
En vanlig fallgruve i mangfoldarbeidet er å se på mangfold som noe «de andre» bringer inn i fellesskapet
Invitasjon til diskusjon og utforskning
En vanlig fallgruve i mangfoldarbeidet er å se på mangfold som noe «de andre» bringer inn i fellesskapet (Sadownik 2020). Dette fører gjerne til en misforstått praksis der mangfoldet synliggjøres, for eksempel ved å markere forskjeller med flagg, noe som videre pålegger barna en rolle som representant for et annet land enn Norge. Slike praksiser kan føre til at barn eller grupper av barn blir framstilt som annerledes framfor at mangfold blir sett som en felles verdi for alle (Pesch, Dardanou & Sollid, 2021).
Fagartikkel: Inkludering og ekskludering i arbeidslivet
Det å anerkjenne barns bakgrunn, og samtidig tilrettelegge for danning og identitetsskaping, samt utvikle tilhørighet til fellesskapet er ikke enkelt. Den største feilen man kan gjøre i dette arbeidet er imidlertid å unngå å rette et kritisk blikk på egen praksis og ikke sette av tid til refleksjon og nytenkning. På bakgrunn av dette inviterer vi til diskusjon og utforskning rundt mangfoldarbeidet i barnehagen: – Hvordan ønsker barnehagen å synliggjøre mangfold? Finnes det flere/nye måter? – Hvilke forståelser av mangfold bygger dette arbeidet på? – Hvordan tror dere at de ulike barna og foreldrene vil oppleve denne synliggjøringen? Spør dem!
Referanser
Bauman Z. (2011): Migration and Identities in the Globalized World. Philosophy & Social Criticism. 37(4): 425-435.
Bergen kommune (2015): Bergen språkstimuleringsprogram: En veileder for arbeid med språkmiljø og språkstimulering for ett- og flerspråklige barn i barnehagen. Hentet 10.12.21 fra: https://flipflashpages.uniflip.com/2/99654/347182/pub/document.pdf
Pesch, A.M., Dardanou, M. & Sollid, H. (2021): Kindergartens in Northern Norway as Semiotic Landscapes. Linguistic Landscape, 7(3), 314–434. https://doi.org/10.1075/ll.20025.pes
Rammeplan for barnehagen. (2017): Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra: ww.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Sadownik, A. R. (2020): Superdiversity as a Trajectory of Diversity in Norwegian Early Childhood Education and Care: From a Collection of Differences to Participation and Becoming. Contemporary Issues in Early Childhood, 21(4), 284–296.
Schei, T.B. Duus, A. (2016): Modig som Mitwa – kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen: Fagbokforlaget.
Veblen, K. K., & National Association for Music Education (2013): Community Music Today. Rowman & Littlefield Education.
Ødegaard, E. E. (2012): Barnehagen som danningsarena. Fagbokforlaget.
