Pensjonister hjelper innvandrere inn i læreryrket

– Vi synes det er fint å ha mentorer som er erfarne lærere. De har stilt opp for oss frivillig gjennom et helt år nå. Med mentorene diskuterer vi faglige spørsmål knyttet til studiene, og vi kan også spørre om hvordan det er å jobbe som lærere i norsk skole, sier Hilal Toraman.

Toraman kom til Norge fra Tyrkia for tre år siden. Hun er utdannet lærer fra hjemlandet, og etter to år oppfylte hun kvalifikasjonskravene til å komme inn på den kompletterende lærerutdanningen på Oslo Met – storbyuniversitetet. Målet er å jobbe som lærer i norsk skole.

– Det å være lærer er den aller beste jobben jeg vet om, så da en venninne fortalte meg om den kompletterende lærerutdanningen på Oslo Met, søkte jeg med en gang, forteller Toraman.

Til hjelp på veien har hun fått en egen mentor, Solveig Lundeberg. Hun er utdannet lærer og har jobbet som skoleleder i 30 år. Hun pensjonerte seg fra jobben som rektor ved Vollen skole i Asker i 2018. Nå er hun av pensjonistene som stiller opp for studentene ved det såkalte «hurtigsporet» ved Oslo Met.

Mentorordningen ble iverksatt som et pilotprosjekt ved studiestart i 2020. Initiativet kom fra Utdanningsforbundet.

– Da jeg oppdaget at du brenner så sterkt for læreryrket, ble jeg virkelig glad, sier Lundeberg til Toraman.

– Jeg er så takknemlig for alt Solveig gjør for meg. Ikke bare har vi hatt faste mentorsamtaler annenhver uke, slik det står i studieplanen. Hun har også ringt meg og spurt hvordan det går med studiene mine og om hun kan bidra med noe, forteller Toraman.

I 2019 vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet en strategi for å arbeide for mangfold og integrering. Der heter det blant annet at: «Det vil være av stor betydning for samfunnet at lærere med utdanning fra hjemlandet får praktisere som lærere i Norge. Lærere med flerkulturell bakgrunn har erfaringer som vil være nyttige for Utdanningsforbundet i utviklingen av både organisasjons- og utdanningspolitikken.»

Som ledd i arbeidet med strategien tok Utdanningsforbundet initiativ til et samarbeid med Oslo Met om kompletterende lærerutdanning. Universitetet meldte tilbake om at studentene hadde et særlig behov for å kommunisere på profesjonsspråket. Pensjonistrådet i forbundet ble derfor koblet inn, og nå er mentorsamtalene satt opp på timeplanen til faste tidspunkter hver fjortende dag. Noen av mentorene har også bistått studentene utover den tiden.

Som følge av covid-pandemien har imidlertid mye av undervisningen foregått digitalt det siste året. Heller ikke mentormøtene kunne foregå fysisk. Solveig Lundeberg rakk å invitere Toraman hjem til lunsj ved semesterstart i fjor. Først i høst kunne de møtes igjen.

I oktober var mentorene invitert til å delta på en presentasjon som studentene holdt.

Universitetslektor Siv Eie mener ordningen er svært verdifull.

– Studentene setter pris på å ha noen å diskutere skolerelevante temaer med, sier hun.

I tillegg til å ha lærerutdanning fra hjemlandet, er det krav til norskkunnskaper for å komme inn og få fortsette på studiet (Se faktaboks på forrige side). I år teller kullet 15 studenter.

– Det kreves intensivt og hardt arbeid for å henge med, og mange har både jobb og familie i tillegg. Jeg er veldig imponert over studentene, sier Eie.

Studieteknikk og arbeidskrav

Student Nour Shatto innrømmer at han har travle dager. Han kom fra Syria for seks år siden. Ved siden av studiene ved Oslo Met jobber han nå som miljøterapeut i bydel Ullern i Oslo.

– Jeg liker veldig godt å studere på Oslo Met og ser fram til å få prøve meg mer i praksis som grunnskolelærer. Det har ikke vært så lett under pandemien, sier Shatto.

Han er også glad for å ha Toril Strand som sin mentor. Ikke bare har hun lang erfaring fra læreryrket. Hun har også vært lærerutdanner ved Oslo Met før hun nylig gikk av med pensjon.

– Torill er flink til å tipse oss om studieteknikk og god til å veilede oss når vi har arbeidskrav. Hun vet hva som forventes av oss både på studiene og i læreryrket, forteller Shatto.

Xiao Xu fra Kina er også veldig godt fornøyd med hjelpen hun har fått av Strand. Xu vurderer også å bli tospråklig lærer, siden flere norske ungdommer nå ønsker å lære kinesisk.

– Det føles veldig trygt å ha en mentor vi kan spørre om ting, sier hun.

Jezreel Olsen, som har lærerutdanning og fem års praksis som lærer i kroppsøving, musikk, samt mat og helse fra Filippinene, mener mentorordningen får henne til å legge ned ekstra innsats. Hennes mentor er Tove Hauge, tidligere spesialkonsulent i Utdanningsforbundets sekretariat.

– Tove er så snill. Selv om hun har travle dager, hender det hun ringer bare for å høre hvordan jeg har det og hvordan det går med studiene. Da skjerper jeg meg litt ekstra, sier Olsen.

– Bør vurdere en permanent ordning

Utdanningsforbundet ser helst at mentorordningen blir permanent.

– Det er et stort behov for å utnytte den kompetansen og yrkeserfaringen flyktninger og innvandrere har fra sine hjemland, og norsk skole har behov for mer mangfold i lærerstanden. Derfor er det bra at den kompletterende lærerutdanningen ble etablert, sier Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– At vi samtidig har så positive og entusiastiske pensjonister som stiller opp som mentorer for studentene, er flott. Det er også bra at studentene ser betydningen av mentorer som kjenner norsk skolehverdag, sier hun.

For å følge opp mentorordningen har representanter for Utdanningsforbundet sentralt deltatt i møter med studentene og mentorene. Deres konklusjon er at ordningen bør bli permanent.

– Om det blir en permanent ordning, bør mentorene da få en godtgjøring?

– Dersom det blir behov for å bygge ut ordningen, bør også godtgjøring diskuteres, sier hun.