Gi foreldrene en plass rundt bordet
Fredag er ulike aktører i skolesektoren kalt inn til krisemøte om vold i skolen hos kunnskapsministeren. Der burde foreldrenes representanter også ha vært.
Det går gal vei med elevenes
oppførsel i skolen. I januar viste den siste levekårsundersøkelsen til Statistisk
sentralbyrå at 14 prosent av de ansatte i skolene var blitt utsatt for vold det
siste året. Det var dobbelt så mange som det som kom fram i en tilsvarende
undersøkelse fra 2010. I april kom nedslående tall fra Respons analyse, som
viste at 7 av 10 grunnskolelærere var blitt trua eller trakassert av elever de
siste 12 månedene; dobbelt så mange som i 2018.
Og Utdanningnytts kartlegging av
de 20 største kommunene viste at 26 000 tilfeller av vold og trusler i
skolene var meldt inn; 6000 flere enn året før.
Elevene innkalt – foreldrene på
gangen
På denne bakgrunnen er det
helt riktig av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) å kalle inn lærerorganisasjonene
og arbeidsgiverne i KS til krisemøtet 24. mai. Ved å kalle inn partene i utdanningssektoren
understrekes det at økningen av vold og trusler i skolene i høyeste grad er et arbeidsmiljøproblem.
I tillegg er det nyttig å la elevenes stemme slippe til, representert ved
Elevorganisasjonen, blant anna fordi vold og trusler også går ut over elevenes
læring og følelse av trygghet når de er på skolen.
Men Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG) er ikke invitert. Det er pussig. – Kunnskapsministeren sier
hun skal snu alle steiner, da er det merkelig at hun ikke ønsker å ha med
foreldrene i den diskusjonen, sier FUB-leder Ståle Sand Kalkvik til
Utdanningsnytt og advarer om at foreldrene kan bli utpekt som «problemet» av de
andre aktørene.
Oppdrageransvaret
Foreldrelederens undring er
velbegrunna. Når elevene først er innkalt til et slikt krisemøte, ville det
vært naturlig å invitere foreldrenes representanter også. Selv om foreldrene erfarer
det som skjer på skolen gjennom sine håpefulle, har de likevel viktige
erfaringer å bidra med, blant anna hvordan de opplever barnas reaksjoner på
endringer i skolemiljøet.
Faren for at krisemøter utarter
til et lite produktivt «blame game», vil alltid være til stede. Prosessen med å
bore i årsaker og ansvar må gå parallelt med forsøk på å finne ut av hvordan de
ulike aktørene på hver sin måte kan bidra til løsninger.
Men det er ikke til å komme
utenom at også foreldrene har et ansvar for å sørge for at barna deres oppfører
seg ordentlig på skolen. Blant forsøkene på å forklare økningen i vold, trusler
og generelt dårlig oppførsel blant elever, trekkes blant anna fram manglende
grensesetting både når det gjelder atferd og tida barna får sitte med nesa nedi
en skjerm. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. Derfor
er deres bidrag viktig i det felles løftet som må til for å snu ei utvikling
som de siste årene har gått gal vei i et stadig økende tempo.
Bruk av fysisk makt
5. juni behandler Stortinget etter
planen forslag til endringer i opplæringsloven, der det blant anna åpnes for at
lærere skal kunne gripe inn og fysisk hindre elever for, som det står i
forslaget, å «avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom». Lovendringen
vil gi lærerne en viss trygghet på at de har loven på sin side om de ser seg
nødt til å gripe inn i en situasjon som kan bære galt av sted. Men fra lærernes
ståsted er det en del usikkerhet knytta til hvor langt man kan gå, i tillegg
til faren for at situasjonen eskalerer om man bruker fysisk makt.
Foreldreutvalget har advart
om at lovendringen kan føre til mer fysisk maktbruk mot elever og mener at
dagens lovverk er godt nok. Uansett om denne uroen vil vise seg å være begrunna
eller ikke, er dette synspunkter som også bør luftes på et krisemøte om vold og
trusler i skolen.
I våre dager er det heldigvis
ikke lenger slik at det å få møte statsråden var en sjelden sjanse for å bli
hørt. Det er flere måter Foreldreutvalget for grunnopplæringen kan komme til
orde på i denne saken. Men skal vi klare å gjøre skolen til et bedre sted å
lære og være, er et godt og tillitsfullt samarbeid med foreldrene helt
nødvendig for å lykkes. Når det først skal holdes et krisemøte, burde de derfor
hatt helt naturlig plass ved bordet.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.