Kommunene skal selv kontrollere forfalne skoler – mange setter godkjentstempel på alt

Barnas arbeidsmiljølov, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal sikre elever "helsemessig tilfredsstillende" forhold. Men kommunene har selv ansvaret for å følge opp at lovverket blir fulgt.

En rundspørring Utdanningsnytt har gjort blant de 20 største kommunene viser at svært få skoler mister godkjenningen på grunn av forfall og dårlig inneklima. I storkommuner som Lillestrøm, Asker, Bærum, Trondheim og Kristiansand er alle skoler godkjent.

Unntaket er Bergen kommune, hvor hele 24 skoler ikke har godkjenning. Mange av dem på grunn av forfallsproblematikk. Her hører det til unntaket at en skole er godkjent, hvis den er vurdert til å ha dårligste tilstandsgrad (tilstandsgrad 3).

I en rekke andre storkommuner er imidlertid alle skoler med tilstandsgrad 3 godkjent etter forskriften.

– Vi kan ikke leve videre med denne tilsynsordningen. Den fungerer ikke, og det er godt dokumentert gjennom lang tid, sier Tore Andersen, som leder Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB), en gruppe fagpersoner som har jobbet for bedre inneklima for barn i over 25 år.

– Lite oppfølging

Styreleder i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO), Kristin Tørum, sier det utvilsomt er ulik praksis mellom kommuner i hvordan forskriften følges opp.

– De som eier skoler og barnehager må bli bedre kjent med innholdet i forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sier hun.

NEMFO er et nasjonalt faglig nettverk for folk som jobber med miljørettet helsevern i kommunene. Til daglig jobber Tørum som helsekonsulent i Alta kommune.

Hun forteller at det ikke er første gang det har kommet kritikk av hvordan tilsynsordningen fungerer.

– Men det er lite oppfølging fra sentrale myndigheter overfor kommunene for å understreke at de har et krav om å følge regelverket. Det skjer lite overfor kommuner som ikke følger opp dette området, sier Tørum.

– Har plikt til å melde fra

Hun mener det er helt sentralt at eierne av skoler og barnehager vet at det er tydelige bestemmelser i lovverket som de plikter å følge opp.

Hun viser også til at det i forskriften er nedfelt en opplysningsplikt.

– Hvis en skole- eller barnehageleder eller eier avdekker forhold som kan ha negativ innvirkning på helsa til barna, har de plikt til å melde fra til den som har delegert myndighet innen miljørettet helsevern i kommunen. Gang på gang er det avdekket at dette ikke blir gjort, sier Tørum.

Les også: Helsetilsynet om kontroll av skolebygg:– Sikrer ikke barnas arbeidsmiljø

I de fleste av landets 20 største kommuner er det knapt skoler som ikke er godkjent etter forskriften. Det til tross for at kommunenes egne tilstandsrapporter viser betydelig skoleforfall på flere av de godkjente skolene. Bergen kommune er unntaket, hvor en rekke skoler har mistet godkjenningen på grunn av alvorlige mangler.

– Regelverket har en del runde formuleringer, og det legger opp til skjønnsmessige vurderinger fra de som forvalter det. Det har også få konsekvenser at en skole eller barnehage ikke har godkjenning, sier Tørum.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Hun viser til at det ikke ligger noen krav i forskriften om at en skole eller barnehage som en gang i tiden har fått en godkjenning, må godkjennes på ny etter et visst antall år. En godkjenning vil ha lite verdi hvis det er 20 år siden den ble gitt, og det aldri er ført tilsyn etterpå.

– Det blir fort mye oppmerksomhet om selve godkjenningen, men det viktigste er at det føres tilsyn regelmessig. Slik at man vet om det er avvik som ikke er rettet opp. Det er viktig at en godkjenning ikke blir en hvilepute, men følges opp, sier Tørum.

Hun mener også det burde være konkrete krav i Plan- og bygningsloven om godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er det ikke i dag.

Les også: Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

– Må være bevisst rollen

Kritikere av tilsynsordningen peker på at kommunen sitter på begge sider av bordet. De drifter og eier bygningene, samtidig som de selv skal sørge for at det føres tilsyn med at byggene er i orden.

Et tilsyn som finner avvik, vil oftest medføre store kostnader for kommunen fordi de må utbedre. Denne dobbeltrollen ble også problematisert av Helsetilsynet da de i 2019 fant at de fleste kommunene ikke fulgte opp forskriften slik de skal.

– Dette er en problematikk som ofte trekkes fram, men vi har tilsvarende kommunale tilsynsordninger også på andre områder, som for eksempel barnehager, brannmyndighet og bygningsmyndighet. Dette handler om å være bevisst rollen man har, og hvor ansvaret blir lagt i kommunen. Man må sikre at ikke samme leder har både eieransvar og tilsyns- og godkjenningsansvar, sier Tørum.

– Opplever de som jobber med miljørettet helsevern at de har nok ressurser til å gjøre jobben?

– En del kommuner følger godt opp og har flere ansatte som jobber med det. I andre kommuner glemmer de nok litt at dette regelverket finnes. Det er mange kommuner som ikke har satt av egne ansatte til å jobbe med miljørettet helsevern, mens andre har flyttet det inn i interkommunale samarbeid eller vertskommunemodeller, sier Tørum.

Les også: Han fikk stengt deler av sin egen skole

Ny forskrift til sommeren

Ifølge regjeringen er en revidert Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler rett rundt hjørnet. Da skal også Helsedirektoratet komme med en oppdatert veileder til forskriften. Planen er at den nye forskriften skal gjelde fra juli 2023.

– Det aller viktigste er at kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler blir fulgt, slik at barn sikres et miljø etter formålsparagrafen i forskriften. Altså et miljø som fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade, sier Tørum.