I noen land, som Tyrkia og Iran, kan lærere miste jobbene hvis de er kritiske til utdanningssystemet eller engasjerer seg i politikk som avslører diskriminering og undertrykkelse av befolkningen.

Illustrasjon: Tone Lileng

Kampen til lærere og elever i andre land er også vår kamp

Debatt: Bedre vilkår for oss lærere i Norge er viktig, men solidaritet og demokratiseringsarbeid i andre land burde også prioriteres.

Sairan Marofi Lærer og masterstudent ved Høgskolen i Innlandet.

Publisert 09.11.2023 - 13:28 Sist oppdatert 23.11.2023 - 10:43

Solidaritetsarbeid blant lærere på tvers av landegrenser anses som viktig for mange, spesielt for lærere i ikke-demokratiske land. De fleste som velger læreryrket, velger det av andre grunner enn som inntektskilde, for lærerlønna er ikke noe å skryte av i de aller fleste land. Våre roller og vårt samfunnsoppdrag derimot, er noe jeg er aller mest stolt av. Det finnes en del lærere i andre land som risikerer jobbene sine fordi de tar samfunnsoppdraget som demokratiske borgere alvorlig.

Vi som kan organisere oss, stemme på forskjellige partier uten å bli arbeidsledige eller risikere straff, er privilegerte. Vi har våre organisasjoner i ryggen når vi får problemer på jobben, og vi har lover som beskytter oss, noe mange av oss tar for gitt.

Trakassering, forfølgelse og straff

I noen land, som Tyrkia og Iran, kan lærere miste jobben hvis de er kritiske til utdanningssystemet eller engasjerer seg i politikk som avslører diskriminering og undertrykkelse av befolkningen.

I 2016 mistet over 28162 lærere jobben i Tyrkia fordi de ses som en trussel, siden de blir ansett som kritikere av staten. De får heller ikke tillatelse til å undervise ved privatskoler. Lærere som jobber for å fremme opplæring på morsmålet sitt i Iran og Tyrkia, er mer utsatte. Mange morsmålsskoler legges ned, og lærerne opplever trakassering, forfølgelse og straff.

De to kurdiske lærerne Farzad Kamangar 1) 2) og Zara Mohammedi 3) i Iran er gode eksempler på dette. Kamangar ble tiltalt for «fiendskap mot Gud». Ifølge hans advokat fantes det ikke bevis i hverken avhørsprotokoller, arkiver, presentasjoner fra påtalemyndigheten eller dommerens beslutning om å støtte anklagen. «Jeg har sett null bevis mot Kamangar presentert. I løpet av mine førti år i advokatbransjen har jeg aldri vært vitne til en slik rettsforfølgelse», har advokaten uttalt.

Omtrent ti år senere ble Zara Mohammedi dømt til fem års fengsel for å ha undervist i kurdisk.

Grunnskolelæreren Hudai Morsumbul 4) i Kurdistan (Tyrkia) ble utvist fordi han oppfordret elevene til å snakke morsmålet sitt, og fordi han hadde fortalt elevene at den muslimske lederen Salahadin Ayubi var kurder. Det beviser at det tyrkiske utdanningssystemet driver med historierevisjonisme, der den kurdiske historien neglisjeres og fornektes.

En gave til Erdoğan; en dyster tid for lærere

Etter «kuppforsøket» 2016 i Tyrkia fikk presidenten Recep Tayyip Erdoğan frie tøyler til å undertrykke lærere, akademikere og journalister5) 6) for å utvide sin makt.

Etter «kuppforsøket» 2016 i Tyrkia fikk presidenten Recep Tayyip Erdoğan frie tøyler til å undertrykke lærere, akademikere og journalister 5) 6) for å utvide sin makt.

For de som sto opp mot urett som begås av regimet i Tyrkia, har det gitt store konsekvenser. Tyrkias undertrykkelse av kurdere har ført til store ringvirkninger for kurdiske barn langt utenfor landets grenser. Flere skoler er nå under bombeangrep i Rojava i Nord-Syria. I samme område har barn og unge allerede vært utsatt for krig og traumer under krigen mot IS og borgerkrigen.

I byen Amed, kjent som Diyarbakır, under valget våren 2023 møtte jeg mange lærere. De mente at dersom Erdoğan tapte valget, ville de kunne få stillingene sine tilbake. Slik gikk det dessverre ikke, og skjebnen til tusenvis av lærere er blitt fattigdom.

1. mai markeres stort i denne byen. En hører sosialistiske sanger og sanger om frigjøring og solidaritet overalt. Etter flere timers venting fikk vi lov til å marsjere til hovedarrangementet, ikke som én gruppe, bare i smågrupper. Slagord som «læreren er kilden til kunnskap, gi oss jobben tilbake», «kvinne, liv, frihet», «likestilling og likeverdighet er målet», «vårt språk er vår ære», ble ropt av lærere. Vi ble truet og filmet, av politi med tunge våpen. Noen av vi internasjonale og lokale deltakere ble ikke sluppet inn til markeringen. Blant dem var to unge kvinnelige lærere jeg ble kjent med. De hadde mistet jobbene sine og fått yrkesforbud. De forklarte at denne straffen virker kollektivt og har store innvirkninger på livene deres. De anslo også at det hindrer arbeidet med likestilling, siden de ikke lenger er økonomisk selvstendige. De påpekte også at dette har bidratt til at flere familier er blitt oppløst; å mangle inntekt i flere år har vært en stor påkjenning.

Morsmålsforbud

Regimet i Tyrkia med Erdoğan i spissen presser lærere som bruker sin stemme, til fattigdom og har gjort lærerjobben til noe risikabelt og farlig.

Grunnet assimileringspolitikken og marginalisering av Kurdistan har lærerne en enda viktigere funksjon: å motarbeide analfabetisme og å arbeide for en positiv utvikling i befolkningen. I mange landsbyer har lærerne gått i front for å overtale familier som har et patriarkalsk syn på kvinner til å sende jenter på skolen. Disse familiene frykter også at barna deres blir fremmedgjort i utdanningssystemet. De er redd for at noen som tar utdanning i Tyrkia vil ta avstand fra sin egen kultur, sitt språk og sin historie, i og med at tyrkisk kultur, historie og språk er det eneste som verdsettes.

Hver morgen synger barn i tyrkisk skole nasjonalsangen, der det heter «heldig er den som kaller seg tyrker». All undervisning og kommunikasjon er kun på tyrkisk. Hva gjør dette med dem som ikke er tyrkere?

Vi vet hvor viktig språk er for å lykkes i skolen. Forbud mot morsmålet vil ha ringvirkninger på identitetsdannelse hos individet, og hos folk. Utallige forskningsresultater viser hvor viktig morsmålet er for å lykkes i skolen.

Hva kan vi gjøre i Norge?

Det viktigste vi lærere og lærerorganisasjoner kan gjøre, er å avsløre og fordømme strukturell rasisme og diskriminering i skolesystemet i Tyrkia og Iran. Vi kan vise solidaritet med kurdiske lærere som har mistet jobbene sine og er erstattet med Erdoğan-vennlige eller tyrkiske lærere. Vi kan legge press på Tyrkia slik at lærerne får tilbake sine stillinger. Vi kan løfte fram morsmålslærere som Zara Mohammedi og hennes organisasjon (Nûjîn), som blir forfulgt og straffet grunnet arbeidet for kurdiske barns rettigheter til undervisning på morsmål. Vi kan samarbeide med menneskerettighetsorganisasjoner om å kjempe for kurdiske lærere og elever i Iran og Tyrkia.

Vi må ikke la totalitære stater få fri bane til å dømme lærere til døden eller fengsel uten konsekvenser.

Ja, høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for oss lærere i Norge er viktig, og vi må fortsette kampen på hjemmebane, men solidaritet og demokratiseringsarbeid i andre land burde også prioriteres. Vi må ikke la lærere tvinges til fattigdom i stillhet, vi må ikke la totalitære stater få fri bane til å dømme lærere til døden eller fengsel uten konsekvenser. Vi må absolutt ikke være tause og nøytrale i slike saker. Opplæring på morsmålet, ytringsfrihet, rett til arbeid og organisasjonsfrihet er blant de mest grunnleggende menneskerettigheter som alle uansett etnisitet burde ha rett til. Uavhengig av politiske og økonomiske interesser myndighetene våre har med undertrykkende regimer, kan vi heve stemmene våre mot urett og bidra til endringer i verden. Som Farzad Kamangar skrev i sitt siste brev smuglet ut av fengslet: «Er det mulig å være lærer der rettferd ikke finnes og la være å undervise i alfabetet av håp og likestilling?»

Kilder:

Kampen til lærere og elever i andre land er også vår kamp