Slik skal KI-milliarden brukes
Milliarden som regjeringen varslet om i september, skal brukes på mellom fire og seks sentre for kunstig intelligens.
Det skriver Khrono.
– Vi har vedtatt at vi i hovedsak skal innrette denne såkalte KI-milliarden i form av sentre for kunstig intelligens, sier styreleder i Forskningsrådet Gunnar Bovim.
Det er Forskningsrådet som utlyser 850 millioner kroner til mellom fire og seks sentre for kunstig intelligens som skal vare i fem år.
Bovim sier at noen miljøer er «gryteklare til å søke»
– Vi har erkjent er at det ikke er alle steder at man er klare til å ta på seg en så stor portefølje som et senter. Det er derfor vi har skrevet at sentrene kan ha ulik størrelse. Så det er for eksempel helt greit å ha et mindre senter med for eksempel en samfunnsvitenskapelig eller juridisk vinkling, sier han.
Regjeringen kunngjorde i september at de vil bruke 1 milliard kroner på forskning på kunstig intelligens de neste fem årene. Satsingen har tre hovedspor, og alle de tre sporene i oppdraget skal ivaretas i sentrene.
De tre hovedsporene:
- Utvikling av digital teknologi. Stikkord er kunstig intelligens, kvanteteknologi og digitale sikkerhet.
- Konsekvenser av kunstig intelligens. Sentrale temaer er demokrati, etikk, tillit, rettssikkerhet, økonomi, lovregulering, personvern, læring, kunst og kultur.
- Og næringslivet. Hvordan kunstig intelligens kan brukes for å utvikle nytt og eksisterende næringsliv.
De resterende 150 millionene kan f.eks. brukes på forskerskole, internasjonalt samarbeid og koordinering.
Forskningsrådet har ingen plan for hva som skal skje om fem år.
– Det må vi ta når den tiden kommer. Men det skjer veldig mye på fem år. Det viktige nå er at de kommer raskt i gang. Men jeg tror det er helt åpenbart for alle at KI-satsing må det bare satses mer og mer på framover. Det blir en stadig viktigere del av samfunnet og livene til folk, sier Bovim til Khrono.
