Det finnes gode tiltak for skoler med dårlig læringsmiljø og mobbing

I forrige uke kunne vi lese at mobbetallene øker. Det bekymrer meg, og mange deler den bekymringen. Økning i mobbetallene skjer på tross av myndighetenes satsing på å forebygge mobbing, men det finnes gode tiltak som tas for lite i bruk.

I den etterfølgende debatten har Elevorganisasjonens etterlyst tiltak for å sosialisere elevene og tiltak for å forbedre klassemiljøene. Kunnskapsminister Tonje Brenna har påpekt viktigheten av helhetlig arbeid og forebygging.

Forskningsbasert og virksom hjelp

Jeg vil hevde at det finnes hjelp for skoler og kommuner, som i liten grad benyttes. Antimobbe- og skolemiljøprogrammer, nærmere bestemt Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd og skolemodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS-modellen) bygger på anerkjente teSorier. Programmene bygger på forskning om hva som fremmer gode skolemiljøer, god mental helse og reduserer mobbing og atferdsproblemer. Hjelpen er testet ut og har vist seg virksom gjennom mange ulike studier, og ikke minst vist at det lar seg gjennomføre i norsk skole (se www.ungsinn.no). Dette tilbys uten kostnader for skolene.

Mange skoler klarer å møte utfordringene skolen står overfor og arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt læringsmiljø, men hva med skolene som ikke får til dette? Hvordan kan et antimobbe- og skolemiljøprogram hjelpe en skole med å utvikle et positivt læringsmiljø? Kanskje kan det sammenlignes med å få en personlig trener om man ønsker å komme i form? Mange vet nok hva som må til for å komme i form, men det kan være vanskelig å starte, holde motet oppe underveis og utføre treningen med god kvalitet. Det er ingen snarvei til god form, like lite som det finnes noen snarvei til godt læringsmiljø og mindre mobbing. Å utvikle gode læringsmiljø og stoppe mobbing er viktig, komplekst og omfattende arbeid.

Langsiktig innsats

De fleste prosjekter i skolen varer i høyden to år. Antimobbe- eller skolemiljøprogrammene er en motvekt til disse. Skolene som benytter seg av et slikt program får støtte til å organisere et forebyggende læringsmiljøarbeid, opplæring og oppfølging så lenge skolen ønsker det. Gratis PT livet ut om du vil! Hva innebærer det? Skolene følges opp over år av utdannede veiledere ansatt i kommunen, som igjen veiledes av kompetansemiljøer som Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest). I skolene vektlegges det å bygge nødvendige systemer for å muliggjøre endring som ledelse, møtestrukturer, felles kultur med mer.

I PALS-modellen fremheves for eksempel at verdier omsettes til konkrete positive forventninger til sosialt samspill, slik Elevorganisasjonen etterlyser. Det holder ikke bare å snakke om og reflektere rundt verdier og forventninger, sosiale ferdigheter må øves på. Alle ansatte og elever medvirker i det som kalles en skoleomfattende innsats. Ord som ansvar, respekt, trygghet og omsorg gis konkret innhold, og det samme gjelder også ord som nulltoleranse for krenkelser. Resultatet kan bli et læringsmiljø med tydelige forventninger, trygghet og grenser.

Les også: Elever som mobber

I læringsmiljøer preget av negativt samspill mellom elevene er det lett å fokusere ensidig på grensesetting og negative sanksjoner, mens de positive forventningene hjelper de ansatte til å «få øye på» elevenes positive samspill. Endring må skje gjennom medvirkning fra elever og foreldre. I tillegg inneholder programmene komponenter som å bygge gode relasjoner, klasseledelse, skole-hjem samarbeid, aktivt tilsyn og veiledning sammen med kartlegging og forståelse for mobbingens psykologi. Arbeidet med disse programmene er nettopp det kunnskapsministeren etterlyser, nemlig et helhetlig og forebyggende arbeid.

Løses alle problemer ved å ta i bruk i programmer?

Kritikere har pekt på at antimobbe- og læringsmiljøprogrammer kan bli en sovepute for å opprettholde et godt læringsmiljø. Enkelte hevder at lærerens autonomi blir truet av «ensretting» av pedagogisk praksis, mens andre mener at det ikke tas nødvendig hensyn til konteksten programmene skal virke i.

Denne kritikken har bidratt til styrking av kvaliteten både innføringen av og innholdet i programmene ved at man i større grad klarer å unngå å gå i disse nevnte «fellene». Lokale forhold vektlegges alltid ved innføring, og det er de ansatte selv som beslutter skolens tiltak. Samtidig har forskningen vist oss at programmer som ikke innføres med den tiltenkte kvaliteten som regel heller ikke vil ha den tiltenkte virkningen.

Mange trenger ikke en personlig trener for å komme i form, men for andre kan det være avgjørende og ikke minst for å opprettholde formen over tid. Elevundersøkelsen viser at det er skoler som har utfordringer med å få til en systematisk innsats for godt skolemiljø. Antimobbe- og læringsmiljøprogrammene bør få en mer sentral plass i utdanningsmyndighetenes tilbud til skoler som trenger å utvikle læringsmiljøet.

Like lite som en personlige treneren er en garanti for god form, er programmer en garanti for at «alt blir bra», men forskningen har vist at antimobbe- og skolemiljøprogrammene kan bidra til godt læringsmiljø og gi elevene den sosialiseringen som blant annet Elevorganisasjonen etterlyser.