Mangel på og import av akademikere

Khrono rapporterer 6.2. om nedgang i søkningen til historie og engelsk; i et innlegg dagen før skriver universitetsrektorene Stølen og Borg samt NHO-direktør Almlid om behovet for teknologer og realister, herunder realfagslærere; 1.2. omtales nedgang i søkning til norskfaget. Jeg mener å ha registrert bekymring for fransk og tysk, og vi mangler blant annet sykepleiere og lærere.

Mot denne bakgrunnen har jeg sett på søkningen til høyere utdanning de to siste årene, slik den fremstilles i de såkalte faktanotatene fra Samordna opptak.

Av de fagområder som økte i 2021, var jus i en særstilling, med en økning på 37,4 prosent. Fem fag-grupper økte med mer enn den generelle økningen, som var på 2,2 prosent: Øk.adm, mediefag, landbruk, språk og teknologiske fag økte med fra 8 til 4 prosent.

I 2022 var det en generell nedgang i søkningen på 12,4 prosent. Tre faggrupper sank bare med 3-6 prosent: Øk.adm, teknologiske fag og informasjonsteknologi. Fem fag-grupper sank med 10-11 prosent, altså litt mindre enn den generelle nedgangen: Idrett, estetiske fag, realfag, lærerutdanninger og landbruk. Jus hadde da en nedgang på 16 prosent og dermed tapte terreng.

To faggrupper har altså hatt relativ fremgang i begge årene: Øk.adm og teknologiske fag; dessuten landbruk, som imidlertid bare har 600 studieplasser.

Med referanse til bekymringsmeldingene synes det som situasjonen ganske god hva angår ingeniører, selv om det selvfølgelig er mulig at forbedringen skjer med utgangspunkt i et for lavt nivå. At økonomisk-administrative fag tiltrekker seg mange, kanskje for mange, mener jeg har vært en langvarig tendens. Jeg ville anta at NHOs Almlid kan gjøre noe innen privat sektor, ved å dempe lønnsveksten for økonomer, og øke den for ingeniører og sivilingeniører.

Det har lenge vært en bekymring at for få velger yrkesfaglige studieretninger på videregående. Dette har bedret seg noe, men jeg tror ikke det foreligger noe sterkt ønske om at flere skal studere og slik svekke rekrutteringen til yrkesfagene. Så problemene må primært løses ved at studentene fordeler seg på en mer gunstig måte mellom fagene – først og fremst at færre studerer øk.adm.

De oppgitte tallene er for såkalte førstevalgsøkere. Jeg har ikke oversikt over det faktiske frammøtet til studier, bortsett fra lærerutdanning, hvor det ifølge Khrono (29.9.) i år sank til ca. 75 prosent, etter å ha ligget på drøye 90 i mange år.

I den store sammenhengen kommer en gruppe lærere, nemlig småskolelærere, i en særstilling. Vi kan nemlig importere yrkesutøvere i nesten alle grupper som er nevnt ovenfor, inklusive sykepleiere, samt realfagslærere og fremmedspråklærere på høyere klassetrinn.

Les også: Lærerne har fått mindre enn frontfagsrammen gang på gang

De lærere som har ansvaret for den første lese- og skriveopplæringen kan vi imidlertid ikke importere, med mulig forbehold for svensker som behersker svorsk. Men de mangler lærere i Sverige.. Det gjør de i Danmark også, og danskene snakker dessuten for utydelig til at man kan slippe dem løs på førsteklassinger.

Dette poenget, at småskolelærere vel er den eneste gruppen som ikke kan importeres, kan kanskje brukes som et argument for at industriens frontfagmodell ikke kan styre all lønnsfastsettelse. Hvis NHO likevel må justere forholdet mellom økonomer og ingeniører, kan de kanskje bringes til å innse at det største problemet neppe er realfagslærere, som Almlid og universitetsrektorene bekymrer seg for, men småskolelærere. De er tilnærmelsesvis uerstattelige!