Utdanningsforbundet skeptisk til ny skoledebatt:
– Politikerne må lytte mer og krangle mindre
Symbolpolitikk preger skoledebatten, mener leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet. Han ber politikerne om å lytte mer og krangle mindre.
– Vi trenger ro til å jobbe stødig med de tingene som virker. Hvis politikerne går inn i en skyttergravsdiskusjon, så vil de ikke gjøre skolen bedre, sier Røsvoll til NTB.
Denne uken har Høyre og Arbeiderpartiet barket sammen i en ny debatt om skolepolitikk.
Høyre-leder Erna Solberg beskylder regjeringen for å bygge ned skolen bit for bit, mens kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de nå rydder opp i problemer som delvis har oppstått i Solbergs regjeringsperiode.
Røsvoll mener han har hørt mye av det samme før, uten at det har gitt resultater.
– Hvis man skal gjøre skolen bedre, må man legge bort tiltak som ikke er forankret hos lærere, skoleledere og i skoleforskning. Man må i mye større grad lytte til hva som faktisk vil fungere. Der har politikerne vært altfor dårlige, sier han.
– Symbolpolitikk
Han kommer med et eksempel på det han mener er et unødvendig tiltak:
– Høyre-leder Erna Solberg vil ha kartleggingsprøver i første og andre klasse. Dette er noe lærere advarer imot. Det kan faktisk virke mot sin hensikt og i verste fall kan det påføre små barn press og nærmest et nederlag før de er kommet i gang med skolen, sier han.
Videre nevner han regjeringens mobilforbud som noe som kan minne om symbolpolitikk.
– Det er innført, og det er greit. Men det er ikke det som kommer til å løse de store utfordringene vi har i skolen, mener Røsvoll.
Nå vil han heller at politikerne styrker finansieringen til skolene.
– Vi hører om lærere og rektorer som sier opp jobben fordi de ikke klarer å gi det opplæringstilbudet elevene har krav på. Rektorer forteller at de må bryte opplæringsloven. Vi trenger politikere som tar tak i de virkelige utfordringene, sier han.
– Et felles ansvar
Utdanningsforbundet ønsker seg flere ansatte i skolen og mindre klassestørrelser, sånn at det blir lettere å gi god oppfølging til alle elevene.
– Vi trenger flere lærere. Det er også behov for miljøarbeidere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper i skolen. Det er mange elever som sliter med andre utfordringer enn det som skjer i klasserommet med læring, og da trenger vi kompetanse på flere områder, sier han.
Røsvoll mener at ansvaret for de sviktende resultatene i skolen ligger hos politikerne på begge sider.
– Jeg vil oppfordre til å lytte til sektoren i mye større grad enn jeg opplever an man gjør. Debatten har for lenge vært preget av ideologisk motiverte enkelttiltak.
(©NTB)
Flere saker fra NTB
-
15-åring dømt for vold og trusler – må betale 85.000 kroner
En 15-åring er dømt til ungdomsstraff for flere voldsepisoder og trusler, blant mot en rektor i Oslo. Han må også betale erstatning til to ofre.
-
Syrias nye utdanningsminister: Jenter skal få gå på skolen
Syrias nye utdanningsminister Nazir Mohammed al-Qadri lover at jenter fortsatt skal få lov til å gå på skole i landet.
-
Skoleskytter i Wisconsin kommuniserte med mann som planla eget angrep
Jenta som skjøt og drepte to på en skole i Wisconsin mandag, var i kontakt med en mann i California som planla et eget angrep, ifølge amerikanske myndigheter.
-
Regjeringen gir 40 millioner kroner til nye studieplasser
Landets fagskoler får over 40 millioner kroner fra regjeringen. Midlene skal dekke 1000 nye studieplasser fra 2025.
-
Lærere i Innlandet frykter for jobben
Mange lærere i Innlandet frykter at de står uten jobb fra neste høst. Årsaken er de omdiskuterte nedleggelsene av seks videregående skoler og skolesteder.