Venstre-Guri takker Brit for mastergraden

– Da jeg begynte ved universitetet, hadde jeg ikke trodd jeg skulle skrive en masteroppgave noen gang. Jeg kom ikke fra en bakgrunn der det var vanlig med høyere utdanning, forteller Venstres leder Guri Melby.

17 år etter at Melby likevel tok en mastergrad i nordisk språk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), treffer hun sin tidligere professor og veileder til lunsj i strøket Bakklandet i Trondheim. Den profilerte politikeren og den tidligere kunnskapsministeren er ikke i tvil om hva mastergraden har betydd for henne. 

– Den har gitt meg en selvtillit i voksenlivet og har stor overføringsverdi til det jeg jobber med i dag som politiker, ikke minst til å systematisere og ta imot informasjon, sier Melby. 

Allerede i den første forelesningen med Brit Mæhlum på universitetet møtte Melby de egenskapene som hun mener kjennetegner en god lærer.

Studenten: Guri Melby (43)

2007: Mastergrad i nordisk språk og praktisk-pedagogisk utdanning (lektor), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

2018 –: Stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for Venstre

2020-21: Kunnskapsminister

2020 –: Partileder for Venstre

– Et faglig engasjement og evnen til å se den enkelte. Det er viktige egenskaper, enten du underviser i 1. klasse i grunnskolen eller på universitetet, sier hun.

En av Mæhlums forelesninger i sosiolingvistikk kommer Guri Melby aldri til å glemme:

– Den ble like mye til av studentenes spørsmål og svar som av Mæhlums forelesning.

– Ja, mine forelesninger var nok velsignet fri for Powerpoint, konstaterer Mæhlum blidt og utdyper:

– Jeg forberedte meg godt, men var samtidig åpen for innspill fra studentene. Slik ble forelesningen ofte til mens den foregikk. Jeg var nok utradisjonell da og ville trolig vært enda mer utradisjonell nå, erkjenner Mæhlum:

– Det hendte jo jeg møtte på holdninger som «hvor langt skal man tøye norskfaget?» 

– Du bygde videre på det vi studentene var opptatt av med en åpen tilnærming. Du var nysgjerrig og åpen for at det vi kom med, var interessant, påpeker Melby.

Favorittlæreren: Brit Mæhlum (67)

 1984: Hovedfag i nordisk språk, Universitetet i Oslo

 1991: Dr.philos., Universitetet i Tromsø

1995-2022: Professor i nordisk språkvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 

– Jeg drev vel nærmest en anarkistisk tavlebruk og var sikkert ikke like strukturert som mange andre forelesere. Det er vel ikke sikkert jeg oppfylte alle pedagogiske krav, erkjenner Mæhlum tørt.

For Melby ble forelesningene videre med Mæhlum et vendepunkt. Ikke minst handlet det om den selvtilliten som vokste i løpet av mellomfagsløpet på sosiolingvistikk.

– Brit tok med flere av oss studentene på konferanser der vi fikk holde foredrag om hva vi jobbet med i studiet vårt. Det ble veldig motiverende å få delta i akademiske sammenhenger der vi møtte forskere som syntes det vi jobbet med var interessant. Det handlet ikke bare om at vi utdannet oss selv, men at det vi gjorde hadde en større interesse, forteller Melby.

Kom ikke fra «de store hagers selvtillit»

Slik vokste også Guri Melbys motivasjon for å ta en mastergrad. Det var ikke en del av den opprinnelige planen.

– Da jeg begynte på universitetet, hadde jeg bare tenkt å ta noen fag og få meg en jobb. Jeg gikk sammen med studenter som var barn av prester og professorer. Jeg kom ikke «fra de store hagers selvtillit». Jeg ventet nok heller på å «bli avslørt».

– Ja, dette impostersyndromet, ja, kommenterer Mæhlum det som på norsk beskrives som «bedragersyndromet».

– Jeg hadde ingen anelse om at Guri led av dette, men det er ganske så velkjent – og ikke minst blant flinke jenter.

– Men det ristet jeg av meg da jeg traff deg. Jeg bygde gradvis opp en selvtillit om at jeg hadde noe å komme med, forteller Melby.

Hun hadde kvaler da det ble tid for å velge en problemstilling til oppgaven.

– Jeg hadde ikke lyst til å reise til hjembygda mi for å gjøre en oppgave om hvordan dialekten der hadde forandret seg gjennom de siste 30 år, sier Melby.

Masteroppgave om tull med dialekter Med Brit Mæhlum som veileder kom de frem til den originale ideen om å se på dialektbruken i humorprogrammet «Team Antonsen», vist av NRK i 2004. Der ble nordnorsk og trøndersk ofte brukt. Melbys masteroppgave i nordisk fikk tittelen «Dialekt og parykk». 

– Den handler om hvordan dialekter kan brukes som humoristiske virkemidler, og hva det sier om dialekters status i samfunnet vårt. Hypotesen var at siden dette er morsomt, må det være basert på noen holdninger og stereotypier til dialekter som eksisterer i samfunnet fra før, forteller Melby.

– Den løypa var ikke veldig oppgått for snart 20 år siden, konstaterer Mæhlum megetsigende og fortsetter: – Det var heller ikke mange relevante teorier å støtte seg til. Jeg måtte bare oppfordre Guri til å finne frem i den faglige jungelen og se hva hun kunne finne i humorteori og medieteori. Mange veiledere ville kanskje ha oppfordret studentene til å følge den brede – og sikre – landevei. Guri ble nå sendt ut på et mye smalere, og på sett og vis usikkert spor.

– Denne oppgaven ble så betydningsfull for meg og mitt politiske engasjement også, fordi den ser på samfunnsdimensjonen ved språket i samfunnet, sier Melby: 

– Ulike dialekter har ulik status, og dermed vil også personer med ulike dialekter bli vurdert forskjellig. Selv om vi i Norge har høy toleranse for bruk av dialekter, og du fint kan snakke dialekt, enten det er fra Stortingets talerstol, som bedriftsleder eller på TV, kan det ha konsekvenser for hva folk tenker om deg at du bruker nettopp den dialekten.

Ingen fasit på en god lærer

– Når tenker du på Brit i dag?

– Når jeg tenker på det som jeg brenner mest for i skolepolitikken: At vi må ha en reell tillit til lærerne. Brit hadde en annen tilnærming enn andre forelesere vi hadde. Men det må ikke være hvor strømlinjeformet du er, som definerer deg som lærer. Det er ingen fasit for dette, og det må være grenser for hvor langt inn vi skal gå i lærernes sfære. Det gjelder lekser, skjermbruk og undervisning. Det som er viktig, er lærernes engasjement fordi det smitter over på elevene, sier Melby.

– Jeg så i Guri en flink student som jeg hadde lyst til å utfordre på en utradisjonell måte fordi jeg så at hun hadde potensial til å gå i denne smalere og uoppgitte løypa.

Et nytt funn blir også gjort mellom den tidligere studenten og professoren denne høst-dagen i Trondheim:

– Jeg visste ikke at Guri ikke hadde hatt den selvtilliten. Det var hyggelig å høre at min tilnærming hadde utløst dette i henne.