Framsnakking er ikke nok
Kommentar: De fallende søkertallene til lærerutdanningene er en trussel mot både utdanningssektoren og velferdssamfunnet. For å snu denne trenden holder det ikke bare å snakke og tenke positivt.
Publisert
Sist oppdatert
Det var tunge talls tale, det statsråd Ola Borten Moe (Sp) la fram på NTNU i Trondheim mandag. Samla sett har lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene en nedgang i søkertallene på 21,7 prosent fra i fjor. Og det skjer etter flere år med nedgang. Ved barnehagelærerutdanningene og grunnskolelærer på 5.–10. trinn ligger det an til å bli flere ledige plasser enn det er søkere.
Hvordan er vi kommet dit? Læreryrket er jo i bunn og grunn
det viktigste i verden. Bringe videre kunnskap, kultur og sivilisasjon til
kommende generasjoner. Legge til rette for læring som senere skal danne
grunnlaget for økt forståelse, utvikling og verdiskaping. Ha muligheten til å
spille en avgjørende positiv rolle i et ungt menneskes liv.
Dette er en del av virkeligheten for lærere og barnehagelærere. Men ikke bare det. Det er også opplevelsen av å være på etterskudd med alt som skal gjøres. Det er å balansere mellom forventningene til foreldre, ledelse og samfunnet ellers. Det er opplevelsen av maktesløshet overfor et lovverk der elevenes definisjon av krenkelse er blitt et trumfkort. Og det er en arbeidsgiver som gang på gang viser at lærerne ikke er verdt å prioritere lønnsmessig, og at det heller ikke er så nøye med om de har lærerutdanning eller ikke.
Ordenes makt
Ministeren for forskning og høyere utdanning hadde foreløpig vage svar på hva som kan gjøres for å komme ut av den nedadgående søkerspiralen. Ola Borten Moe tok til orde for en debatt om hva som kan gjøres for å heve læreryrkenes status, der alle involverte parter skal få delta. Det er en mulighet lærerne bør gripe. Men ellers mente han å vite at folk tror lærerne tjener dårligere enn de faktisk gjør, uten å begrunne dette nærmere. Og, ikke minst, han retta en pekefinger mot «måten man omtaler læreryrket på».
Det skal sies at på noen av Facebook-sidene der lærere deler erfaringer og synspunkter, er det iblant beskrivelser av lærergjerningen som kan gi assosiasjoner til både tvangsarbeid og straffedom. Og det er åpenbart at en del av kommentarene der neppe egner seg som sitater i en rekrutteringskampanje for læreryrket. At de til og med kan bidra til å skremme ungdommer bort fra å ta lærerutdanning, er det ingen tvil om.
Tidligere i år fikk partikollega og justisminister Emilie Enger Mehl rettmessig tyn for å advare mot å kritisere politiet fordi det kan «svekke tilliten». På samme måte bør Ola Borten Moe være forsiktig med å framstille måten læreryrket snakkes om som hovedproblemet for rekrutteringen til læreryrket. Krav om «framsnakking» kan fort hindre at reelle problemer kommer fram i lyset. Og det vi først og fremst trenger nå, er en ærlig debatt om hva det er ved lærerutdanningen og læreryrket som får ungdommen til å holde seg unna.
Hvor skoen trykker mest, er vanskelig å si noe sikkert om. Lærerutdanningen har helt klart et betydelig forbedringspotensial, blant anna når det gjelder praksisopplæringa. Likevel er det grunn til å tro at det som først og fremst virker lite fristende, er det som venter etter endt utdanning.
Arbeidsgivers ansvar
Hva som gjør arbeidsplasser attraktive, kan ha mange ulike og sammensatte årsaker. Men et betydelig ansvar, særlig når det gjelder å sikre gode nok lønns- og arbeidsvilkår, hviler på arbeidsgiver. Arbeidsgiverne for de aller fleste lærere og barnehagelærere er kommuner og fylker. De fallende søkertallene kan sees på som et tegn på at de ikke har lyktes.
Ifølge tallene fra Teknisk beregningsutvalg har lærerne hatt en svakere lønnsutvikling enn andre grupper kommuneansatte siden 2016. Forrige års tariffoppgjør endte med at lærere kom betydelig dårligere ut enn store deler av privat sektor. Ved opptakten til tariffoppgjøret i fjor argumenterte arbeidsgiverorganisasjonen KS for at det må være opp til arbeidsgiverne selv å definere hvem som er lærer, ikke den ansattes utdannelse.
Når Ola Borten Moe etterlyser en debatt om hvordan lærernes status kan heves for å øke søkertallene, er det nettopp slikt som trekker i motsatt retning. Torsdag starter lønnsoppgjøret for lærere og barnehagelærere. Da har KS en mulighet til å gi et bidrag til arbeidet med å få flere ungdommer til å føre læreryrkets stolte tradisjoner videre.
